Velkommen til Universitetet i Bergen!

I dag er det mange som starter på et nytt kapittel i livet. Mange av dere har foretatt ett av de viktigste valgene i livet; et valg som vil forme deres framtid. Tretten år med skolegang er allerede tilbakelagt, og her og nå starter siste del av utdanningsløpet –universitetsstudiene. Vi er veldig glade for at dere har valgt å studere nettopp her ved Universitetet i Bergen. Vi lover å gjøre vårt beste for å levere en utdanning som svarer til deres forventninger.

Vi har den siste tiden satset mye på digitalisering, gjennom et program som heter DigUiB. Dere som nye studenter vil merke dette gjennom MittUiB, som er vår nye digitale læringsplattform og ved at dere får gjennomføre de fleste eksamenene digitalt. Vi har lovet at alle våre skoleeksamener skal være digitale innen utgangen av 2017 – og vi er allerede på god vei.

Studentbyen Bergen byr på et stort utvalg – her vil dere finne noe for enhver smak. Studentersamfunnet i Bergen er trolig Vestlandets fremste arena for samfunnsdebatt, og her blir en rekke spennende temaer diskutert hver eneste uke. I tillegg har vi Det Akademiske Kvarter, som er studentenes eget kulturhus – de huser årlig omtrent 2200 arrangementer. I tillegg finnes Studentradioen, Bergen Student-TV, Studvest og Bergen Studentidrettslag for å nevne noen av de mange studentorganisasjonene som finnes. Dersom du spør en tidligere student her ved universitetet, vil han eller hun trolig svare at studietiden er mye mer enn lesesaler og forelesninger. Det er vi enige i, og vi håper at du finner noe spennende blant det store utvalget som finnes. Et sted å begynne kan være på Studenttorget, som finner sted på Studentsenteret i dag, før Velkomstseremonien i Nygårdsparken.

Vi håper at du som ny student her ved universitetet deltar aktivt. Vår oppfordring er at du tar ordet på forelesningen, på seminarer og i kollokviegrupper. Still spørsmål og utfordr underviserne og medstudentene dine! Da får du enda mer ut av din studietid her hos oss.

Utdanning og studier er en investering – grip de mulighetene som finnes!

Dag Rune Olsen
rektor, UiB
Oddrun Samdal
viserektor for utdanning, UiB

16. august 2016

The International students – Bringing the world to UiB!

These days we are welcoming 870 international students from 68 countries, representing all parts of the world. The Rectorate is very grateful that so many students have chosen to take parts of their studies at University of Bergen (UiB). There has been a gradual increase in the number of students coming to UiB during the last years, from 765 students in the autumn 2014 to 870 this autumn. German students are the largest group, and it is interesting that 64,5 % of the international students are female.

Last Thursday, 11. August, we had the pleasure to welcome our international students to UiB, and for the first time the arrangement took place in Grieghallen. The students need to get practical information about UiB, but the ceremony contains also a taste of the Norwegian culture and nature.

This year we had invited the Red Cross and the The Norwegian Trekking Association to inform the students about the Norwegian nature, with its beauty and its dangers. Be prepared for all kinds of weather, and don’t climb on all the steepest mountains. There are many safe and exciting tours that can be taken, with wonderful view to our fjords and mountains. Listen to advices from the local people, and be aware that weather changes very quickly.

My impression is that the students were enthusiastic, open to ask questions, but also to listen.

During the opening week I hope we all, as a UiB student or employee, make sure to include our international students, make them feel safe and welcomed, and make sure they enjoy life as students and in the nature. They are representing the connection to the rest of the world. When they go back to their home universities, they will be our most important ambassadors!

Anne Christine Johannesen,
Vice-rector for International affairs

15. august 2016

Fem år – men vi glemmer ikke

Dag_Rune_Olsen_smlTaket på Hegnhuset på Utøya holdes oppe av 69 stolper, én for hver av de som døde da terroren rammet oss så hardt for fem år siden. Én av disse stolpene er til minne om Tore Eikeland, student ved UiB. Hvorfor stolper? Jo, fordi det skal minne oss om at bærebjelkene i samfunnet som ligger foran oss er og blir de unge. De 69 som falt for terrorens kuler på Utøya ble brutalt stoppet i sin livsgjerning.

All brutal død, all terror er tragisk. Men å miste ungdom rammer et samfunn ekstra hardt. Også for utdanningsinstitusjoner, hvis oppgave er å bistå de unge i starten av deres livsoppgave, er tap av unge liv dypt opprørende. Og terror fortsetter å ta unge liv; vi så det i Paris og Brussel tidligere i år, og for få dager siden mistet flere unge studenter livet i Nice. Også under kuppforsøket i Tyrkia gikk unge liv tapt.

I dag legger vi ned blomster ved minneplaketten over Tore Eikeland og minnes en av vår unge, som ble brutalt frarøvet livet i starten av sin livsgjerning. Vi minnes alle de unge som uten terror og brutal død ville hvert bærebjelker i våre samfunn. Vi legger ned blomster slik at ingen skal glemme.

Dag Rune Olsen,

rektor

22. juli 2016

Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning

Dag_Rune_Olsen_smlVi mener at utdanningskvalitet er nært forbundet med forskningskvalitet. Dette er felles for de forskningsintensive universitetene med stor faglig bredde, der forskning og muligheten til å ta forskerutdanning danner fundamentet for alle studieprogram som tilbys. Forskning ligger til grunn for all utdanning på Universitetet i Bergen (UiB), og satsning på undervisernes egen forskning er en forutsetning for å kunne opprettholde og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. En forutsetning for solid forskningsbasert utdanning er blant annet institusjonell og faglig autonomi, og en bærekraftig økonomi som ivaretar både forskning og tett oppfølging av studentene.

Vi vurderer det som avgjørende å ha en bred og analytisk tilnærming til kvalitetsbegrepet og hvordan høy utdanningskvalitet skal sikres. En felles mal for alle fagmiljø og institusjoner er ikke hensiktsmessig i dette arbeidet. Kvalitet lar seg ikke regulere på én måte for alle. Det gir derfor lite mening å detaljregulere feltet, og det er ikke nødvendigvis et kvalitetstegn dersom studiene innen samme fagområde blir mer like på tvers av institusjonene. Eksempelvis har fagmiljøene ved de institusjonene som tilbyr integrerte masterprogram i rettsvitenskap, en målsetting om at studiene skal være ulike. På den måten kan ulike aspekter av den samlede juridiske kompetansen som trengs utdannet, ivaretas på landsbasis gjennom institusjonsspesifikke spesialiseringer. Her blir diversitet ut fra styrkene i de lokale forskningsmiljøene aktivt benyttet og ansett som et kvalitetstegn.

Vi ser det derfor som positivt at Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er engasjert til å skaffe et kunnskaps-/forskningsbasert grunnlag for å gi operasjonaliserbart innhold til studiekvalitetsbegrepet. NIFU presenterer også en kritisk tilnærming til de indikatorene som i dag brukes i sektoren. Det er en tendens til at de forholdene som er relativt enkle å måle blir målt, mens det i liten grad blir tatt stilling til aspekt ved utdanningene som det er vanskeligere å måle. Det siste gjelder i særdeleshet de prosessuelle aspektene av studentenes læring og undervisernes tilrettelegging for denne. Fagmiljøenes integrering av forskning i utdanning burde også tydeligere inngå i kvalitetssystemet, men på en kvalitativ heller enn kvantitativ måte. Kvalitetsutvikling er en måte å tenke og arbeide på som har mye til felles med forskning.

Dette er hovedbudskapet i vårt innspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning:

  • Utdanningskvalitet er nært forbundet med forskningskvalitet.
  • Institusjonell og faglig autonomi er en forutsetning for solid forskningsbasert utdanning.
  • Vi trenger økt forskning på hva som fremmer læring.
  • Kompetanseheving og meritteringsordning for ansatte som underviser.
  • Digitalisering gir viktige muligheter for studentaktiv læring og bør prioriteres.
  • Internasjonalisering er et viktig bidrag til kvalitet i høyere utdanning.
  • Et godt læringsmiljø er avgjørende for god utdanningskvalitet.

Vi ser frem til den videre prosessen og vil lese stortingsmeldingen med stor interesse når denne foreligger.

Her kan du lese Universitetet i Bergen sitt innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. 


Dag Rune Olsen,

rektor

 

5. juli 2016

Governance for a sustainable blue economy – scientific and legal challenges

Dag_Rune_Olsen_sml– How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean. These are the words of Sir Arthur Clarke, British writer, futurist, television host and undersea explorer. His statement reminds us of the fact that the globe we inhabit is covered by vast oceans. These are, to a large extent, unexplored. Still, we know more about the surface of the moon, than our deep oceans. The majority of the globe’s biomass is to be found in the oceans. Yet, the food we consume is largely produced on land. Modern technology will surely allow exploration of our deep oceans. Oceans impact climate change in a way that we are on the brink of understanding. And feeding a growing population will have to rely on the oceans. Clearly, our globe is a “blue planet”, as phrased by Sir David Attenborough.

“The ocean economy is essential to the future welfare and prosperity of humankind. It is a key source of food, energy, minerals, health, leisure and transport upon which hundreds of millions of people depend.” These are the introductory words of the OECD’s Ocean Economy 2030 – report. This report explores the potential of an emerging “blue” economy. But it also underlines the critical importance of a sustainable ocean based economy and the need for international cooperation and integrated management of the oceans. “It is important to find the right balance between economic development and environmental sustainability.” The focus on sustainability is shared by the UN, as reflected in the Sustainability Development Goal no 14: “Conserve and sustainably use the oceans, seas and marine resources for sustainable development.»

Sustainable resource management must rest on a base of knowledge – knowledge built through research, underpinning our education and transferred from the academic environment to the external world, i.e. public service and private sector. And this is also the role of higher education and research institutions like universities.

Norway has for centuries been a maritime and costal nation with a significant fraction of its value creation based on marine resources. And with the close proximity to the sea, the University of Bergen has over years developed an international marine research and educational profile, together with local collaborative partners like The Institute of Marine Research.

Our marine research has been dominated by the natural sciences. And it is our ambition to contribute to ground-breaking research. In 2008 researchers from the University of Bergen discovered “Lokeslottet” – a hot spring 2350 meters below the sea surface between Iceland and Svalbard. “Lokeslottet” is spewing mineral-rich water of 320 degress Celsius – or approximately 600 degrees Fahrenheit into the ocean. In the surroundings, rear earth metals and other minerals of industrial interest, are found. In the same harsh environment, organisms and molecules with unique features and properties, are also to be found – organisms and molecules of importance for medical research. Explorations of the deep oceans requires next generation, smart observational technology. This month Norwegian prime minister, Erna Solberg, open The Norwegian Ocean Laboratory at our university.

Earlier this year students convened at our campus to compete in the global competition called “Fishackathon”, under the supervision of associate professor Dorothy Dankel. A “hack” means to come up with an innovative, new idea. A “hack-a-thon” is a new term that refers to gatherings of “hackers” that “hack” a solution to a problem. “Fishackathon” was born in 2013 as part of Secretary of State John Kerry’s ocean initiative. Teams worked on topics like designing apps to identify areas for Asian carp – an invasive species in the Great Lakes region of North America – spawning, apps to consolidate and integrate marine regulations in time and space, and an app to help fish consumers identify where their fish comes from and if it is sustainably caught or not.

Sustainable management of the oceans is complex and calls for a multidisciplinary approach. No discipline alone can assure a sufficient, integrated knowledge base. We therefore firmly believe that there is a need for what we can call “the next generation marine research” – where social sciences, economy, humanities and law play a greater role. The University of Bergen is currently implementing a new strategy for integrated research on central issues. Hopefully, a center for Ocean law will be an integral part of our marine strategy and activities.

As the oceans and marine resources will be vital to the world’s future supply of food, resources, and energy, it is necessary to develop institutions for international cooperation for effective governance of the oceans. And the overarching goal must be sustainability. There is sufficient evidence on various practices and challenges to provide the insights required to make legal reform possible. The ‘free’ oceans subject to climate change and tense relations between states, are obvious candidates for developing and implementing regimes that aim to ensure sustainable exploitation of resources. Regimes for the use of common pool resources will have to calibrate proper incentives for investment and innovation in resource management. Tradable use rights – such as quotas – have been successful. Nevertheless, there are concerns that calls for research and policy review. In the case of fisheries, special emphasis must be placed on the migration patterns of several important fish stocks as they are affected by climate change.

Similar problems are faced in the regulation of exploration of minerals and petroleum resources, aquaculture, and bio-prospecting. The balance between market and state intervention is an important issue, where Norwegian and Scandinavian models have been internationally recognized.

World Ocean Review – from 2010 – points out limits to the law of the sea with specific referral to global warming and its impact on the marine environment, but also the future access to resources at the sea floor. The report high-lights three areas of concern: the underwater land grab, bickering over borders, and – finally – the law of the sea and climate mitigation.

The Law of the Sea constitutes the base for the governance of the oceans and the marine resources. But new challenges due to climate change, changes in ecosystems, increased pressure on marine resources and new knowledge, call for a new legal development.

The oceans – with its immense resource wealth – may boost global economy, create new jobs and stimulate innovation. But it is also our responsibility to secure a sustainable management of the vast resources of the planet Ocean. The University of Bergen will contribute to this.

This is a speech held by rector Dag Rune Olsen at the 2016 Conference “Legal Order in the World’s Oceans: UN Convention on the Law of the Sea” which is being hosted  June 27-28 at the United Nations Headquarters, New York City.

 

 

28. juni 2016

Vi vil samarbeide! 

Dag_Rune_Olsen_smlNordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har nå lansert Kandidatundersøkelsen 2015, som har fått undertittelen «I hvor stor grad er nyutdannede mastere berørt av nedgangskonjunkturen?». Tallene visere at arbeidsledigheten blant nyutdannede går opp fra 7 prosent i 2013 til 9 prosent i 2015, hvis man ser på tall for hele kullet. Det er rimelig at ledigheten blant nyutdannede går opp når arbeidsledigheten i hele arbeidsstyrken går opp, denne har økt fra 3,2 prosent i mai 2014 til 4,6 prosent i august 2015 viser Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Selv om det er rimelig at arbeidsledigheten øker noe blant nyutdannede, er det avgjørende at vi som universitet jobber systematisk med å utvikle utdanningene våre, med sikte på å gjøre våre kandidater best mulig rustet og mest mulig attraktive for næringslivet. Kandidatundersøkelsen til NIFU viser at selv om det har vært et uttalt mål fra kunnskapsmyndighetene om å øke samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner så er tallene her negative. Jevnt over vises en svak nedgang, fra 2011 til 2015, på parameterne som NIFU bruker til å måle samarbeidet/kontakten mellom høyere utdanning og arbeidslivet.

Skal vi lykkes med å gjøre våre kandidater attraktive og godt rustet for et arbeidsliv som stadig er i endring tror vi at generiske ferdigheter fra en universitetsutdanning, kombinert med tettere samspill med arbeidslivet rundt oss, er en nøkkel for å lykkes. bioCeed som er et Senter for fremragende utdanning (SFU) ved Universitetet i Bergen (UiB), i samarbeid med Universitetssenteret ved Svalbard (UNIS) og Havforskningsinstituttet, er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe med dette. Målet er å utnytte komplementære styrker innen utdanning, forskning og arbeidsliv til å møte de nye kravene til biologiutdanningen. Dette gjøres gjennom å utvikle nye metoder som integrerer læring av biologisk fagkunnskap, praktiske ferdigheter og samfunnsrelevante oppgaver gjennom hele studieløpet. Sentre som bioCeed er med på å bygge ned barrierer og styrker samspillet mellom arbeidslivet og akademia. Til det beste for studenter, forskere og arbeidslivet.

Det nye sivilingeniørstudiet i havbruk og sjømat er et annet eksempel på hvordan man kan jobbe for å styrke båndene mellom akademia og arbeidslivet. Denne utdanningen er utviklet i tett samarbeid med andre aktører innenfor akademia men ikke minst i et tett samspill med arbeidslivet. Søknadstallene for opptaket kommende høst viser 52 søkere til 15 plasser. Etterspørselen er med andre ord stor, og studentene vil trolig bli svært attraktive. «Bedrifter over hele landet vil være på jakt etter disse studentene», uttalte styreleder Ole Eirik Lerøy i Marine Harvest til Bergens Tidende nylig.

I tiden fremover vil vi utvikle det vi har kalt for kunnskapsklynger, klynger som samler forskning, utdanning og arbeidsliv innenfor et område.  Media City Bergen, som åpnes i 2017, er et eksempel på en slik klynge. Her samles miljøer fra UiB og sentrale medieaktører som TV2NRKBTBAVizrt, i samme bygg. Målet er økt innovasjon og verdiskapning innenfor mediebransjen samtidig som vi skaper en internasjonalt attraktiv medieutdanning.

Vi tror på samarbeid og kommer til å fortsette å utvikle relasjonene våre til aktører rundt oss i årene som kommer. Til det beste for utdanning, forskning og arbeidsliv!


Dag Rune Olsen,
Rektor.

 

 

23. juni 2016

Tillit gir resultater

 

Dag_Rune_Olsen_smlTillit framfor kontroll. Slik oppsummerer sykehusdirektør Per Bleikelia sin ledelsesfilosofi i et intervju med Ukeavisen Ledelse; han beskriver seg selv som en relasjonsleder med ekstrem tillit til folk.  Bleikelia startet sin lederkarriere i helsevesenet som viseadministrerende direktør ved Radiumhospitalet da jeg selv var ansatt der. Jeg har nok blitt farget av denne tenkningen.  I en kunnskapsvirksomhet er gjensidig tillit og velfungerende relasjoner helt avgjørende for å nå virksomhetens mål.

Valgt rektor er en del av valgplattformen til sittende rektorat.  Jeg har ved en rekke anledninger argumentert for hvorfor valgt toppledelse tjener universiteter godt, og er vel tilpasset de behov og utfordringer som preger en slik kunnskapsinstitusjon. Det har jeg også høstet en del kritikk for. Karakteristikker som reaksjoner museumsvokter synes jeg i liten grad treffer, og velger å rubrisere slike som underholdende snarere enn fornærmende. Det er flere grunner til at valgt ledelse er en god modell.  Sammen med rektor Ole Petter Ottersen ved UiO har jeg redegjort for noen av disse blant annet i innlegget «Vi er valgte og vi leder!». En av disse er nettopp det fortrinn valgte ledere har når den gjensidige, brede tilliten og de solide relasjoner skal bygges og som Bleikelia peker på som så avgjørende for ledelse i kunnskapsvirksomheter. Uten tillit, ingen motivasjon og ingen kreativitet, og heller ingen gode resultater. Jeg deler Bleikelias syn når han understreker at motivasjon er en forutsetning for nyskapning og kreativitet – det er som kjent viktig for en institusjon som har høye ambisjoner for forsking, utdanning, formidling og innovasjon.

Som valgt leder får man en tillitt og legitimitet innad i organisasjonen som er nødvendige for å prioritere, fatte beslutninger og iverksette. Dette er trolig særskilt viktig i en kunnskapsorganisasjon preget av mange sterke miljøer – og personligheter – som kjemper for sin sak. For at vi sammen skal nå de målene som vi har fått fra våre eiere, Kunnskapsdepartementet, gjennom det årlige tildelingsbrevet og våre egne, felles målsetninger som institusjon er vi helt avhengig av denne legitimiteten. En legitimitet som best sikres gjennom valt ledelse, der studenter, vitenskapelige og administrative ansatte er med på å velge organisasjonens leder.

Universitet er en offentlig institusjon og dermed underlagt de styringssystemer som til enhver tid måtte være gjeldende i staten.  Disse gir oss noen føringer, men de gir oss også et handlingsrom til å selv avgjøre hvordan vi best kan nå de målene som er satt. Denne autonomien, som er hjemlet i UH-loves bestemmelse om akademisk frihet, er viktig da det er vi lokalt som best kjenner vår institusjon og hvordan denne fungerer. Styringssystemer har i seg selv ingen verdi med mindre de bidrar til at vi innfrir vårt samfunnsoppdrag som universitet.  Om man legger til autonomien og legitimiteten som man får som valgt rektor, opplever jeg at man har et godt grunnlag for å lede en kunnskapsorganisasjon slik som Universitetet i Bergen.

Bleikelia vektlegger tillit – det gjør jeg også.

Dag Rune Olsen,
rektor

20. mai 2016

Lykke til med eksamensinnspurten!

Oddrun_Samdal_smlEg hugsar framleis studietida som om det var i fjor. Det var ei god tid, ei tid med mykje moro, der eg fekk mange nye venner. Men eg hugsar også godt dagane i slutten av kvart semester, dagane då det var tid for eksamen. Det var både skremmande og motiverande!

Sjølv kor godt ein er forberedt og kor mange timar ein har brukt på lesesalen, trur eg alle kjenner på den kjensla som kjem når det nærmar seg eksamen. Har eg lese nok? Kvifor har eg ikkje brukt fleire timar i kollokviegrupper saman med medstudentane mine!? Hugs at det som regel går mykje betre enn det du fryktar det skal gjera. Eg håpar de tek dykk tid til å pusta litt i desse dagar, og minne dykk sjølv på at det som regel går heilt fint. Det å mestre ein eksamenssituasjon krev erfaring og er noko ein vert betre på etter kvart som åra går, dersom ein tek seg tid til å læra av dei erfaringane ein haustar.

Stadig fleire av dykk gjennomfører no skuleeksamen digitalt. I haustsemesteret 2015 var kring halvparten av desse gjennomført digitalt, noko som gjer oss til leiande på digitalisering av eksamenar i Noreg. Dette gjer vi fordi det har vore ei viktig sak for studenttillitsvalte ved UiB i mange år, og fordi vi trur dette gjer eksamenssituasjonen meir naturleg og dermed også tryggare for dykk som studentar. Eg håpar dette kan bidra til å fjerne eit ekstra stressmoment, samstundes som det bidrar til at dykk får vist fram den kunnskapen og kompetansen de har tileigna dykk.

Her kjem nok tips frå meg som det kan vera nyttige å ta med inn i innspurten:

– Ha fokus på eksamen som ein moglegheit for å vise deg sjølv og andre kva du har lært og ikkje som ein belastning eller eit pliktløp

– Ha fokus på å gjera ditt beste heller enn kva karakter du ønskjer å oppnå

– Lag ein leseplan og diskusjonsplan for kollokviegruppa

– Diskusjonar hjelper deg å formulera kunnskapen og argumentera for den, og dette skapar tryggleik for deg sjølv i at du kan bruke argumenta på eksamen

– Skriv ut svar på tidlegare eksamensoppgåver som ei øving på form og struktur

– Tør å vere sjølvstendig og kritisk reflekterande også på eksamen.

– Snakk med medstudentar, vener, familie og undervisarar om stress og eventuell eksamensangst, og ver open for gode råd.

– Om du føler at presset er vanskeleg å handtere, søk hjelp hos SiB, dei er der for deg!

– Hugs å forberede deg godt dersom du skal ha digital eksamen.

Og heilt til slutt: hugs at på den andre sida av eksamenstida ventar sommaren.

Lykke til med eksamen og deretter nytt semester!

 

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning

 

 

12. mai 2016

Det må være samsvar mellom ambisjoner og virkemidler

Dag_Rune_Olsen_smlI dag ble Tilstandsrapporten for høyere utdanning og Forskningsbarometeret lagt frem. Tallene viser at det er mye som er bra i Norge men at det også finnes noen klare utfordringer. At ting skal bli enda bedre må være vår klare ambisjon. Organisering og finansiering må støtte opp om disse ambisjonene.

En av hovedutfordringene som blir trukket frem er for dårlig tilslag på EU-midler.

Skal vi lykkes med våre mål er det avgjørende at det er samsvar mellom ambisjoner og virkemidler. For å styrke oss har Universitetet i Bergen (UiB) opprettet et Brussel-kontor som skal styrke vår tilværelse i EU og bistå våre ansatte med støtte inn i viktige prosesser. Dette tror vi er riktig og helt avgjørende for å styrke oss i den stadig sterkere konkurransen om disse midlene.

I lys av de to rapportene er det grunn til å stille spørsmål om det faktisk er samsvar mellom regjeringens ambisjoner og de virkemidler som er i bruk. Jeg har tidligere reist spørsmålet om vi «Tør å prioritere kvalitet i forskning og utdanning?». I lys av disse to rapportene er det kanskje på tide å reise dette spørsmålet igjen? Kvalitet og verdensledende miljøer er ord som går igjen i regjeringen ambisjoner, i kunnskapsministerens syvpunktsplan, i langtidsplan for forskning og høyere utdanning og i Produktivitetskommisjonens andre rapport. Ambisjonene er med andre ord klare – dagens rapporter viser at vi har noe arbeid igjen.

Tilstandsrapporten viser at frafallet i høyere utdanning fremdeles er for høyt. Fremdeles er det bare 40 prosent av bachelorstudentene som fullfører på normert tid. Det er naturlig å tenke at et så høyt frafall henger sammen med kvaliteten vi tilbyr. I Studiebarometeret har mangel på oppfølging og faglig veiledning vært noe av det studentene har vært minst fornøyde med.

Vi tar det store frafallet på alvor og tror blant annet at studenter som i større grad deltar i undervisningen og som får god faglig oppfølging har større forutsetninger for å fullføre studiene. Derfor har vi ved UiB, som et ledd i oppfølgingen av vår nye strategi, «Hav, Liv, Samfunn», nylig vedtatt en ny handlingsplan for læringsmiljøet. Et av tiltakene som vi har vedtatt der er å sørge for at alle studenter kan ta del i en faglig mentorordning innen 2019.

Vi har allerede bestemt oss for at kvalitet og flere fremragende miljøer er ambisjonen – hvordan vi følger opp vil avgjøre om vi lykkes!

 

Dag Rune Olsen,
rektor

2. mai 2016

Internasjonaliseringskonferansen – en viktig møteplass

Anne_Christine_Johannessen_smlDet er femte året SIU arrangerer internasjonaliseringskonferanse, denne gang i Stavanger. Dette er blitt en viktig møteplass for alle som arbeider innen feltet, ikke minst fordi dette er stedet der man blir oppdatert på hva som rører seg; hvilke utlysninger er på trappene, hvordan kan vi nå de målene vi har satt oss når det gjelder studentmobilitet, hvordan kan vi øke kvaliteten på utvekslingen, mm.

I år var tittelen på konferansen «Internasjonalisering i omstilling», en tittel som henspiller på de utfordringene som sektoren står overfor; økt internasjonal konkurranse, utvikling av virtuelle medier som åpner nye dører og ikke minst den aktuelle flyktningsituasjonen.

At dette er en viktig møteplass ble bekreftet ved at 36 personer fra vårt universitet deltok på konferansen.  Her var både Studieadministrativ avdeling og fakultetene godt representert. De fleste som deltar er administrativt ansatte, selv om programmet også er meget relevant for personer i faglige stillinger. UiB markerte seg godt på konferansen – hele seks personer fra UiB hadde innlegg eller ledet en sesjon – disse innleggene kan du se her. Og igjen ble UiB fremhevet som det breddeuniversitetet med høyest prosentpoeng av studenter som reiser på utveksling.

Statssekretær Bjørn Haugstad deltok på konferansen og løftet spesielt frem den varslede stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning i 2017, der han forventet at internasjonalisering ble spesielt belyst. Han utfordret også institusjonene på Horisont 2020 og Erasmus +

«Vi har også veldig mye mer å hente i Horisont 2020 og ikke minst; vi har mye å hente på å se aktiviteter i Erasmus + og i Horisont 2020 i en sammenheng, slik at vi bruker også dette internasjonale samarbeidet som en plattform for å gjøre denne devisen om forskningsbasert utdanning til en realitet»

– Statssekretær Bjørn Haugstad, Internasjonaliseringskonferansen 2016

UiB er den institusjonen i Norge som har lykkes best med å hente hjem midler fra Horisont 2020, som er EUs åttende rammeprogram, og verdens største program for forskning og innovasjon. Men vi har enda større ambisjoner og tar selvsagt utfordringen fra statssekretæren, blant annet gjør vi dette gjennom vårt nye Brussel-kontor.  Han pekte også på at vi gjennom Bologna-samarbeidet har satt et mål om at innen 2020 skal minst 20 prosent av studentene ha et utenlandsopphold i løpet av studiene. Det nasjonale tallet i Norge ligger nå under dette målet, mens vi ved UiB har oppfylt vårt eget mål om 30 prosent. I vår nye strategi, «Hav, Liv, Samfunn», som gjelder fra 2016 til 2022 har vi økt målet til hele 40 prosent.

Det var også en sesjon med fokus på flyktningsituasjonen – hvordan kan universitetene bidra til å sluse aktuelle studenter inn i videre studieløp, hvordan kan vi bidra til integrering og språkopplæring mm. Ved UiB har vi en dialog med Bergen kommune og mottaksapparatet for å bidra der det trengs innenfor de områdene vi er sterke. Vi koordinerer også dette med Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole (NHH). Vi har samlet all informasjon om aktiviteter og tiltak i regi av UiB på uib.no/uibforflyktninger.

Nå er vi tilbake i Bergen etter en inspirerende og lærerik konferanse – med ny kunnskap som skal tas videre inn i organisasjonen. I forkant av konferansen arrangerte vi en samling for å diskutere forventninger til konferansen. Nå i ettertid vil vi igjen samles for å diskutere hvordan vi best kan ta videre alt det som ble diskutert på denne konferansen. Dette gjør vi fordi vi ønsker at dette ikke bare skal bli to dager med faglig påfyll – vi ønsker også å få noe mer konkret ut av deltakelse på slike konferanser. Det er aktiviteten mellom konferansene som er avgjørende for hvor godt vi lykkes.

Vi gleder oss allerede til neste internasjonaliseringskonferanse!

Anne Christine Johannesen,
viserektor for in
ternasjonalisering

 

 

17. mars 2016

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no