Viktigere enn noen gang

Dag_Rune_Olsen_smlDet finnes ingen kunnskap som ikke er verdifull, sa den britiske politikeren og filosofen Edmund Burke. Det kan sikkert diskuteres lenge og vel om dette faktisk stemmer. Jeg er derimot helt sikker pĂ„ en ting: Kunnskap former samfunn – og aldri har det vĂŠrt viktigere.

Debatten om alternative fakta og falske nyheter har rast det siste Ă„ret. Dette er ikke et fenomen som bare preget den amerikanske presidentvalgkampen – fenomenet er verdensomspennende – det har ogsĂ„ nĂ„dd Norge. Faktisk har det gĂ„tt sĂ„ langt at Oxford Dictionary kĂ„ret «Post-truth» – altsĂ„ «post-fakta» – til Ă„rets nyord i 2016. Den amerikanske presidenten beskylte pressen for Ă„ kolportere usannheter i sin siste pressekonferanse. Er han alene om Ă„ mene at pressen om Ă„ mene at pressen ikke nĂždvendigvis bidrar til den opplyste og debatt ? Neppe. MedieundersĂžkelsen 2016 viser at andelen som har «mindre» eller «ingen tiltro» til mediene er pĂ„ 20 % – og andelen er Ăžkende. Blant lĂŠrere er andelen med hĂžy tiltro til mediene lavere enn gjennomsnittet i befolkningen. Folk er altsĂ„ i ferd med Ă„ miste tiltroen til det som tradisjonelt har vĂŠrt sikre og troverdige kilder til informasjon.

PĂ„ Facebook, Twitter og andre kanaler pĂ„ internettet florerer «falske nyheter» – nyheter som har som mĂ„l Ă„ pĂ„virke gjennom feilaktige informasjon. Dette er etter hvert blitt et stort problem og selskaper og myndigheter bruker store ressurser pĂ„ Ă„ bekjempe utviklingen, senest ut er NATO som frykter at falske nyheter kan virke destabiliserende og som Ăžnsker et tett samarbeid med EU. Denne utviklingen kan skremme hvem som helst – ikke minst en rektor ved et universitet – samfunnets fremste skaper og formidler av kunnskap. Et postfaktuelt samfunn kan vanskelig leses som noe annet enn et angrep pĂ„ vĂ„r kjernevirksomhet og vĂ„rt verdigrunnlag. SĂ„ er tiden inne for Ă„ pakke sammen? Tvert imot. Det er viktigere enn noen gang at vi nĂ„ stĂ„r opp for de akademiske idealene.

Universiteter har derfor aldri vÊrt viktigere enn i en tid som denne. I tillegg til Ä bidra med utdanning, forskning, innovasjon og formidling har universitetene tradisjonelt hatt en samfunnskorrigerende rolle. Universiteter mÄ bidra med fri og uavhengig forskning som kan fungere som korrektiv og som utfordrer etablerte sannheter og verdensbilder.

NĂ„r kunnskap er under angrep kreves det ogsĂ„ at akademia stĂ„r opp for hverandre og for kolleger i andre land. I fjor sommer sendte jeg – og Ă„tte andre rektorer – en oppfordring til Statsminister Erna Solberg og Utenriksminister BĂžrge Brende om Ă„ gjĂžre det klart for hennes statsministerkollega i Tyrkia at anslaget mot den akademiske friheten i landet er uakseptabel. Universitets- og hĂžyskolerĂ„det, med stĂžtte fra rektorene, har ogsĂ„ markert mostand mot Donald Trump sin «executive order» om et innreiseforbud for personer fra enkelte land. Forbudet har en rekke – forhĂ„pentligvis utilsiktede – problematiske konsekvenser, blant annet at det gjĂžr det umulig for forskere, studenter og annet vitenskapelige personale Ă„ reise inn i verdens fremste forsknings- og utdanningsland. Forbudet har ogsĂ„ fĂ„tt konsekvenser for en forskergruppe ved UiB, med to medlemmer fra Sudan, som hadde planlagt et besĂžk til USA.

I 2015 vedtok UiB en strategi der visjonen er «Kunnskap som former samfunnet». Den siste tids utvikling har vist at nettopp den visjonen er viktigere enn noen gang!

Jeg tror det er fĂ„ steder i Norge som egner seg bedre til Ă„ diskutere hva som stĂ„r pĂ„ spill for samfunnet, mediene og universitetene, enn her i Universitetsaulaen. Aulaen ligger i gamle Bergen Museum – et bygg men ogsĂ„ «et opplysningsprosjekt» som grunnleggeren Wilhelm Frimann Koren Christie selv kalte det. Christie har betydd mye for UiB og stĂ„r stolt plassert pĂ„ sokkel utenfor! Jeg hĂ„per – og tror – at vi som universitet kan bety mye for samfunnet i tiden som kommer. Slik kan vi fylle vĂ„rt samfunnsoppdrag – og slik kan vi gjĂžre Christie og andre som har gĂ„tt foran stolte!

Det tror jeg trengs mer enn noen gang!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Denne talen ble holdt under Äpningen av Forskning, nyheter, sannhet og lÞgn. Hva stÄr pÄ spill?, den syvende debatten i serien om de syv samfunnsutfordringene, som er et samarbeid mellom Bergens Tidende og Universitetet i Bergen.

18. februar 2017

– Vi er allerede godt i gang

Oddrun_Samdal_sml«Gjennom forskning og utdanning har universiteter og hÞyskoler sÊrlige forutsetninger for Ä mÞte samfunnsutfordringene. Studentene har en viktig rolle i Ä utvikle samfunnet videre».

Disse ordenene innleder fĂžrste del av Meld. St. – Kultur for kvalitet i hĂžyere utdanning, som kunnskapsminister TorbjĂžrn RĂže Isaksen la frem 27.01. Til tross for at dette er en stortingsmelding der nye ting blir presentert, er likevel det meste av innholdet i meldingen godt kjent for sektoren. Det er en god ting, da det sikrer forankring og motivasjon for oppfĂžlging.

At vÄre innspill er ivaretatt vitner om riktig kurs
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er vi glade for at vi kjenner igjen mange av innspillene som vi sendte inn i vÄrt innspill til Kunnskapsdepartementet vÄren 2016. Dette er en annerkjennelse av det arbeidet rundt kvalitet som vi allerede har iverksatt, og det forteller dermed at vi er pÄ rett vei. NÄr det er sagt, vet vi at det fremdeles er mye arbeid som mÄ gjÞres, noe blant annet tilbakemeldingene fra studentene gjennom Studiebarometeret viser. Derfor er det bra at denne meldingen nÄ skisserer tydelige forventninger og tiltak for det videre arbeidet. For som departementet selv skriver i forordet til meldingen «Kvalitet i hÞyere utdanning oppstÄr ikke gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringen. Det er universitetene og hÞyskolene som mÄ ta det stÞrste ansvaret».

Hva sier meldingen?
Som tittelen pÄ meldingen ogsÄ indikerer, er det arbeidet med Ä utvikle kvalitetskultur som er gjennomgangsmelodien i denne meldingen. Meritteringssystem for undervisning, fagfellevurdering av studieprogrammer, studieprogramportal og en nasjonal konkurransearena for utdanning er noe av det som foreslÄes. Det legges altsÄ opp til at man skal bruke kjente virkemidler, fra forskningen, inn i arbeidet med utdanning. MÄlet med disse grepene er Ä heve statusen til utdanning, slik at denne fÄr samme status som forskning.

Nylig arrangerte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) et debattmÞte om den nye stortingsmeldingen. OppmÞtet vitner om at denne meldingen virkelig blir tatt pÄ alvor av sektoren. Differensiering vs. elitisme, kontinuerlig utvikling av studieprogrammene, internasjonalisering og kvalitetsbegrepet var noe av det panelet og tilhÞrerne var opptatt av. Dette er nok ogsÄ noe av det som vil bli debattert i det videre arbeidet, bÄde ved UiB og i resten av UH-sektoren i tiden fremover.

Videre arbeid med stortingsmeldingen
I den nye meldingen er man tydelig pÄ at styret og ledelsen ved de ulike institusjonene har det overordnede ansvaret, ogsÄ for kvalitetsarbeidet. Ved UiB vil vi nÄ rigge en prosess rundt stortingsmeldingen der vi involverer studenter og ansatte i hele organisasjonen, fra universitetsstyret til instituttene. PÄ denne mÄten fÄr vi gode diskusjoner rundt de tiltak og forslag som ligger i meldingen, samtidig som vi forankrer og konkretiserer vÄrt videre kvalitetsarbeid.

Det understrekes i meldingen at kvalitet ikke oppstÄr etter vedtak i Stortinget eller regjeringen, men at institusjonene mÄ ta det stÞrste ansvaret. Kvalitet i utdanningene er styrets ansvar, men oppstÄr ikke etter vedtak i styret, den utvikles i fagmiljÞene og kommer til uttrykk i mÞte mellom underviser og studenter!

Jeg ser frem til konferansen om stortingsmeldingen, som arrangeres ved Universitetet i Agder (UiA) i morgen, og til Ă„ bidra aktivt i viktige diskusjoner!

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

9. februar 2017

Hþy vitenskapelig kvalitet skal vére fþrende – det er bra!

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken la ekspertgruppen som har arbeidet med omrÄdegjennomgangen av Norges forskningsrÄd (NFR) frem sin rapport. Gruppen kommer med en rekke analyser og anbefalinger, noen mer konkrete enn andre.

Ekspertgruppen ble nedsatt sommeren 2016 og er en direkte oppfÞlging av Produktivitetskommisjonens pÄpekninger omkring tilstanden i norsk forskningsfinansierning. Gruppen har vÊrt ledet av Siri Hatlen, styreleder blant annet ved NMBU og for TeknologirÄdet. Med seg har hun hatt prorektor ved NTNU Kari Melby og styreleder i Technopolis Group, Erik Arnold.

Krav om kvalitet er et overordnet budskap i rapporten og Hatlen understreket i sin presentasjon at vitenskapelig kvalitet mĂ„ prioriteres hĂžyere. Som hun selv sier i pressemeldingen: En fellesnevner for vĂ„re anbefalinger er at vitenskapelig kvalitet mĂ„ prioriteres hĂžyere, samtidig som systemet for tildeling av forskningsmidler forenkles. OgsĂ„ forskningens relevans omtales og Hatlen fastslĂ„r i sitt fremlegg av rapporten at hĂžy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for forskningens relevans. Faktisk gĂ„r utvalgslederen lengre og pĂ„peker – det Ă„penbare vil noen av oss mene – at forskning uten tilstrekkelig kvalitet vil kunne vĂŠre til direkte skade. Presiseringen er imidlertid nĂždvendig og burde parkere debatten om kvalitet vs. relevans en gang for alle.

Ett av de konkrete kvalitetstiltakene utvalget foreslÄr er Ä kun bevilge midler til sÞknader som av eksterne ekspertpanel vurderes til 6 eller 7 (skala 1-7) pÄ kriteriet vitenskapelig kvalitet. Vi har mange eksempler pÄ at sÞknader rykker opp foran andre og tildeles midler pÄ tross av lavere vitenskapelig kvalitet. Tiltaket kan, slik vi ser det, vÊre et godt virkemiddel for Ä fremme kvalitet. I tillegg kan tiltaket stÞtte oppunder vÄre egne mÄlsetninger om flere ledende forskningsmiljÞ ved UiB slik det er presentert i vÄr strategi, «Hav, Liv, Samfunn».

De tematiske programmene i forskningsrÄdet foreslÄs styrket gjennom Ä gjÞre dem bredere og mer Äpne, i tillegg til en stÞrre vektlegging av vitenskapelig kvalitet. Mer langsiktig finansiering av verdensledende miljÞer er et annet godt og konkret forslag fra utvalget som vi mener bÄde vil bidra til kvalitet og til Ä sikre nysgjerrighetsdrevet forskning. OgsÄ satsing pÄ yngre forskertalenter og fremragende forskningssentre underbygger ambisjonen om kvalitet og Þnskes velkommen ved vÄrt universitet. Men vi tror ogsÄ at disse tiltakene vil bidra til at hele UH-sektoren og Norge som nasjon fÄr bedre forutsetninger for Ä nÄ de ambisiÞse mÄlene for norsk forskning, som ligger i Langtidsplanen (Langtidsplan for forskning og hÞyere utdanning 2015-2024).

Sektorprinsippet er et annet omrĂ„de som fĂ„r oppmerksomhet i ekspertgruppens rapport. Prinsippet slĂ„r fast at de ulike departementer har et selvstendig ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innen sektoren, mens Kunnskapsdepartementet har det overgripende og koordinerende ansvar. Sektordepartementenes ansvar forvaltes svĂŠrt ulikt, noe som gir seg utslag i hĂžyst varierende bevilgninger til forskning, men ogsĂ„ bevilgningspraksis. Mens enkelte departementer er opptatt av Ă„pen konkurranse, er andre mer interessert i Ă„ bestille forskning. Utvalget peker eksempelvis pĂ„ at kvaliteten – og dermed nytten – av forskning innen helse og medisin begrenses av smal og liten konkurranse.

Utvalget er ogsÄ kritisk til det de oppfatter som svak samordning pÄ tvers av departementer. Dette er ingen ny erkjennelse. Husebekk-utvalget, som jeg selv var medlem av, sÄ nettopp pÄ samordningen pÄ tvers av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Skiftende regjeringer har holdt seg med egne forskningsutvalg for nettopp Ä sikre koordinering pÄ tvers av departementene. Det er lite som tyder pÄ at ordningen har funnet sin endelige form. ForskningsrÄdet kan vanskelig fylle denne rollen fordi den nÞdvendige myndighet mangler. Ett mulig alternativ er at denne oppgaven legges til et/en vitenskapsrÄd og tilknyttes statsministerens kontor (SMK). SMK har tross alt som oppgave nettopp Ä koordinere de ulike departementene og sikre at en helhetlig politikk fÞres.

Utvalget peker pÄ sentrale utfordringer i norsk forskningspolitikk. De fleste er behÞrig omtalt i rapporter og analyser tidligere. Rapporten er imidlertid like fullt viktig da den er forbilledlig tydelig pÄ hovedutfordringen, evnen og viljen til Ä prioritere kvalitet. Utvalget presenterer ogsÄ noen konkrete tiltak som vil styrke kvaliteten i norsk forskning slik at den stÄr seg bedre internasjonalt. Flere tiltak enn de utvalget foreslÄr er imidlertid nÞdvendig, men viktigst av alt: de mÄ fÞlges opp og iverksettes!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

9. februar 2017

Undervisning mÄ bygge pÄ forskning

Dag_Rune_Olsen_smlVed et universitet skal forskningen understĂžtte undervisningen. Det er verken nostalgisk eller utdatert, men begrunnet i at universitetsutdanning skal ta utgangspunkt i aktuell og ny kunnskap.

«Et mantra i universitetsverden er at undervisningen skal vÊre forskningsbasert», skriver Eva Grinde i Dagens NÊringsliv 11.01 om «Nostalgi i akademia» og fortsetter: «Det antas Ä borge for undervisningskvalitet i seg selv. PÄstanden er ikke sÊrlig plausibel.». Dette vitner om at Grinde forfekter et utdatert syn pÄ forskningsbasert undervisning.

For det fÞrste mÄ de pedagogiske virkemidlene og valg av undervisnings- og vurderingsformer som benyttes bygge pÄ forskning om hva som faktisk fungerer. I disse dager gjÞr eksempelvis digitale verktÞy sitt inntog i universitetsutdanningene. Ved Universitetet i Bergen har vi et mÄl om Ä vÊre ledende innen digital lÊring og formidling og vi er bevisste pÄ at dette pÄvirker hvordan vi underviser. For at den omleggingen vi nÄ gjennomgÄr skal bli best mulig er det bÄde Þnskelig og fornuftig at arbeidet bygger pÄ forskning om hvordan lÊringsutbyttet pÄvirkes. Vi hÄper derfor at den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i hÞyere utdanning vil peke pÄ at Þkt forskning om hva som fremmer lÊring er nÞdvendig og at det blir satset pÄ Centre for the Science of Learning and Techology (SLATE) og andre slike fagmiljÞer i tiden fremover.

Videre skal undervisningen utfÞres av aktive forskere for Ä sikre at kunnskapen som formidles har hÞy aktualitet. Det tar ofte lang tid fÞr ny kunnskap finner veien til lÊrebÞker. Undervisere uten tilknytningen til forskning vil derfor ha vanskeligere for Ä ha oversikt over kunnskapsfronten, noe som ogsÄ vil prege undervisningen. «Alle vet at det bÄde finnes topp forskere som ikke burde sette sin fot i en forelesningssal, og fantastiske forelesere som ikke har publisert en artikkel pÄ flere tiÄr», skriver Eva Grinde. Undervisningen pÄ et universitet omfatter langt mer enn forelesninger og underviserne har stor frihet til Ä velge den mest hensiktsmessige undervisningsformen. Naturligvis er ikke alle toppforskere like egnet til Ä forelese, men de kan pÄ den andre siden fungere utmerket i veiledning og gruppeundervisning. Selv fremragende forskere som ikke har auditoriet som sin favorittarena kan bÄde virke inspirerende og motiverende i mÞte med studenter nÄr de gir et blikk inn i forskningen de brenner for.

Til sist er det et viktig moment i forskningsbasert undervisning at studentene selv skal ta del i forskningen. Vel sÄ viktig som fagkunnskapen de tilegner seg, er innsikten i forskning som analytisk og kreativ prosess. Det er kunnskap og ferdigheter som har stor overfÞringsverdi til andre arbeidsoppgaver de vil mÞte i yrkeslivet. Gjennom Ä inkludere studentene i det akademiske fellesskapet vil man kunne motivere og inspirere til videre faglig arbeid, samtidig som den faglig-sosiale dimensjonen ogsÄ vil kunne bidra til Ä forebygge frafall i studiene. I Dagsavisen kunne man 17.01 lese om en undersÞkelse utfÞrt av Sentio pÄ oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) som forteller at «Studentene fÄr ikke forske». UndersÞkelsen viser at andelen studenter som har deltatt i forskning selv, eller som har hatt muligheten til Ä delta, er hÞyest ved de tradisjonelle universitetene. Like fullt er ikke tallene tilfredsstillende og universitetene mÄ bli dyktigere til Ä inkludere studentene i forskning.

Forskning – slik vi kjenner den fra universiteter – mĂ„ ikke nĂždvendigvis foregĂ„ ved universiteter. BĂ„de i Frankrike og i Tyskland har man offentlige forskningsinstitutter som stĂ„r for en betydelig del av den grunnleggende og nysgjerrighetsdrevne forskningen. I Russland og Kina har man vitenskapsakademier med omfattende nettverk av forskningsinstitutter. Forskningen de utfĂžrer stĂ„r ikke tilbake for noe universitetsforskning; ulempen er at studenter ikke fĂ„r ta del i eller kommer i kontakt med forskningen. StatssekretĂŠr i det svenske utdanningsdepartementet, Karin Röding, uttrykte stor bekymring under Kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet nylig, for at forskning og utdanning i Ăžkende grad glir fra hverandre. Det er en bekymring man kan forstĂ„ ettersom forskningen skal og mĂ„ understĂžtte utdanning ved universiteter.

I motsetning til hva Grinde later til Ă„ tro, sĂ„ er vi ikke av den oppfatning at en solid forskningsbase i seg selv borger for hĂžy undervisningskvalitet. Derfor arbeider vi med undervisnings- og vurderingsformer som aktiviserer studentene i stĂžrre grad enn hva den tradisjonelle forelesningen evner. Vi arbeider for Ăžkt samarbeid med arbeidslivet om praksis, for at studentene skal ha tilgang til egen mentor, og en meritteringsordning for fremragende undervisere er etablert. Dette er tiltak for Ăžkt kvalitet i utdanningene som vi ogsĂ„ har spilt inn til Meld. St. 16 (2016–2017) – Kultur for kvalitet i hĂžyere utdanning.

Det er begrenset hva vi vet om kunnskapsbehovet 20 Är frem i tid. Vi vet imidlertid at svÊrt mange arbeidsoppgaver, slik vi kjenner i dag, vil vÊre sterkt endret eller borte. Da mÄ vi altsÄ evne Ä utdanne for en fremtid vi har lite kjennskap til. Gjennom vÄre forskningsbaserte utdanninger utvikler kandidatene generiske ferdigheter som setter dem i stand til Ä identifisere fremtidens problemstillinger, og ikke minst finne lÞsninger pÄ disse. Forskning handler nettopp om Ä utvikle kunnskap for fremtiden og vil i stÞrre grad enn noen gang forme arbeids- og samfunnsliv. Da vil det vÊre et formidabelt feilgrep Ä skille forskning og utdanning.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

7. februar 2017

Stabile tall for UiB i Studiebarometeret

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_sml2016-tallene fra NOKUT sitt Ärlige Studiebarometer ble lansert i dag. NÄ skal vi bruke disse resultatene, sammen med andre rapporter og analyser, i vÄrt arbeid med Ä fÞlge opp stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i hÞyere utdanning.

Studiebarometeret
viser 2.- og 5. Ärs-studenter sine oppfatninger om kvaliteten i studieprogrammene ved universitetene og hÞyskolene. Disse tallene har etter hvert fÄtt stor oppmerksomhet i sektoren, og er noe som ansatte og ledere ved institusjonene venter spent pÄ. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har 43% av de spurte studentene svart, noe som er en fremgang pÄ 4 prosentpoeng fra i fjor. Det er bra, og styrker validiteten til en undersÞkelse som denne.

Et annet moment som styrker validiteten, er at de overordnede tallene for UiB er stort sett som i fjor. Det er grunn til Ă„ tro at nĂ„r andre studenter rapporterer om stort sett det samme som i fjor, sĂ„ er funnene reelle. Endringene fra i fjor til i Ă„r ved UiB finner man pĂ„ «medvirkning» (+0,3) og «relevans for arbeidslivet» (-0,3). Selv om tallene for opplevd medvirkning fortsatt er lave bĂ„de ved UiB, og i sektoren som helhet, er vi glade for at vi nĂ„ ser en fremgang pĂ„ dette omrĂ„det. Det er sĂŠrlig resultatene pĂ„ spĂžrsmĂ„let om hvor tilfreds man er med ”mulighet for Ă„ pĂ„virke innhold og opplegg i studieprogrammet” og ”hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp” som trekker ned.  Vi hĂ„per og tror at det pĂ„gĂ„ende arbeidet med Ă„ revidere studieprogrammene ved UiB, der studentene er koblet pĂ„, vil gi enda bedre resultater pĂ„ ”medvirkning” neste gang. Her har studentene god mulighet til Ă„ komme med innspill og meninger om hvordan utdanningene ved UiB bĂžr legges opp i tiden fremover.

NĂ„r det gjelder spĂžrsmĂ„let om ”relevans for arbeidslivet”, har vi en jobb Ă„ gjĂžre. Her mĂ„ vi nĂ„ gjĂžre analyser for Ă„ sikre at vi setter inn de riktige tiltakene i tiden fremover. Sommeren 2016 leverte en arbeidsgruppe ved UiB en rapport, Praksis i utdanningene ved Universitetet i Bergen, som nĂ„ brukes aktivt i arbeidet med revisjon av studieplanene der mĂ„let er at praksis skal inn i alle vĂ„re  utdanninger. Vi hĂ„per at en rekke av de tiltakene som er foreslĂ„tt i denne rapporten, vil bidra til Ă„ bedre resultatene for den opplevde relevansen. Det er sĂŠrlig resultatene pĂ„ spĂžrsmĂ„let om man mener at institusjonen ”har godt samarbeid med arbeidslivet”, som trekker ned det samlede resultatet i denne kategorien. Vi jobber systematisk med Ăžkt arbeidslivsrelevans, blant annet gjennom det revitaliserte RĂ„d for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og hĂ„per at dette samarbeidet vil fĂžre til bedre resultater pĂ„ arbeidslivsrelevans fremover.

Tallene fra Studiebarometeret gir indikasjoner pĂ„ hvilke omrĂ„der som mĂ„ ha et sĂŠrlig fokus i kvalitetsarbeidet ved UiB fremover. Tallene for UiB blir i ukene fremover presentert i lĂŠringsmiljĂžutvalget, utdanningsutvalget og universitetsstyret. I tillegg vil fakultetene, instituttene og studieadministrativ avdeling gĂ„ nĂŠrmere inn i detaljene for hvert studieprogram. Slik sikrer vi at vi fĂ„r best mulig innsikt i resultatene. FagmiljĂžene oppfordres til Ă„ analysere funnene og skissere tiltak pĂ„ omrĂ„der som trenger utvikling. Dataene fra Studiebarometeret vil, sammen med andre undersĂžkelser og rapporter, bli brukt i arbeidet med Ă„ utvikle utdanningskvaliteten ved UiB. Vi vil ogsĂ„ se disse tallene nĂžye opp mot forslag og forventninger skissert i den nye Meld. St. – Kultur for kvalitet i hĂžyrere utdanning, som nylig ble oversendt fra Kunnskapsdepartementet til Stortinget for behandling og vedtak.

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

6. februar 2017

Benytt muligheten – sþk impulser – dra ut!

Anne_Christine_Johannessen_smlI Handlingsplanen for internasjonalisering som gjelder fra 2016 til 2022 gjÞr vi et overordnet skille mellom «UiB i verden» og «Verden i UiB». Universitetet i Bergen (UiB) er et internasjonalt forskningsuniversitet med en bred portefÞlje av internasjonalt samarbeid bÄde innen forskning og utdanning. Vi har lange tradisjoner innen utveskling av bÄde studenter og ansatte og er allerede i norgestoppen innen dette feltet. I Ärene som kommer har vi som mÄlsetning Ä bli enda bedre.

Denne uken arrangeres det Internasjonal uke ved UiB med ulike arrangementer og informasjonsmÞter rundt omkring pÄ de ulike fakultetene. Lurer du pÄ hvor man kan dra som UiB-student, eller har du spÞrsmÄl om hvordan man sÞker seg til et utvekslingsopphold? PÄ disse mÞtene vil du som student fÄ nÞdvendig praktisk informasjon, hÞre om hvordan arbeidsgivere ser pÄ utveksling og fÄ inspirerende fortellinger fra tidligere utvekslingsstudenter.

UiB har mÄlsetninger bÄde for studenter som kommer til UiB og som reiser ut fra UiB. Innen 2022 er det vÄrt mÄl at minst 40 prosent av vÄre studenter skal ha vÊrt pÄ et utvekslingsopphold i lÞpet av sin grad. Vi mener at internasjonalisering og at vÄre studenter reiser ut og fÄr internasjonale impulser er viktig for kvalitetene pÄ vÄre utdanninger. Dette vil bli stadig viktigere i en tid hvor avstander blir mindre og samfunnet blir stadig mer internasjonalt.

HÞsten 2017 skal vi Äpne et nytt internasjonalt senter pÄ Studentsenteret, der fagpersoner som jobber med internasjonale spÞrsmÄl ved vÄre ulike avdelinger blir samlet. PÄ denne mÄten tror vi at vi kan fÄ et Þkt fokus pÄ nettopp disse spÞrsmÄlene.

Som Viserektor for internasjonalisering ved UiB hÄper jeg at du som student ved UiB benytter den fantastiske muligheten du har til Ä dra ut i verden og sÞke nye impulser. Slik kan du tilegne deg ny kunnskap, lÊre sprÄk og kultur og skaffe deg en internasjonal erfaring som ogsÄ vil gjÞre deg mer attraktiv i arbeidslivet her hjemme.

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering ved UiB

 

17. januar 2017

Velkommen til Bergen og UiB! / Welcome to Bergen and UiB!

Anne_Christine_Johannessen_smlI dag har vi Þnsket 419 nye internasjonale studenter velkommen til Universitetet i Bergen (UiB). Det er gledelig at vi ser en stadig Þkning i antallet internasjonale studenter, og sÊrlig gjelder dette vÄrsemesteret (359 i 2015 og 403 i 2016). Det er stadig en utfordring Ä skape en bedre balanse mellom antall studenter som kommer til UiB i vÄr- og hÞstsemesteret, sÊrlig knyttet til bosituasjonen i Studentsamskipnaden. Vi er ogsÄ svÊrt tilfredse med at studentene som i dag Þnskes velkommen sprer seg godt pÄ de ulike fakultetene. Selv om det alltid vil vÊre noe variasjon, viser Ärets tall at internasjonaliseringsarbeid er noe som blir tatt pÄ alvor ved alle fakultetene.

StÞrstedelen av studentene som kommer til UiB, er fra Europa. Likevel er vi svÊrt glade for at studentene fordeler seg pÄ hele 42 ulike land. Dette er helt i trÄd med vÄre ambisjoner og viser at samarbeid og fokus pÄ internasjonalisering over tid gir resultater. UiB er et internasjonalt forskningsuniversitet, og vi har mÄlsetninger i vÄr strategi om at tallene pÄ bÄde ut- og innreisende studenter skal Þkes i Ärene fremover. For at vi skal lykkes med dette, er det viktig at de som kommer til oss fÄr et best mulig opphold. Et mottak slik som det vi har i dag er en viktig arena der de internasjonale studentene fÄr tilgang til informasjon som vil vÊre nyttig for deres opphold. Tilgang pÄ informasjon og ekspertise er ogsÄ en viktig grunn til at vi fra hÞsten 2017 fÄr et eget internasjonalt senter pÄ Studentsenteret. Senteret gir nye muligheter for Ä samle ansatte som jobber med internasjonaliseringsspÞrsmÄl fra ulike avdelinger.

Vi hÄper at studentene som er kommet til et nytt land, til en ny by og til vÄrt universitet fÄr et best mulig opphold!

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering ved UiB

Welcome to Bergen and UiB!

Today we welcomed 419 new international students to the University of Bergen (UiB). It is pleasing that we are seeing a steady increase in the number of international students coming to the University of Bergen, especially in the spring semester (359 in 2015 and 403 in 2016). It is still a challenge to create a better balance between the number of students coming to UiB in spring and fall semester, particularly relating to the housing situation in the Student Association. We are also very pleased that students today welcomed spreads well on the various faculties. Although there will always be some variation, this year’s figures shows that internationalization is something that is taken seriously by all faculties.

The majority of students who are coming to UiB are from other European countries. Nevertheless, we are very pleased that the students are divided between 42 different countries. This is fully in line with our ambitions and shows that cooperation and focus on internationalization over time have yielded results. UiB are an international research university, and our goals in the strategy is that both the numbers of those traveling out and those who come in shall increase in future years. For us to succeed in this, it is important that those who come to us get the best possible stay. A reception like the one today is an important arena where these students get access to information that will be useful for their stay. Access to information and expertise is also an important reason why we from fall of 2017 will get an own International Centre at the Student Centre. This center gives us the opportunity to gather employees working on international affairs across different departments

We hope that the students that now are arriving a new country, a new town and to our university will have the possible stay here!

Anne Christine Johannessen,
Vice-Rector for International Affairs

5. januar 2017

«Kunsten er verdens nattevakt»

Dag_Rune_Olsen_smlDisse ordene tilhÞrer Odd Nerdrum, en til dels kontroversiell kunstner, men ikke desto mindre verdt Ä lytte til fordi han forteller oss om verdien av kunst. Kunsten vokter, kunsten er pÄ post nÄr det trengs som mest.

Kunst har til alle tider vÊrt en uatskillelig del av det Ä vÊre menneske og karakteriserer samfunn, noe de tidligste hulemaleriene viser oss. Menneskets evne og behov for Ä uttrykke seg gjennom abstrakter og symboler strekker seg minst 75 000 Är tilbake i tid. Det tyder i det minste arkeologiske utgravninger pÄ, ikke minst de vÄre egne forskere har gjennomfÞrt ved Blombos Cave i SÞr-Afrika.

Universitetet i Bergen har med sitt sterke humanistiske fagmiljÞ en rik tradisjon for Ä studere ulike kunst- og kultur-utrykk fra et teoretisk perspektiv. Men universitetet har ogsÄ tatt ansvar for utÞvende kunst. I 1995 ble Griegakademiet opprettet ved Universitetet i Bergen da Bergen Musikkkonservatoriuim ble en del av universitetet. Griegakademiet har siden utdannet utÞvende musiker og komponister pÄ solid internasjonalt nivÄ, bidratt til utvikling av kulturbyen Bergen og etablert verdifulle, gjensidige samarbeid med de viktigste kulturinstitusjonene.

I dag tar vi i mot Kunst- og designhÞgskolen i Bergen, som ved kongelig resolusjon nÄ er overfÞrt til Universitetet i Bergen. Institusjonen har utmerket seg over Är ved Ä ha blant landets mest motiverte og hardtarbeidende studenter og en lÊrerstab som markerer seg nasjonalt og internasjonalt med sin kunst og design. HÞy faglig kvalitet var et viktig argument da universitetsstyret i fjor anbefalte en sammenslÄing mellom Kunst- og designhÞgskolen i Bergen og Griegakademiet.

Gjennom denne sammenslĂ„ingen – og opprettelsen av det nye fakultetet – tar universitetet et stort skritt mot et fullverdig fagmiljĂž innen utĂžvende kunst. Fakultetet skal naturligvis viderefĂžre det solide faglige virke som har preget de to institusjonene hver for seg. Men, fakultetet skal ogsĂ„ bidra til grensesprengende og nye kunstutrykk pĂ„ tvers av lyd og bilde. Slik vil fakultetet, og dermed universitetet, bidra til nyskapende kunst av solid kvalitet.

Kunnskap har det til felles med kunst at det er verdens nattevakt. Men for Ä tre inn i denne rollen stilles det hÞye krav til originalitet og kvalitet; krav det nye fakultetet lever opp til fullt og helt, og i trÄd med Johann Wolfgang von Goethes kompromisslÞse forventninger til kunsten nÄr han slÄr fast at «i kunsten er det beste godt nok».

PÄ vegne av Universitetet i Bergen er det i dag en stor glede Ä Þnske det nye Fakultetet for kunst, musikk og design velkommen pÄ post!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

 

4. januar 2017

En riktig god jul og et godt nytt Ă„r!

Dag_Rune_Olsen_smlAnne Lise FimreiteOddrun_Samdal_smlAnne_Christine_Johannessen_smlrobertbjerknes_722016 nÊrmer seg slutten, og julen stÄr igjen for dÞren. Ved Universitetet i Bergen (UiB) ser vi tilbake pÄ et innholdsrikt Är, et Är som vil forme universitet i Ärene som kommer.

Blant en rekke viktige hendelser vil vi sÊrlig trekke frem prosessen og vedtaket som fÞrte til at Kunst- og designhÞgskolen i Bergen (KHiB) fra 01.01.2017 blir slÄtt sammen med Griegakademiet til et nytt Fakultet for kunst, musikk og design. Vi gleder oss og tror det nye fakultetet vil fÞre til en styrking av UiB og de allerede sterke fagmiljÞene.

Året har vĂŠrt viktig i arbeidet med Ă„ fĂžlge opp strategien, «Hav, Liv, Samfunn», og flere nye handlingsplaner er blitt vedtatt. I tillegg er det jobbet mye med en rekke store prosjekter som Helsecampus Årstadvollen, EnTek-bygg, samlokalisering av klimamiljĂžene i Geofysen og Marin klynge.

2016 var ogsÄ Äret da det for fÞrste gang ble tatt opp studenter til et sivilingeniÞrstudium ved UiB. I hÞst startet 25 studenter pÄ det integrerte masterprogrammet i havbruk og sjÞmat, som er utviklet i tett samarbeid med HÞgskolen i Bergen, NHH og nÊringslivet i regionen.

Et tilbakeblikk er alltid pÄ sin plass mot slutten av et Är, men enda viktigere er det Ä rette blikket fremover mot det nye Äret. Det er mye som tyder pÄ at 2017 ogsÄ vil bli et begivenhetsrikt Är ved UiB. Allerede 4. januar Äpnes det nye fakultetet, til vÄren skal det avholdes nytt rektorvalg og neste hÞst Äpnes Media City Bergen. I tillegg vil arbeidet med en rekke andre stÞrre og mindre prosjekter holde frem i Äret som kommer, alle med mÄl om Ä bidra til utviklingen av UiB.

Vi vil gjerne benytte denne anledningen til Ä takke for den enestÄende innsatsen som hver eneste dag blir lagt ned her ved UiB, bÄde av studenter og ansatte. Det er dere som er selve navet i universitetet og som med nysgjerrighet og pÄgangsmot gyver lÞs pÄ nye oppgaver.

FÞr vi starter det viktige arbeidet pÄ nyÄret, skal vi nÄ senke skuldrene, ta oss en pust i bakken og nyte hÞytiden som vi er pÄ vei inn i.

Vi Ăžnsker deg som student og ansatt ved UiB en riktig god jul og et godt nytt Ă„r!

Dag Rune Olsen, Anne Lise Fimreite, Oddrun Samdal, Anne Christine Johannesen og Robert Bjerknes,

Rektoratet ved Universitetet i Bergen


A Merry Christmas and A Happy New Year!

2016 is nearing its end, and Christmas are coming. At the University of Bergen (UiB), we look back on an eventful year, a year that will shape the university for years to come.

Among a number of important events, we would particularly like to highlight the process and the decision that leads to The Bergen Academy of Art and Design from 01.01.2017 being merged with The Grieg Academy and becoming a new Faculty of fine art, music and design. We are looking forward to this and believe that the new faculty will contribute to strengthen these environments.

The year was also important in the effort to implement the strategy, “Ocean, Life, Society”, and several new action plans have been adopted. In addition, it has been worked with a number of major projects such as Health Campus Årstadvollen, EnTek, collocation of climate researchers in Geofysen and Marin cluster.

2016 was also the year when it was first admitted students to a Siv.Ing-study at UiB. This fall 25 students started on the integrated master’s program in aquaculture and seafood, which is developed in close collaboration with Bergen University College, NHH and businesses in the region.

A look back is always appropriate towards the end of a year, but more importantly it is to look forward into 2017. Much is indicating that 2017 also will be an eventful year at UiB. Already on January 4 we open our new faculty, during the spring there are going to be held a rector-election, and next fall we will open Media City Bergen. In addition, the work on several other larger and smaller projects will continue in the coming year, all with the goal of developing the UiB.

We would like to take this opportunity to thank for the outstanding efforts that every day are being made here at UiB, both by students and staff. It is you who are the core of the university and with curiosity and enthusiasm bursts loose on new tasks.

Before we begin the important work in 2017, we shall now lower our shoulders and enjoy the holidays we now are entering.

We wish you as a student and employee at UiB a Merry Christmas and a Happy New Year!

Dag Rune Olsen, Anne Lise Fimreite, Oddrun Samdal, Anne Christine Johannesen and Robert Bjerknes,

The Rectors at The University of Bergen

22. desember 2016

Universitetenes rolle i samfunnsdebatten

Dag_Rune_Olsen_smlUniversitetet i Bergen (UiB) Ăžnsker Ă„ bidra med «Kunnskap som former samfunnet», gjennom forskning, utdanning formidling og innovasjon. Årlig bidrar vĂ„re forskere til mer enn 12000 medieoppslag og en av de som har vĂŠrt mye i media, og som ogsĂ„ har hatt egne tv-serier, er professor Terje Tvedt. Tvedt har ogsĂ„ skrevet boken «Norske tenkemĂ„ter», som er en samling av tekster om norske verdensbilder og selvbilder pĂ„ 2000-tallet. Hva er egentlig den norske tenkemĂ„ten og hvordan ser man pĂ„ verden, og seg selv, her oppe i nord?

Hvordan kan og skal forskning bidra til samfunnet og gjÞr «kravet til nytte» noe med innholdet til forskningen? Universitetene og forskere Þnsker Ä gjÞre seg mer relevante for omverden. Selv har vi en plan for «UiB og omverden», men kan avstanden mellom forskere og samfunnet bli for liten ogsÄ? Selv nevner Tvedt i sin bok utenrikspolitikken, et annet eksempel som kan nevnes er knyttet til hav og oppdrett, der det har vÊrt en pÄgÄende strid mellom politikere og forskningsmiljÞer. ForsÞk pÄ Ä styre forskning, bevisst eller ubevisst, er svÊrt uheldig og kan legge bÄnd pÄ akademia som bidragsyter til samfunnet.

Som rektor er jeg opptatt av, og deltar i, debatten om forholdet mellom akademia, politikk og samfunnet rundt oss. Blant annet har jeg vÊrt positiv til og Þnsket velkommen en debatt om etableringen av et vitenskapsrÄd i Norge. Akademia har tradisjonelt hatt, og mÄ fortsette Ä ha, en samfunnskorrigerende rolle. For at de skal kunne oppfylle denne rollen er det helt nÞdvendig at en sikrere tilstrekkelig grad av faglig og Þkonomisk autonomi. Slik sikrer vi fri og uavhengig forskning som kan fungere som korreks og som utfordrer etablerte sannheter, verdensbilder og selvbilder. Som et universitet lokalisert utenfor hovedstaden, og dermed med en viss avstand til lovgivende, utÞvende og dÞmmende myndigheter, har vi et ekstra ansvar for Ä ivareta denne rollen. Det er et ansvar vi tar, blant annet gjennom et arrangement som dette.

Er Norge blant de beste i verden bÄde til Ä skape fred og til Ä delta i krig i andre land? Har offentlighet og lederskap en plan for Ä hÄndtere terrorisme, mÞte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten? Dette er noen av spÞrsmÄlene som i kveld skal diskuteres av Jonas Gahr StÞre, TorbjÞrn RÞe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt. Debatten vil ha  Tvedts arbeider om norsk idéhistorie som utgangspunkt, nÄr UiB sammen med Aschehoug forlag og Stiftelsen Fritt Ord inviterer til debattmÞte pÄ Litteraturhuset i Oslo. Gjennom denne type arrangementer Þnsker UiB Ä bidra, sammen med gode samarbeidspartnere, til den offentlige debatten. Vi arrangerer og deltar pÄ en rekke ting i Bergen men Þnsker nÄ ogsÄ Ä fÄ til arrangementer av denne typen i hovedstaden, og dermed ogsÄ bidra i stÞrre grad til den nasjonale debatten.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

29. november 2016

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no