Internasjonalisering – hva har skjedd?  

 

Anne_Christine_Johannessen_smlDette innlegget er en tale som ble holdt på UiB sin ledersamling på Solstrand 22.06.2017. Anne Christine Johannesen har vært viserektor for internasjonalisering i fire år og oppsummert virksomheten og aktiviteten når hun nå går ut av rektoratet og tilbake til sitt arbeid som professor. 

Internasjonalisering er på mange måter kjernen i universitets virksomhet.

Uten internasjonalisering stopper universitetet. Som forskningsbasert universitet i et lite land som Norge, er vi avhengige av et pulserende samarbeid og utveksling med gode, akademiske institusjoner over hele verden.  Internasjonalisering er likevel ikke noe som kommer av seg selv, eller utvikles av seg selv. For å løfte internasjonalisering til et strategisk nivå ved UiB har vi satt det i system og gitt det en struktur.

Da jeg startet som viserektor var det to dokument som ga retning for arbeidet, og det var Handlingsplan for internasjonal virksomhet 2011-2015, og vår egen valgplattform. Handlingsplanen fra den forrige universitetsledelsen var meget ambisiøs, og ga en tydelig retning for det videre internasjonale arbeidet. Det forrige rektoratet hadde således lagt vel til rette for den aktiviteten som vårt rektorat skulle ta videre.

Med min bakgrunn som tidligere prodekan og instituttleder innen odontologi og medisin, samt en del komitearbeid på universitetet sentralt, mente jeg selv at jeg var rimelig godt skodd for oppgaven som viserektor for internasjonalisering.  Da jeg så begynte, ble det tydelig for meg at UiB var enda større og bredere enn det jeg hadde fanget opp i mine tidligere posisjoner. Her er eksperter innen et meget bredt spekter av fagområder. For meg personlig har dette vært svært stimulerende.

I likhet med handlingsplanen fra forrige rektorat hadde valgplattformen vår fokus på BRIKS-landene og Japan. Spesielt har vi hatt tett samarbeid med Sør-Afrika, Kina, Brasil og Japan. I denne sammenheng vil jeg spesielt nevne at vi har tatt ansvar for sekretariatsfunksjonen for Nordisk senter i Kina, lokalisert på Fudan-universitetet. Vi har fulgt spesielt opp SANORD-nettverket og de sørafrikanske universitetene, vi har foretatt to delegasjonsreiser til Brasil, den siste sammen med kunnskapsministeren, og vi har etablert et kontor i Tokyo, hvor vi sammen med NTNU har tilsatt en forskningsrådgiver.

Vi har også fulgt opp UiB sin lange tradisjon for utviklingsrelatert forskning. Dette er nå videreutviklet til ett av våre satsingsområder Globale samfunnsutfordringer, med tilsvarende struktur som de to andre satsingsområdene våre. Vi håper at denne restruktureringen kan gi ytterligere kraft til dette viktige satsingsområdet.

Et skår i gleden her har vært nedleggelsen av Kvoteprogrammet, hvor UiB har vært en av de institusjonene som har dratt størst nytte av programmet, og der vi har brukt programmet slik intensjonen også var, nemlig å bygge kompetanse i sør og videreutvikle samarbeid med vårt eget universitet.

UiB er medlem av en lang rekke nettverk, og disse har ulik karakter og ulikt fokus, fra forskning, og utdanning til å ha mer fokus på administrasjon. Vi er også medlem av flere nordiske og nasjonale sentre i utlandet. Disse nettverkene og sentrene har bare verdi hvis de blir brukt av de ansatte og studentene. En del fakultet, institutt og enkeltforskere har sett muligheten her, men her ligger en åpenbar mulighet for å utnytte potensialet som ligger i nettverkene og sentrene bedre, ikke minst for forskningsopphold og studentutveksling.

-Og vi har hatt fokus på studentutveksling. Bergen som by er ledende når det gjelder å sende studenter ut, og UiB er best av breddeuniversitetene. Fra forrige handlingsplan hadde vi som mål at 30 % av studentene skulle ha reist på utveksling. Dette målet ble oppnådd i 2016.

En av de første oppgavene vi tok initiativ til var kvalitetssikring av alle studentutvekslingsavtalene. Disse ble gjennomgått av fakultetene, og noen ble sanert. Samtidig kom der noen nye til, slik at antallet avtaler er vel noenlunde det samme, men vi vet at avtalene vi har er aktive avtaler. Nettsidene er også endret, og i det nye systemet ligger også rapporter fra tidligere studenter sine utvekslingsopphold.

Vi har fått en ny handlingsplan for internasjonalisering, som skal vare frem til 2022. Denne legger vekt på internasjonalisering både hjemme og ute, UiB i verden og Verden i UiB. Den er ambisiøs, både innen forskning og utdanning. Ett av de mest konkrete målene vi har satt oss er at minst 40 % av våre studenter skal ha vært på utveksling i minst 3 måneder. Skal vi lykkes med dette, trenger vi engasjement fra både fakultet og institutt, men ikke minst fra den enkelte vitenskapelig ansatte som har kontakt med studentene.

I august åpner vårt nye internasjonale senter. Dette senteret skal være et ressurssenter både for studenter og ansatte, med rådgivere spesielt fra Studieadministrativ og Forskningsadministrativ avdeling samt HR-avdelingen. Spesielt kan vi glede oss over at der blir bedre tilrettelegging for gjesteforskere og personer som skal på forskningsopphold i utlandet.

For min del vil jeg også trekke frem det samarbeidet jeg har hatt med de sentrale administrative avdelingene, som er spekket med svært kunnskapsrike og entusiastiske medarbeidere. De har vært svært viktige i det arbeidet jeg har gjort i disse fire årene innen internasjonalisering, og det er de som nå representerer kontinuiteten i det videre arbeidet innen feltet.

Til sist vil jeg nevne at vi også har hatt to tragiske hendelser i denne perioden. To ganger har vi fått den triste meldingen om at en student fra utlandet har omkommet i en ulykke på tur i de norske fjellene. Det har vært trist, men det har også øket vår bevissthet om å ha en god beredskap og at vi må sørge for at studentene har fått den nødvendige informasjon om at det ikke er fritt for farer å ferdes i den norske naturen.

Internasjonalisering er viktig for utvikling av våre fag, ferdigheter og fremtidige posisjon som internasjonalt ledende, forskningsbasert universitet. Internasjonalisering er som luften vi puster i: Vi tar den for gitt. Det er bra, men representerer også en utfordring: Vi må både vedlikeholde og utvikle våre relasjoner med omverden, og til det trenges det både fokus og struktur.

For egen del vil jeg takke for godt og stimulerende samarbeid med dere alle på fakultet og institutt, og ønske spesielt det nye rektoratet lykke til md det videre arbeidet.

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

 

 

 

 

23. juni 2017

Strategisk samarbeid mellom UiB og UiO skal styrke humaniora

Dag_Rune_Olsen_smlFredag 09.06 signerte UiB og UiO en MoU om samarbeid innenfor Humaniora. Avtalen skal legge til rette for et styrket samarbeid om de humanistiske fagene.

Intensjonsavtalen med UiO er et ledd i vår strategiske oppfølging av den nylig fremlagte stortingsmeldingen om humaniora (St.meld. 25 – 2016-2017: Humaniora i Norge). Humaniorameldingen har aktualisert en rekke spørsmål om nasjonalt samarbeid og styrking av disse fagene. Stortingsmeldingen presenterer en god analyse av situasjonen for de humanistiske fagene i Norge, og melder tydelig at fagene må løftes opp og tas i bruk på en bredere samfunns- og forskningsflate enn hva som er tilfellet i dag.

UiO og UiB er klassiske breddeuniversiteter med ganske lik faglig profil og internasjonal orientering. Flere av de lokale fagmiljøene innenfor humaniora er små – strategisk og pragmatisk samarbeid på tvers av institusjonene er vesentlig for kvaliteten på disse fagområdene. Vår intensjon er å bidra til en fleksibel og tettere utveksling av kompetanse, strategiske valg og ressurser for gjensidig styrking og faglig utbytte mellom universitetene.

De humanistiske fagene er samfunnsbyggende, kulturforvaltende, grunnleggende skolefag og nødvendige forskningsfag i møte med vår tids lokale og globale samfunnsutfordringer. Vi mener dette synliggjøres på en god måte gjennom stortingsmeldingen. Her pekes det også på flere ulike grep som kan bidra til å løfte disse fagenes posisjon og sørge for at de i større grad blir aktualisert i forskning og utdanning. Vi har tidligere skrevet om bredden innenfor humaniora ved UiO og UiB. Der fremhevet vi hvor viktig det er med sterke fagmiljøer innenfor dette området for å bidra til at samfunnsborgere kan finne et intellektuelt og kunnskapsbasert fotfeste i en turbulent verden. Det er vesentlig for universitetene at man makter å forvalte den brede kunnskapsbasen de humanistiske fagene representerer.

Dag Rune Olsen,
Rektor

10. juni 2017

En helt nødvendig forutsetning for vårt oppdrag

Dag_Rune_Olsen_sml«Viktigere enn noen gang», var mitt budskap under åpningen av et felles debattmøte mellom Universitetet i Bergen og Bergens Tidende i februar. Møtet var del av en debattrekke om de store samfunnsutfordringene. Hva er det som er viktige enn noen gang, spør du? Kunnskap, og jeg skal komme tilbake til hvorfor.

Den siste tiden har falske nyheter og alternative fakta preget samfunnsdebatten. Særlig ute i verden, men dette er en debatt som også etterhvert har gjort seg gjeldende her hjemme i Norge. Det er også bekymringsverdig at folks generelle tiltro til kunnskap synes å være synkende. Dette vises blant annet av Medieundersøkelsen 2017 der tiltroen til mediene, som tradisjonelt har vært sikre og troverdige informasjonskilder, er synkende. Tiltroen til norske politikere er jevnt over omtrent på samme nivå som mediene. I en tid der tiltroen til medier og politikere er fallende er det avgjørende at vi har frie og uavhengige universiteter som kan levere troverdig kunnskap. For å sikre dette må vi verne om og sikre både den akademiske friheten og universitetenes autonomi – i Norge og ellers i verden.

European University Association presenterer årlig sitt Autonomy Scorecard, der en måler universiteters autonomi over hele Europa. Resultatene blir presentert på den årlige konferansen til organisasjonen, en konferanse som i år ble avholdt i Bergen med autonomi og akademisk frihet som tema. Jamt over ser en av resultatene at Norge gjør det godt, men på økonomisk autonomi skårer en lavt. Dette er knyttet særlig til to ting: solid statlig finansiering av UH-sektoren i Norge og at en ikke har skolepenger for utdanning. Begge deler er etter mitt syn en god ting. I Norge ble akademisk frihet lovfestet i 2007, gjennom § 1-5 om Faglig frihet og ansvar i Lov om universiteter og høyskoler. Dette sikrer et vern mot ulike former for statlige inngrep og innblanding av den typen vi har sett beklagelige eksempler på i Tyrkia og andre land de senere årene.

Tre ganger i året taler jeg til nye doktorer ved UiB under den tradisjonsrike doktorpromosjonen ved vårt universitet. Doktorpromosjonen er en markering av at kandidatene har gjennomført den fremste graden som et universitet tilbyr. En ting som h går igjen i disse talene er en oppfordring fra meg som rektor om å ta vitenskapens idealer med seg videre i livet – enten man skal videre inn i en akademisk karriere, jobbe i næringslivet, offentlig sektor, media eller i politikken. Som rektor blir jeg ofte møtt med en utfordring om at vi som universiteter må gjøre oss relevante for samfunnet rundt oss, og kanskje vil noen argumentere for at det å fremheve vitenskapelige idealer og akademisk frihet er vel navlebeskuende. Tvert imot vil jeg argumentere for at vitenskapens idealer og akademisk frihet har større relevans og betydning enn noen gang, også utenfor akademia.

I tider som disse, der en kan si at kunnskap angripes fra ulike kanter, har universitetene en nøkkelrolle. For det første er vi de fremste premissleverandører for kunnskap, gjennom å bidra med utdanning, forskning, innovasjon og formidling. I tillegg til dette har universitetene opp gjennom historien tradisjonelt hatt en samfunnskorrigerende rolle, som trolig vil bli enda viktigere i tiden fremover. Universiteter må – og skal – bidra med fri og uavhengig forskning som kan fungere som korrektiv og som ikke minst utfordrer etablerte sannheter og verdensbilder. Skal det være mulig er akademisk frihet og institusjonell autonomi en helt nødvendig forutsetning. Det er viktig for oss som universiteter, men det er kanskje vel så viktig for andre deler av samfunnet.

Dette innlegget er skrevet til og ble først publisert som en del av en artikkelserie om akademisk frihet i regi av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). 
 

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

7. juni 2017

På veien mot bedre kvalitet

Dag_Rune_Olsen_smlOddrun_Samdal_smlDenne uken kom innstillingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) til Meld. St. (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Saken behandles i Stortinget 07.06.2017, og det blir en merkedag for kvalitet i høyere utdanning.

Som vi har skrevet om før, mener vi at denne meldingen er god og at den har bidratt til en konstruktiv og utviklende debatt i sektoren. Mange av institusjonene er allerede godt i gang med en rekke av tiltakene som er omhandlet i denne meldingen.

Når en ser på innstillingen fra KUF, synliggjør den stor enighet om det overordnede innholdet i meldingen, og vi er glade for at det flere steder i innstilligen pekes på viktigheten av utdanningssystemet i et samfunn. Videre synes det å være bred politisk enighet om at det er mye bra i universitets- og høyskolesektoren, men at det er et behov for å styrke kvaliteten i undervisningen og også redusere variasjonen i kvalitet, slik at studentene skal møte sterkere fagmiljøer, mer helhetlige studieprogrammer og bedre oppfølging.

Ved UiB er vi allerede i gang med en rekke tiltak som vi mener vil bidra til dette. Ett av disse tiltakene, som det også blir pekt på i stortingsmeldingen, er en meritteringsordning for fremragende undervisere. Som første utdanningsinstitusjon i Norge har vi innført en slik meritteringsordning gjennom å innføre en ordningen Fremragende Underviser (Excellent Teaching Practitioner) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 20 undervisere søkte om denne statusen, men bare fem gikk gjennom det trange nåløyet, og torsdag denne uken mottar de det synlige beviset på at de nå er fremragende undervisere.

Et annet forslag i meldingen er forslaget om å opprette en kvalitetsportal. Vi har tidligere ytret oss skeptisk til en slik tilnærming da vi er redde for at dette kan bidra til rangering og strømlinjeforming av norsk høyere utdanning. Vi mener fremdeles at det er viktigere at det satses mer på å forske på hva som fremmer kvalitet og læring i høyere utdanning, enn å lage nye byråkratiske systemer med ulike indikatorer og kunnskapskilder. Selv om intensjonen med forslaget nok er at dette skal bidra til kvalitetsutviklingen, tror vi at dette vil, enten en ønsker det eller ikke, utvikle seg til et verktøy for rangering basert på ufullstendige indikatorer. Dersom Stortinget velger å vedta en slik portal, mener vi det er svært viktig at det tilstrebes at dette ikke utvikler seg til å bli et slikt verktøy.

Videre foreslås det av et flertall i komiteen «(…) regjeringen i dialog med institusjonene og organisasjonene i sektoren å utvikle felles, nasjonale rammer for et meritteringssystem som kan bidra til å utvikle og verdsette god undervisning.». Vi mener det vil være uheldig dersom en går direkte på å utvikle et nasjonalt system, som alle skal ta i bruk. Vår oppfatning av dette, også i lys av at noen institusjoner allerede er i gang, er at det vil være bedre om sektoren nå får prøve ut ulike modeller. Slik sikrer en at en får testet ut forskjellige modeller, og så kan en på sikt bruke disse erfaringene inn i utviklingen av en nasjonalt ordning.

Når det er sagt, vil vi igjen minne om det som kanskje er de to aller viktigste setningen i hele meldingen: «Kvalitet i høyere utdanning oppstår ikke gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringen. Det er universitetene og høyskolene som må ta det største ansvaret».

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor ved UiB

1. juni 2017

Vi blir stadig mer internasjonale

Anne_Christine_Johannessen_smlÅrets tall for internasjonalisering i høyere utdanning viser at det fremdeles er populært blant studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) å reise ut som del av sin grad. Det gleder oss også at tallene for studenter som kommer til UiB er stigende.

Vi er glade for – som Khrono tidligere har skrevet om – at 2016 ble et rekordår for utveksling i Norge. Tallene fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at 15.800 studenter utvekslet – enten inn eller ut – i 2016, noe som er en økning på 1200 fra 2015. Noe av dette må naturligvis tilskrives det faktum at tallet på studenter i Norge er økende, men også om en ser bort fra dette er tallene økende.

UiB har store ambisjoner for internasjonalisering, og det er derfor alltid knyttet spenning til resultatene på studentmobilitet. Vi er derfor glade for at det også i år er gode tall for UiB. Antallet studenter som kom til UiB økte fra 1063 i 2015 til 1187 i 2016, mens antallet studenter som dro ut økte fra 649 til 741, etter å ha gått noe ned de siste årene. Utviklingen de siste 10 årene kan sees her:
utoginnveksling

 

«Innen 2022 skal minst 40 prosent av kandidatene våre ha et utvekslingsopphold som en del av graden sin. Antall innreisende studenter skal ha økt med 20 prosentpoeng.» Kilde UiBs strategi: «Hav, Liv, Samfunn»

Målet for antall ut- og innreisende studenter ved UiB er ambisiøst, og det krever overordnede tiltak på institusjonsnivå. Viktigst av alt er likevel den jobben som blir gjort lokalt på fakultetene, instituttene og i de enkelte fagmiljøene.

Over sommeren åpner vårt nye internasjonale senter som er lokalisert på Studentsenteret, og som skal bistå studenter og ansatte i internasjonale spørsmål. Vi satser på at det nye senteret, sammen med en rekke andre tiltak i vår Handlingsplan for internasjonalisering, skal bidra til ytterligere løft på dette feltet fremover.

Det er mye som tyder på at presset vil øke på oss som utdanningsinstitusjon og på våre studenter, med tanke på å dra ut som en del av studiet. Samtidig skal gradene også fylles med andre elementer, som for eksempel praksisopphold. Dette stimulerer oss til å tenke nytt. I den anledning er det naturlig å trekke frem semesterprogrammet i kinesisk rett ved Det juridiske fakultet ved UiB. Her får jusstudentene som drar til Kina gjennom UiBs avtaler, muligheten til kombinere et utvekslingsopphold med praksis i lokale og internasjonale organisasjoner.

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering ved UiB

 

24. mai 2017

Tilstandsrapporten 2017 – hva har skjedd siden i fjor?

Dag_Rune_Olsen_sml«La meg starte med en litt nøktern innledning. Det er ingen store, sjokkerende, veldig overraskende funn i årets Tilstandsrapport». Slik innledet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sin innledning under fremleggelsen av Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017.

Det er ikke akkurat«breaking news» at ting tar tid i denne sektoren, og på mange måter mener jeg det er en god ting. Samtidig som at mange ting er stabilt er også ting som tidligere ikke har vært bra, som for eksempel kjønnsbalansen, også på riktig spor. Likevel er det som kunnskapsministeren – og flere med han – påpekte under lanseringen, slik at man kunne ønsket at en del ting gikk litt fortere. Som rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) deler jeg det ønsket og jeg håper vi som institusjon i tiden fremover kan bidra til å oppfylle dette.

Selv om mye er som før og andre ting som sagt går riktig vei, er det også noen ting som bekymrer meg. Særlig er dette knyttet til gjennomstrømming i utdanningene i Norge. Ved UiB har vi en nedgang fra i fjor i antall mastergrader som er avlagt, vi har dårligere gjennomstrømming på doktorgradsutdanningene våre og vi er fremdeles blant de dårligste på gjennomføring i bachelorprogrammene. Vi er i gang med en del tiltak, for eksempel mentorordning for studenter, som vi håper skal gi positive resultater på disse områdene i årene fremover. Videre gir den nye stortingsmeldingen som nå er til behandling i Stortinget, Kultur for kvalitet, sektoren gode verktøy i dette viktige arbeidet. Dårlig gjennomstrømming, på alle nivåer, har store økonomiske konsekvenser både for studentene og samfunnet og er noe vi virkelig må ta tak i fremover.

Et annet område som er urovekkende, og som vi som sektor og nasjon straks bør snu, er nedgangen i midlene vi henter fra EU. I mars 2017 var Norges returdel på 1,82 prosent, noe som er en liten nedgang fra oktober 2016. Selv om slike tall vil svinge noe fra år til år bør det bekymre at vi fremdeles ligger noe bak regjeringen sin målsetning om to prosent returandel i Horisont 2020. Det er særlig på stipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), lønns- og mobilitetsmidler for forskere som vil fremme sin karriere med et utenlandsopphold (MSCA) og helse at Norge gjør det svakt sammenlignet med andre land.

Blant studentene som tok en grad i Norge i 2016, hadde 15,4 prosent av dem vært på utveksling. Det er en liten økning fra 2015 da 14,9 prosent av studentene hadde vært utenlands i forbindelse med studiene. Vi har jobbet systematisk over tid med å øke andelen som drar tur – og har også ambisiøse mål om vekst fremover. Regjeringen har målsetning om at 20 % av studentene skal ha et utvekslingsopphold som en del av sin grad innen 2020, mens vi ved UiB har et mål 40 %. Årets tall viser igjen at jobben som er gjort – og blir gjort – virker, og det gir inspirasjon til det videre arbeidet i årene fremover blant annet i det nye Internasjonale senteret som åpner ved UiB i 2017.

Tilstandsrapporten gir oss som institusjon nyttig informasjon som sammen med våre handlingsplaner og egne dokumenter er nyttig i vårt videre arbeid med å utvikle UiB til en enda bedre utdannings- og forskningsinstitusjon i tiden fremover.
 

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

10. mai 2017

Speech from the opening of EUA 2017 Annual Conference

Dag_Rune_Olsen_smlThis is a speech held by rector Dag Rune Olsen during the opening session of the EUA 2017 Annual Conference – Autonomy and freedom: The future sustainability of universities. 


Dear minister Torbjørn Røe Isaksen, dear EUA-president, dear colleagues and friends

It is a great pleasure for me to welcome you all to Bergen and to the University of Bergen, and our University Aula. The aula was finished two years ago and is located in the buildings of The Bergen Museum, founded in 1825. Although UiB where founded in 1946 our history and academic traditions dates back to Bergen museum. Wilhelm Frimann Koren Christie, whom was also the first president of the Norwegian parliament – Stortinget – from 1814, was the founder of Bergen Museum. For Christie and the other founders the ideals from the Age of Enlightenment where central – they wanted to contribute to the public debate – and they wanted to contribute to the building of a new nation. I believe – also in the light of recent development – that these ideals still are important, and we should treasure and foster them.

Bergen has always been an international city – participating in international networks and associations. It is often said that Bergen has “its back against the mountains and the face towards the world” – I believe that is an accurate description of Bergen and – not at least – the mindset of the people. This mindset has also influenced our university – and shaped the profile of our university. The university are an international research university, collaborating with scholars all over the world and we participate in numerous networks and associations. In an increasingly competitive world, we believe that cooperation will be increasingly important in years to come. International cooperation strengthens us as an institution and rises our quality, it gives our student the opportunity to go abroad and it gives foreign students the possibility to come to Norway. We gain from the cooperation, but it also commits us. Academia is an international community – and therefore I am extremely proud to welcome you here to this annual EUA conference focusing on universities autonomy and academic freedom. These are core values of our community and integral part of our identity. Core values that we need to defend – but also explain.

Institutional autonomy is a crucial prerequisite for the success in and value of research and higher education. For universities to fulfill their mission, autonomy and academic freedom is vital. Academic freedom is important and in Norway it included in the legislation in 2007. The debate about academic freedom and autonomy for universities has picked up recently, but still, the situation in Norway does not come close to the situation that our colleagues in other countries experience.

An important part of our mission as a university, that also have a central place in our institutions strategy, is the contribution to address global societal challenges that our societies faces. Through research, education, innovation and dissemination we have a key-role in solving this challenges. But again, for us to contribute we need to build on autonomy and academic freedom. In times like these, in times of fake news and facts it is more important than ever to highlight and demonstrate the importance of solid, independent knowledge. Our university board passed a new strategy in 2015 with a vision that “knowledge shapes society”. I strongly believe that the recent development make this vision even more relevant.

Looking at the Autonomy Scoreboard presented by the EUA, one will see that Norway scores high on university autonomy over all, but low on economic autonomy. This relates to substantial state funding of Norwegian universities and state regulated funding, but also to – which I believe is a good thing – the lack of tuition fees. This conference will include important debates regarding the various aspects of autonomy – debates that I believe always will be relevant for us as rectors and leaders of universities.
In Norway we have seen reforms lately, including a structural reform reducing the number of higher education institutions. This means fewer, and bigger – and hopefully more robust – institutions. I believe, especially in a small country like Norway, that it is extremely important that the higher education institutions make strategic priorities that ensure diversity.

The Ministry of education has also introduced a new tool, performance agreements, that some of you will know from your own country. This tool – if used in the right way – I believe can play a key-role in this strategic positioning of our universities. It would be a big mistake if we – in Norway – aim at a larger number of universities of similar profiles. I believe that this is the time to cultivate our strengths, develop lasting and long term cooperation, across institutions and across nations. We need to embrace diversity and make it our strength. Only then, can we collectively contribute in a meaningful way to the grad societal challenges.

Earlier this week, there where discussions going on in Hungary regarding a new law-proposal. The law-proposal, which may lead to foreign universities being banned, where regrettably adopted by the the Hungarian parliament. For quite some time we have heard about the situation for academics in Turkey. Together with a group of Norwegian colleagues, I last year sent an open letter to Prime Minister Erna Solberg and Foreign Minister Børge Brende where we expressed our concerns regarding the academic freedom in Turkey. It is necessary that the international community follow the situation in countries where autonomy and academic freedom are challenged closely – so that we can act when needed!

As an academic community, we must stand up for Scholars and Students, which for various reasons is threatened due to their scholarly activities. Therefore we at this university are proud to support – and participate – to the work undertaken by organizations like the Scholars at Risk. This is an international network of higher education institutions, and individuals, dedicated to protecting threatened scholars and promoting academic freedom. In Norway, we also have pilot scheme for students – Students at Risk – where students are given the opportunity to continue their education in Norway after expulsion and threats in their home countries.  We are proud supporters of this scheme as we believe that it is more important than ever that we stand up for our colleagues and values.

This conference focuses on autonomy and academic freedom –  issues of critical importance for academia – today and in the future. I’m looking forward to participating in this important debate, and especially to hear and share reflections across different countries. Once again, I would like to take this opportunity to welcome you all to Bergen and our university. I hope that this conference will bring us as an academic community forward. Thank you for your attention!

Dag Rune Olsen,
Rector UiB

 

 

6. april 2017

Er vi i stand til å skape «den nye oljen»?

Dag_Rune_Olsen_smlHva skal Vestlandet leve av framover? Det var det innledende spørsmålet når «Vestlandskonferansen 2017: Et hav av muligheter» ble arrangert i Stavanger denne uken. Fredag lanserte regjeringen den første industrimeldingen siden 1981 og en ny perspektivmelding. Disse gir en retning for hva som blir viktig i årene fremover. Fellesnevneren er vektleggingen av kunnskap og kompetanse.

Det er åpenbart at havet har vært viktig for Norge i lang tid – og at det også vil være en viktig del av vi som samfunn skal leve av i fremtiden. Vi har både sterke interesser og lange tradisjoner knyttet til hav. I tillegg har vi verdensledende fagmiljøer – som de geovitenskapelige og marine miljøene ved UiB – som nylig ble rangert som nummer 37 i verden. OECD-rapporten «The Ocean Economy in 2030» viser at den økonomiske aktiviteten i havet er i sterk vekst, og det anslås at havøkonomien vil gi 40 millioner arbeidsplasser og doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030. For Norge gir det ekstra grunn til optimisme at rapporten peker på at størstedelen av veksten vil komme i næringer hvor vi allerede har viktige fortrinn. Likevel trengs det mer enn god vilje, sterke interesser og lange tradisjoner for å lykkes med å gjøre havet, og eller andre næringer, til «den nye oljen». Det vil være nødvendig med en ambisiøs utdannings- og kompetansepolitikk og næringspolitikk i årene fremover – ikke minst blir det viktig å koble disse sammen best mulig, slik også regjeringen peker på i Industrimeldingen.

Vi må spørre oss om det norske innovasjonssystemet, med tilhørende virkemiddelapparat og investeringsvilje, er godt nok til å skape «den nye oljen»? Svaret er trolig nei. Årlig presenteres European Innovation Scoreboard (EIS), en analyse av innovasjonskraften i ulike land. Her omtales Norge som en «Moderat Innovatør» i en analyse som er sammensatt av en rekke ulike parametere. Norge skårer på det jevne når det gjelder vitenskapelig kvalitet, over gjennomsnittet på offentlige FoU-investeringer, men under EU-gjennomsnittet på FoU-aktivitet i industri og næringsliv. Resultatene bærer preg av at norsk industri og næringsliv stort sett har vært basert på naturressurser. Disse industriene har, med noen få unntak, ikke vært særlig forsknings- og innovasjonstunge eller særlig tett knyttet til akademia. Selv om andelen av BNP som går til forskning og utvikling (FoU) har økt noe i de senere år, ligger Norge fremdeles et godt stykke bak våre naboland. Det er særlig næringslivets bidrag som trekker ned resultatene. På den nevnte Vestlandskonferansen ble resultatene fra Vestlandsindeks presentert. Den viser stor enighet om at FoU bør prioriteres i tiden fremover, men den viser også at det er få som prioriterer dette selv. Svaret på hvorfor det er slik er sammensatt men mye kan forklares gjennom å se på hvilke type bedrifter man har i Norge.

Det store flertallet av bedrifter i Norge er små og eller mellomstore. Disse gjør det svakt på entreprenørskap og innovasjon, det forskes lite og det er få samarbeid på tvers av sektorer, eller med andre aktører, om FoU. Man kan vanskelig forvente at bedrifter med 20, 50 eller 100 ansatte skal ha egne forsknings- og utviklingsavdelinger. Vi tror, i likhet med regjeringen at Forskningsinstituttene vil kunne spille en nøkkelrolle, og bidra med viktig oppdragsforskning som kan løfte disse bedriftene. Signalene i Industrimeldingen er lovende og arbeidet med å utvikle instituttsektoren på Vestlandet vil være et viktig bidrag til feltet. På denne måten vil en kunne øke andelen FoU også i små og mellomstore bedrifter, et grep som vil bidra til mer innovasjon og verdiskapning.

Samarbeid mellom arbeids- og næringslivet og akademia er viktig i seg selv da det bidrar til å skape bedre utdanning og forskning, som det for eksempel har gjort ved utformingen av sivilingeniørstudiet i havbruk og sjømat ved UiB. Det er også viktig for å skape en felles forståelse av hvilke utfordringer som finnes, utfordringer som vi i fellesskap må håndtere for å lykkes. Fremover bør en jobbe systematisk for å kople utdannings- og forskningspolitikken med næringspolitikken, samtidig som det utvikles virkemidler som bidrar til å løfte disse områdene i Norge.

Vestlandet har alle forutsetninger for å ta den ledende rollen i arbeidet med å skape «den nye oljen». Evnen og viljen til endring er sterk hos vestlendingen, det har historien vist gang etter gang, og det ble også trukket frem som en viktig faktor for å lykkes under Vestlandskonferansen. I tillegg har vi sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner, en instituttsektor med stort potensial og ikke minst har vi et samfunns- og næringsliv som har tradisjon for internasjonalt samarbeid. For å skape «den nye oljen» bør vi lære av de som  bidrog til å skape oljeeventyret i Norge. De forente alle gode krefter – det bør vi også gjøre.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

5. april 2017

Vi må fremdeles fokusere på likestilling i akademia

Oddrun_Samdal_smlAnne Lise FimreiteGratulerer med dagen!

Likestilling gagner alle i form av at mangfold sikrer velfungerende samfunn og arbeidsliv. På en dag som denne er det verdt å snakke frem alle de kvinnene som har gått foran, både ved å sette kjønnslikestilling på dagsordenen og bidratt til et mer likestilt samfunn og akademia. Likevel bør vi også bruke dagen til å reflektere over at det fremdeles er en jobb å gjøre. Fortsatt trengs særlig fokus og noen ganger særbehandling av kvinner på enkelte områder, også i akademia. På andre områder vil det trengs likestillingstiltak for menn. Likestilling handler således om både kvinner og menn om enn på ulike områder. Det håper vi den nye likestillings- og mangfoldsloven som ventes i løpet av året, vil ivareta.

I 1964 disputerte den første kvinnelige doktoranden ved Universitetet i Bergen (UiB). Mye har skjedd siden den gang, ikke minst gjennom systematisk likestillingsarbeid både nasjonalt og ved UiB. Men tallene indikerer likevel at vi har en jobb å gjøre også i tiden fremover, både for kvinner og menn. Det skal vi gjøre blant annet gjennom to nye handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Om vi ser på de overordnede tallene for ansatte blant UiB, er fordelingen mellom kvinner og menn omtrent helt lik. For studenten har kvinneandelen de siste årene ligget stabilt på 60 %. Det er derimot verdt å merke seg at variasjonen er stor mellom fakultetene. For samtlige av de helsefaglige profesjonsutdanningene har andelen mannlige studenter vært synkende de siste tiårene, en trend man for øvrig ser ved alle universitetene i landet. Vi mener at dette, særlig på litt lengre sikt, vil kunne bli et stort problem for samfunnet da klienter ikke lenger vil kunne velge kjønn på sine behandler. For å bøte på den skeive rekrutteringen til helsefaglige profesjonsutdanninger, må vi både motivere gutter til å søke dem og i en periode vektlegge andre aspekter enn gode karakterer som det eneste tellende ved opptak til disse studiene.

Med mål om å utjevne den skeive kjønnsbalansen i profesjonsstudier, søkte vi i fjor Kunnskapsdepartementet (KD) om å få lov til å opprette en femårig prøveordning med en kvote på 30 prosent menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Søknaden ble i første omgang avslått med begrunnelse om at den ikke faller inn under gjeldende forskrifter, og derfor må utsettes ny lov om likestilling er behandlet av Stortinget. Loven åpner kun opp for særbehandling av menn knyttet til omsorgsyrker for barn. Vår vurdering er at en likestillingslov må ivareta særbehandling av både kvinner og menn på områder der det trengs. Vi er derfor glade for at  Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) tar sikte på å legge frem forslag til en ny lov i løpet av våren 2017. Vekt på likestilling av menn når det trengs, vil etter vår vurdering også kunne styrke intensjonen i Likestillingsloven fra 1978 om å styrke kvinners stilling, da behovsstyrt særbehandling ytterligere legitimeres og brukes.

Det er fortsatt mange områder hvor kvinner ikke er likestilte både blant studenter og ansatte. Realfagsatsningen for å rekruttere flere kvinnelige studenter til teknologi- og realfag, trenger fortsatt prioritering og gjerne også nye tiltak. Også for ansatte varierer fordelingen av kvinner og menn når vi studerer ulike ansattkategorier. For eksempel økte andelen kvinner i forsknings- og undervisningsstillinger fra 40% til 45% i perioden 2009 – 2016, mens kvinneandelen innenfor de administrative stillingene ble redusert fra 74% til 70% i samme periode. Særlig innen kategoriene «Professor» og «Professor II» er kvinneandelen for lav. Jo høyere en kommer i karrierestigen, jo færre kvinner blir det, et fenomen som kalles «the leaking pipeline». Derfor er rekrutteringen av kvinner til lederstillinger en særlig utfordring. Utviklingen fra 2009 til 2016 viser bevegelse i rett retning, men de viser også at det med dagens fart vil ta lang tid før UiB er en helt kjønnslikestilt organisasjon. På de helsefaglige områdene er imidlertid kvinner i vitenskapelige stillinger i ferd med å dominere. Med tanke på kjønnslikestilling er det i enkelte fagmiljø behov for å særbehandle menn for å sikre god kjønnsfordeling blant de ansatte.

Som et internasjonalt universitet bør vi være oss vårt ansvar bevisst om også å bidra til å styrke særlig kvinners stilling globalt. Her kan vi både være gode rollemodeller og bidra til utvikling av mer systematiske internasjonale tiltak.

Både for kvinner og menn bør vi derfor ha et særlig fokus på kjønnslikestilling også i årene fremover, noe også universitetsstyret har besluttet gjennom å vedta at man skal ha en egen handlingsplan for kjønnslikestilling.

Dette innlegget ble først publisert hos På Høyden, 08.03.2017


Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning.

Anne Lise Fimreite,
Prorektor

8. mars 2017

Solide internasjonale tall for UiB

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlOddrun_Samdal_smlI Khrono kunne man nylig lese at 2016 ble et rekordår for studentutveksling. Vi er glade for å se gode tall for UH-sektoren på et område som vi mener er helt sentralt for kvaliteten i høyere utdanning.

I motsetning til tidligere år, har ikke Khrono i sin fremstilling av tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) valgt å dele tallet for inn-/utreisende på studenttallet ved institusjonene. Når en endrer fra å bruke andelen av det totale studenttallet, til å bare fremstille de absolutte tallene kan det fremstå som at Universitetet i Bergen (UiB) har en nedgang fra i fjor til i år. Når vi har gått inn i tallene er vi glade for å se at UiB har en økning fra 1712 i 2015 til 1929 i 2016. Det betyr at vi fremdeles gjør det aller best av universitetene når man ser på andelen av det totale studenttallet som er inn-/utreisende studenter.

Internasjonalisering har lenge vært et viktig felt ved UiB, og i vår gamle handlingsplan for internasjonalisering hadde vi målsetning om at 30 % av våre studenter i løpet av sin grad skulle ha vært på utveksling – et mål vi klarte å nå.Studentmobilitet har også fått en sentral plass i UiBs strategi «Hav, Liv, Samfunn», som er gjeldende frem til 2022. Selv om vi allerede er langt fremme hva gjelder internasjonal mobilitet, har vi ambisiøse mål på dette feltet fremover både hva gjelder inn- og utreisende studenter:

«Innen 2022 skal minst 40 prosent av kandidatene våre ha et utvekslingsopphold som en del av graden sin. Antall innreisende studenter skal ha økt med 20 prosentpoeng.»

Vi vet fra tallene at vi allerede er i god rute til å nå disse målene men at det likevel må legges ned en solid innsats frem mot 2022. Det kanskje viktigste grepet vi nå har gjort er å opprette et internasjonalt senter ved UiB, der ressurspersoner fra Studieadministrativ avdeling, Forskningsadministrativ avdeling og HR vil samles. Slik vil vi få et felles fagmiljø, der alle jobber med internasjonale spørsmål, som virkelig kan dra lasset inn mot 2022.

Vi mener at internasjonalisering er viktig for å sikre kvalitet i forskning og høyere utdanning. Derfor har vi også vært svært tydelige, ved flere anledninger, på at vi er mot en innføring av studieavgift for internasjonale studenter.

Vi er glade for at UiB nok en gang leverer solide internasjonale tall. Det gir motivasjon til arbeidet vi skal gjøre i årene fremover!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

28. februar 2017

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no