Brasil ‚Äď et land med muligheter

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlDenne uken deltar vi, sammen med en rekke andre sentrale akt√łrer i UH-sektoren, p√• en delegasjonsreise til Brasil i regi av Kunnskapsdepartementet. Her m√łter vi forskningsinstitusjoner, universiteter og brasilianske myndigheter. Den faglige delen av programmet er utarbeidet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsr√•d (NFR), etter innspill fra norske universiteter og h√łgskoler. I Brasilia m√łtte kunnskapsministerens delegasjon, hvor ogs√• rektorene inng√•r, de f√łderale utdannings- og forskningsmyndighetene. Statssekret√¶r Alvaro Prata uttrykte stor tilfredshet med hvordan UiB hadde tatt imot n√¶r et hundretall studenter gjennom “Science without borders”-programmet. Programmet ble etablert i 2013 i den hensikt √• skaffe flere brasilianske unge h√łyere utdanning samt internasjonal erfaring. Tidligere president Dilma Rousseff var personlig engasjert i etableringen av programmet.

I Sa√Ķ Paulo og Rio de Janeiro st√•r m√łter med universiteter og fagseminar p√• programmet. UiB har allerede samarbeid med brasilianske forskere og institusjoner. Blant annet innen geovitenskap har UiB tett samarbeid med Universitetet i Sa√Ķ Paulo (USP), og SIU og Brazilian Federal Agency for Support and Evaluation of Graduate Education (CAPES) finansierer i felleskap prosjektet Integrated orogen-sedimentary basin studies.

Brasil er en viktig del av regjeringens strategi for forskning og utdanning med BRICS-landene samt Japan (PANORAMA-strategien). Derfor var det viktig at NFR og FAPESP (Brasils forskningsr√•d) inngikk en samarbeidsavtale under bes√łket. Ogs√• for UiB har internasjonalisering, b√•de innen utdanning og forskning, h√ły prioritet. I v√•r nye Handlingsplan for internasjonalisering heter det blant annet at: ¬ę(‚Ķ) og i tillegg legges det vekt p√• √• styrke relasjoner og samarbeid med partnere i USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og S√łr-Afrika i tr√•d med nasjonale prioriteringer (…)¬Ľ.

For √• lykkes med √• n√• v√•re m√•l innenfor internasjonalisering er det viktig for oss √• delta p√• slike reiser som kan bidra til √• videreutvikle n√•v√¶rende samarbeid, men ogs√• √•pne d√łrer og bygge strukturer for nye fremtidige samarbeid.

I en verden med stadig skjerpet konkurranse m√• v√•r utdanning og forskning holde et h√łyt niv√•. Da er det viktig √• huske p√• at Bergen er en liten by, i et lite land og at det er viktig at v√•re studenter og ansatte drar ut for √• f√• impulser og bygger nettverk som kan bidra til √• heve kvaliteten v√•r.

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Anne Christine Johannesen
Viserektor for internasjonalisering, UiB

 

 

 

22. september 2016

Opplev grensesprengende forskning!   

Anne Lise FimreiteOddrun_Samdal_smlI dag begynner Forskningdagene i Bergen og det varer frem til det blir avsluttet med nasjonal finale for Forsker Grand Prix i Grieghallen 1. oktober, i fjor var det Cecilie Gudveig Gjerde fra Universitetet i Bergen (UiB) som vant. Temaet for √•rets festival er ¬ęGrenser¬Ľ. Flyktningstr√łmmer, klimaendringer, sikkerhet og grensesprengende forskning er noe av det som st√•r p√• programmet. Forskning er en viktig driver for utvikling. Under Forskningsdagene vil det bli mulig √• f√• innblikk i en rekke eksempler p√• hvordan forskning bidrar til √• flytte og krysse grenser.

Forskningsdagene er et samarbeid mellom byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I tillegg er et utvalg av samarbeidspartnere fra n√¶ringslivet med. ¬ęM√•lsetningen er blant annet √• skape begeistring og forst√•else for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i v√•rt daglige liv¬Ľ heter det p√• Forskningsdagenes hjemmeside.

Den neste dr√łye uken vil det foreg√• en rekke st√łrre og mindre aktiviteter og arrangementer i tilknytning til Forskningsdagene. F√łrst ut er Forskningsdagene Ung, som er et arrangement rettet mot elever i den videreg√•ende skolen. Disse skal blant annet f√• h√łre om stress, musikkterapi, migrasjon og grensesprengende teknologi. M√•let er √• gi elevene innblikk i hva som r√łrer seg ved universitetet og vise frem hva forskning og vitenskap kan by p√•. Kanskje blir de inspirert til fremtidige studier og en karriere i akademia?

P√• fredag kommer en rekke 6. og 7. klassinger til √• delta p√• Skoledagen 2016 p√• Festplassen og fredag kveld er det Forskernatt p√• Historisk Museum. P√• l√łrdag vil Forskningstorget p√• Festplassen v√¶re √•pent for alle som vil pr√łve og eksperimentere innenfor en rekke felt. Igjen er det nysgjerrigheten rundt forskningen som st√•r i fokus og her vil det v√¶re spennende aktiviteter b√•de for store og sm√•! Det hele braker l√łs med et √Öpningsshow klokken 11.30!

I tillegg til de nevnte arrangementene, og alt det andre spennende som skjer disse dagene, vil det i tidsrommet foreg√• en rekke med foredrag og debatter p√• Litteraturhuset i Bergen. ¬ęStriden om barnets beste¬Ľ og ¬ęArktis ‚Äď postkortidyll eller ville vesten?¬†er to av arrangementene som st√•r p√• programmet.

Gjennom Forskningsdagene √łnsker vi √• bidra til √łkt interesse for forskning og utdanning hos barn og unge, men ogs√• hos voksne. Vi vil oppfordre dere som studenter og ansatte til √• delta p√• og benytte dere av de fantastiske arrangementene som man finner p√• √•rets program. Ta med en venn eller bekjent, din partner eller ditt barn og la dere inspirere av den grensesprengende forskningen som finnes her i Bergen!

 
Anne Lise Fimreite,
Prorektor, UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning, UiB

22. september 2016

La oss debattere et vitenskapsråd!

Dag_Rune_Olsen_smlMorgenbladet skrev 6. september at ¬ęH√łyre er lei av unyttige forskningsrapporter¬Ľ og at H√łyres programkomiteen, ledet av kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen √łnsker √• innf√łre et vitenskapsr√•d. Selv luftet jeg ideen om vitenskapsr√•d i et innlegg i Dagens N√¶ringsliv i 2011. Jeg mener tiden n√• er inne for en grundig debatt av en slik ordning.

Eksakt hvilken rolle og funksjoner vitenskapsr√•det er tiltenkt og hvordan det skal organiseres trenger avklaring. Men intervjuet med statsr√•den gir en pekepinn. ¬ęVitenskapsr√•det skal gi r√•d om hvordan staten og politikerne skal bruke og forholde seg til forskning, forklarer R√łe Isaksen til Morgenbladet.¬Ľ

Ideen om vitenskapsr√•d er p√• ingen m√•te ny. Som Morgenbladet skriver har dette eksistert i USA siden 1976 og det har ogs√• v√¶rt pr√łvd i EU-systemet der professor Anne Glover fungerte som Chief Scientific Adviser¬†for Europakommisjonen. I EU ble det betydelig st√ły og kritikk av ordningen, da Glover fastslo at genmodifisert mat var trygt, men nok ogs√• fordi man mente rollen hadde for mye makt og at det var for lite transparens rundt prosessene. Erfaringene fra Europakommisjonen viser oss at det er viktig b√•de √• forst√• forskningens natur og politikkens rolle, dersom en slik ordning skal kunne fungere. Ordningen med Chief Scientific Adviser i EU ble avsluttet i 2014 og er n√• erstattet med Scientific Advice Mechanism (SAM) som bygger p√• europeiske vitenskapsakademier, som for eksempel Academia Europaea, som r√•dgivende organer.

Stadig h√łrer vi politikere starte sine resonnementer med ¬ęforskning viser at‚Ķ¬Ľ. Som forsker er jeg begeistret for at forskningsresultater tas med n√•r politikk skal utformes. Men det er ogs√• en fare for at denne type resonnementer brukes feilaktig og at forskningsresultater og ‚Äďfunn tolkes feil.¬† Jeg tror statsr√•den er inne p√• rett spor n√•r han foresl√•r √• opprette et vitenskapsr√•d som kan gi r√•d om forskning n√•r politikk skal utformes. I mitt innlegg i Dagens N√¶ringsliv i 2011 foresl√•r jeg ogs√• flere arenaer for m√łter mellom politiske beslutningstakere og forskere. Jeg tror at vi som nasjon vil v√¶re tjent med en tettere dialog mellom forskere og politikere og jeg tror ogs√• at et vitenskapsr√•d, i en eller annen form, kan bidra til mer kunnskapsbasert politikk i Norge.

Et vitenskapsr√•d vi imidlertid f√• konsekvenser for oppgavene til Norges forskningsr√•d. I dag er det nemlig slik at ‚ÄĚForskningsr√•det skal tilf√łre forskingssystemet meirverdi gjennom √• realisere forsking som akt√łrane i forskingssystemet kvar for seg ikkje kan f√• fram.‚ÄĚ Det skjer gjennom bevilgninger, men ogs√• gjennom r√•d om strategier og prioriteringer knyttet til forskningspolitiske sp√łrsm√•l. Ved √• opprette et Vitenskapsr√•d vil Norges forskningsr√•d miste denne funksjonen, men til gjengjeld rendyrke rollen som finansielt virkemiddel for forskning.

Norge er i tillegg kjent for å ha et sterkt sektorprinsipp, både i forvaltningen generelt men også i forskningen. For forskningen vil det si at hvert departement har ansvar for forskning som skjer innenfor sitt departement. Både Riksrevisjonen og Forskningsrådet har tidligere vært kritiske til dette av ulike årsaker. Forskningsrådmodellen i Norge er unik og behovet for koordinering på tvers av departementene har blitt trukket frem som en av begrunnelsene. Produktivitetskommisjonen hevder at vitenskapelig kvalitet vektlegges for lite i tildeling av midler fra Forskningsrådet, og peker på at dagens modell kan være del av grunnen til dette. Et vitenskapsråd kan kunne tenkes å bedre koordineringen på tvers av sektorene. Forutsetningen er imidlertid at et slikt råd ikke underlegges et spesifikk departement men Statsministerens kontor (SMK).

Jeg tror tiden er inne for å dra i gang en grundig debatt rundt behovet for et vitenskapsråd og om hva et slikt råd skal være i Norge.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

8. september 2016

Velkommen til Universitetet i Bergen!

I dag er det mange som starter p√• et nytt kapittel i livet. Mange av dere har foretatt ett av de viktigste valgene i livet; et valg som vil forme deres framtid. Tretten √•r med skolegang er allerede tilbakelagt, og her og n√• starter siste del av utdanningsl√łpet ‚Äďuniversitetsstudiene. Vi er veldig glade for at dere har valgt √• studere nettopp her ved Universitetet i Bergen. Vi lover √• gj√łre v√•rt beste for √• levere en utdanning som svarer til deres forventninger.

Vi har den siste tiden satset mye p√• digitalisering, gjennom et program som heter DigUiB. Dere som nye studenter vil merke dette gjennom MittUiB, som er v√•r nye digitale l√¶ringsplattform og ved at dere f√•r gjennomf√łre de fleste eksamenene digitalt. Vi har lovet at alle v√•re skoleeksamener skal v√¶re digitale innen utgangen av 2017 ‚Äď og vi er allerede p√• god vei.

Studentbyen Bergen byr p√• et stort utvalg ‚Äď her vil dere finne noe for enhver smak. Studentersamfunnet i Bergen er trolig Vestlandets fremste arena for samfunnsdebatt, og her blir en rekke spennende temaer diskutert hver eneste uke. I tillegg har vi Det Akademiske Kvarter, som er studentenes eget kulturhus – de huser √•rlig omtrent 2200 arrangementer. I tillegg finnes Studentradioen, Bergen Student-TV, Studvest og Bergen Studentidrettslag for √• nevne noen av de mange studentorganisasjonene som finnes. Dersom du sp√łr en tidligere student her ved universitetet, vil han eller hun trolig svare at studietiden er mye mer enn lesesaler og forelesninger. Det er vi enige i, og vi h√•per at du finner noe spennende blant det store utvalget som finnes. Et sted √• begynne kan v√¶re p√• Studenttorget, som finner sted p√• Studentsenteret i dag, f√łr Velkomstseremonien i Nyg√•rdsparken.

Vi h√•per at du som ny student her ved universitetet deltar aktivt. V√•r oppfordring er at du tar ordet p√• forelesningen, p√• seminarer og i kollokviegrupper. Still sp√łrsm√•l og utfordr underviserne og medstudentene dine! Da f√•r du enda mer ut av din studietid her hos oss.

Utdanning og studier er en investering ‚Äď grip de mulighetene som finnes!

Dag Rune Olsen
rektor, UiB
Oddrun Samdal
viserektor for utdanning, UiB

16. august 2016

The International students – Bringing the world to UiB!

These days we are welcoming 870 international students from 68 countries, representing all parts of the world. The Rectorate is very grateful that so many students have chosen to take parts of their studies at University of Bergen (UiB). There has been a gradual increase in the number of students coming to UiB during the last years, from 765 students in the autumn 2014 to 870 this autumn. German students are the largest group, and it is interesting that 64,5 % of the international students are female.

Last Thursday, 11. August, we had the pleasure to welcome our international students to UiB, and for the first time the arrangement took place in Grieghallen. The students need to get practical information about UiB, but the ceremony contains also a taste of the Norwegian culture and nature.

This year we had invited the Red Cross and the The Norwegian Trekking Association to inform the students about the Norwegian nature, with its beauty and its dangers. Be prepared for all kinds of weather, and don’t climb on all the steepest mountains. There are many safe and exciting tours that can be taken, with wonderful view to our fjords and mountains. Listen to advices from the local people, and be aware that weather changes very quickly.

My impression is that the students were enthusiastic, open to ask questions, but also to listen.

During the opening week I hope we all, as a UiB student or employee, make sure to include our international students, make them feel safe and welcomed, and make sure they enjoy life as students and in the nature. They are representing the connection to the rest of the world. When they go back to their home universities, they will be our most important ambassadors!

Anne Christine Johannesen,
Vice-rector for International affairs

15. august 2016

Fem år Рmen vi glemmer ikke

Dag_Rune_Olsen_smlTaket p√• Hegnhuset p√• Ut√łya holdes oppe av 69 stolper, √©n for hver av de som d√łde da terroren rammet oss s√• hardt for fem √•r siden. √Čn av disse stolpene er til minne om Tore Eikeland, student ved UiB. Hvorfor stolper? Jo, fordi det skal minne oss om at b√¶rebjelkene i samfunnet som ligger foran oss er og blir de unge. De 69 som falt for terrorens kuler p√• Ut√łya ble brutalt stoppet i sin livsgjerning.

All brutal d√łd, all terror er tragisk. Men √• miste ungdom rammer et samfunn ekstra hardt. Ogs√• for utdanningsinstitusjoner, hvis oppgave er √• bist√• de unge i starten av deres livsoppgave, er tap av unge liv dypt oppr√łrende. Og terror fortsetter √• ta unge liv; vi s√• det i Paris og Brussel tidligere i √•r, og for f√• dager siden mistet flere unge studenter livet i Nice. Ogs√• under kuppfors√łket i Tyrkia gikk unge liv tapt.

I dag legger vi ned blomster ved minneplaketten over Tore Eikeland og minnes en av v√•r unge, som ble brutalt frar√łvet¬†livet i starten av sin livsgjerning. Vi minnes alle de unge som uten terror og brutal d√łd ville hvert b√¶rebjelker i v√•re samfunn. Vi legger ned blomster slik at ingen skal glemme.

Dag Rune Olsen,

rektor

22. juli 2016

Innspill til stortingsmelding om kvalitet i h√łyere utdanning

Dag_Rune_Olsen_smlVi mener at utdanningskvalitet er n√¶rt forbundet med forskningskvalitet. Dette er¬†felles for de forskningsintensive universitetene med stor faglig bredde, der forskning¬†og muligheten til √• ta forskerutdanning danner fundamentet for alle studieprogram¬†som tilbys. Forskning ligger til grunn for all utdanning p√• Universitetet i Bergen (UiB), og satsning p√• undervisernes egen forskning er en forutsetning for √• kunne opprettholde og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. En forutsetning for solid forskningsbasert utdanning er blant annet institusjonell og faglig autonomi, og en b√¶rekraftig √łkonomi som ivaretar b√•de forskning og tett oppf√łlging av studentene.

Vi vurderer det som avgj√łrende √• ha en bred og analytisk tiln√¶rming til¬†kvalitetsbegrepet og hvordan h√ły utdanningskvalitet skal sikres. En felles mal for alle¬†fagmilj√ł og institusjoner er ikke hensiktsmessig i dette arbeidet. Kvalitet lar seg ikke¬†regulere p√• √©n m√•te for alle. Det gir derfor lite mening √• detaljregulere feltet, og det¬†er ikke n√łdvendigvis et kvalitetstegn dersom studiene innen samme fagomr√•de blir¬†mer like p√• tvers av institusjonene. Eksempelvis har fagmilj√łene ved de¬†institusjonene som tilbyr integrerte masterprogram i rettsvitenskap, en m√•lsetting om¬†at studiene skal v√¶re ulike. P√• den m√•ten kan ulike aspekter av den samlede¬†juridiske kompetansen som trengs utdannet, ivaretas p√• landsbasis gjennom¬†institusjonsspesifikke spesialiseringer. Her blir diversitet ut fra styrkene i de lokale¬†forskningsmilj√łene aktivt benyttet og ansett som et kvalitetstegn.

Vi ser det derfor som positivt at Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er engasjert til √• skaffe et kunnskaps-/forskningsbasert grunnlag for √• gi operasjonaliserbart innhold til¬†studiekvalitetsbegrepet. NIFU presenterer ogs√• en kritisk tiln√¶rming til de¬†indikatorene som i dag brukes i sektoren. Det er en tendens til at de forholdene som¬†er relativt enkle √• m√•le blir m√•lt, mens det i liten grad blir tatt stilling til aspekt ved¬†utdanningene som det er vanskeligere √• m√•le. Det siste gjelder i s√¶rdeleshet de¬†prosessuelle aspektene av studentenes l√¶ring og undervisernes tilrettelegging for¬†denne. Fagmilj√łenes integrering av forskning i utdanning burde ogs√• tydeligere¬†inng√• i kvalitetssystemet, men p√• en kvalitativ heller enn kvantitativ m√•te.¬†Kvalitetsutvikling er en m√•te √• tenke og arbeide p√• som har mye til felles med¬†forskning.

Dette er hovedbudskapet i v√•rt innspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i h√łyere utdanning:

  • Utdanningskvalitet er n√¶rt forbundet med forskningskvalitet.
  • Institusjonell og faglig autonomi er en forutsetning for solid forskningsbasert utdanning.
  • Vi trenger √łkt forskning p√• hva som fremmer l√¶ring.
  • Kompetanseheving og meritteringsordning for ansatte som underviser.
  • Digitalisering gir viktige muligheter for studentaktiv l√¶ring og b√łr prioriteres.
  • Internasjonalisering er et viktig bidrag til kvalitet i h√łyere utdanning.
  • Et godt l√¶ringsmilj√ł er avgj√łrende for god utdanningskvalitet.

Vi ser frem til den videre prosessen og vil lese stortingsmeldingen med stor interesse når denne foreligger.

Her kan du lese Universitetet i Bergen sitt innspill til stortingsmelding om kvalitet i h√łyere utdanning.¬†


Dag Rune Olsen,

rektor

 

5. juli 2016

Governance for a sustainable blue economy ‚Äď scientific and legal challenges

Dag_Rune_Olsen_sml– How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean. These are the words of Sir Arthur Clarke, British writer, futurist, television host and undersea explorer. His statement reminds us of the fact that the globe we inhabit is covered by vast oceans. These are, to a large extent, unexplored. Still, we know more about the surface of the moon, than our deep oceans. The majority of the globe‚Äôs biomass is to be found in the oceans. Yet, the food we consume is largely produced on land. Modern technology will surely allow exploration of our deep oceans. Oceans impact climate change in a way that we are on the brink of understanding. And feeding a growing population will have to rely on the oceans. Clearly, our globe is a ‚Äúblue planet‚ÄĚ, as phrased by Sir David Attenborough.

‚ÄúThe ocean economy is essential to the future welfare and prosperity of humankind. It is a key source of food, energy, minerals, health, leisure and transport upon which hundreds of millions of people depend.‚ÄĚ These are the introductory words of the OECD‚Äôs Ocean Economy 2030 ‚Äď report. This report explores the potential of an emerging ‚Äúblue‚ÄĚ economy. But it also underlines the critical importance of a sustainable ocean based economy and the need for international cooperation and integrated management of the oceans. ‚ÄúIt is important to find the right balance between economic development and environmental sustainability.‚ÄĚ The focus on sustainability is shared by the UN, as reflected in the Sustainability Development Goal no 14: ‚ÄúConserve and sustainably use the oceans, seas and marine resources for sustainable development.¬Ľ

Sustainable resource management must rest on a base of knowledge ‚Äď knowledge built through research, underpinning our education and transferred from the academic environment to the external world, i.e. public service and private sector. And this is also the role of higher education and research institutions like universities.

Norway has for centuries been a maritime and costal nation with a significant fraction of its value creation based on marine resources. And with the close proximity to the sea, the University of Bergen has over years developed an international marine research and educational profile, together with local collaborative partners like The Institute of Marine Research.

Our marine research has been dominated by the natural sciences. And it is our ambition to contribute to ground-breaking research. In 2008¬†researchers from the University of Bergen discovered ‚ÄúLokeslottet‚ÄĚ ‚Äď a hot spring 2350 meters below the sea surface between Iceland and Svalbard. ‚ÄúLokeslottet‚ÄĚ is spewing mineral-rich water of 320 degress Celsius ‚Äď or approximately 600 degrees Fahrenheit into the ocean. In the surroundings, rear earth metals and other minerals of industrial interest, are found. In the same harsh environment, organisms and molecules with unique features and properties, are also to be found – organisms and molecules of importance for medical research. Explorations of the deep oceans requires next generation, smart observational technology. This month Norwegian prime minister, Erna Solberg, open The Norwegian Ocean Laboratory at our university.

Earlier this year students convened at our campus to compete in the global competition called ‚ÄúFishackathon‚ÄĚ, under the supervision of associate professor Dorothy Dankel.¬†A ‚Äúhack‚ÄĚ means to come up with an innovative, new idea. A ‚Äúhack-a-thon‚ÄĚ is a new term that refers to gatherings of ‚Äúhackers‚ÄĚ that ‚Äúhack‚ÄĚ a solution to a problem. ‚ÄúFishackathon‚ÄĚ was born in 2013 as part of Secretary of State John Kerry‚Äôs ocean initiative. Teams worked on topics like designing apps to identify areas for Asian carp – an invasive species in the Great Lakes region of North America – spawning, apps to consolidate and integrate marine regulations in time and space, and an app to help fish consumers identify where their fish comes from and if it is sustainably caught or not.

Sustainable management of the oceans is complex and calls for a multidisciplinary approach. No discipline alone can assure a sufficient, integrated knowledge base. We therefore firmly believe that there is a need for what we can call ‚Äúthe next generation marine research‚ÄĚ ‚Äď where social sciences, economy, humanities and law play a greater role. The University of Bergen is currently implementing a new strategy for integrated research on central issues. Hopefully, a center for Ocean law will be an integral part of our marine strategy and activities.

As the oceans and marine resources will be vital to the world‚Äôs future supply of food, resources, and energy, it is necessary to develop institutions for international cooperation for effective governance of the oceans. And the overarching goal must be sustainability. There is sufficient evidence on various practices and challenges to provide the insights required to make legal reform possible. The ‚Äėfree‚Äô oceans subject to climate change and tense relations between states, are obvious candidates for developing and implementing regimes that aim to ensure sustainable exploitation of resources. Regimes for the use of common pool resources will have to calibrate proper incentives for investment and innovation in resource management. Tradable use rights – such as quotas – have been successful. Nevertheless, there are concerns that calls for research and policy review. In the case of fisheries, special emphasis must be placed on the migration patterns of several important fish stocks as they are affected by climate change.

Similar problems are faced in the regulation of exploration of minerals and petroleum resources, aquaculture, and bio-prospecting. The balance between market and state intervention is an important issue, where Norwegian and Scandinavian models have been internationally recognized.

World Ocean Review – from 2010 – points out limits to the law of the sea with specific referral to global warming and its impact on the marine environment, but also the future access to resources at the sea floor. The report high-lights three areas of concern: the underwater land grab, bickering over borders, and ‚Äď finally – the law of the sea and climate mitigation.

The Law of the Sea constitutes the base for the governance of the oceans and the marine resources. But new challenges due to climate change, changes in ecosystems, increased pressure on marine resources and new knowledge, call for a new legal development.

The oceans ‚Äď with its immense resource wealth ‚Äď may boost global economy, create new jobs and stimulate innovation. But it is also our responsibility to secure a sustainable management of the vast resources of the planet Ocean. The University of Bergen will contribute to this.

This is a speech held by rector Dag Rune Olsen at the¬†2016 Conference “Legal Order in the World’s Oceans: UN Convention on the Law of the Sea” which is being hosted¬† June 27-28 at the United Nations Headquarters, New York City.

 

 

28. juni 2016

Vi vil samarbeide! 

Dag_Rune_Olsen_smlNordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har n√• lansert Kandidatunders√łkelsen 2015, som har f√•tt undertittelen ¬ęI hvor stor grad er nyutdannede mastere ber√łrt av nedgangskonjunkturen?¬Ľ. Tallene visere at arbeidsledigheten blant nyutdannede g√•r opp fra 7 prosent i 2013 til 9 prosent i 2015, hvis man ser p√• tall for hele kullet. Det er rimelig¬†at ledigheten blant nyutdannede g√•r opp n√•r arbeidsledigheten i hele arbeidsstyrken g√•r opp, denne har √łkt fra 3,2 prosent i mai 2014 til 4,6 prosent i august 2015 viser Arbeidskraftunders√łkelsen fra Statistisk sentralbyr√• (SSB).

Selv om det er rimelig at arbeidsledigheten √łker noe blant nyutdannede, er det avgj√łrende at vi som universitet jobber systematisk med √• utvikle utdanningene v√•re, med sikte p√• √• gj√łre v√•re kandidater best mulig rustet og mest mulig attraktive for n√¶ringslivet. Kandidatunders√łkelsen til NIFU viser at selv om det har v√¶rt et uttalt m√•l fra kunnskapsmyndighetene om √• √łke samarbeidet mellom arbeidslivet og h√łyere utdanningsinstitusjoner s√• er tallene her negative. Jevnt over vises en svak nedgang, fra 2011 til 2015, p√• parameterne som NIFU bruker til √• m√•le¬†samarbeidet/kontakten mellom h√łyere utdanning og arbeidslivet.

Skal vi lykkes med √• gj√łre v√•re kandidater attraktive og godt rustet for et arbeidsliv som stadig er i endring tror vi at generiske ferdigheter fra en universitetsutdanning, kombinert med tettere samspill med arbeidslivet rundt oss, er en n√łkkel for √• lykkes. bioCeed som er et Senter for fremragende utdanning (SFU) ved Universitetet i Bergen (UiB), i samarbeid med Universitetssenteret ved Svalbard (UNIS) og Havforskningsinstituttet, er et godt eksempel p√• hvordan man kan jobbe med dette. M√•let er √• utnytte komplement√¶re styrker innen utdanning, forskning og arbeidsliv til √• m√łte de nye kravene til biologiutdanningen. Dette gj√łres gjennom √• utvikle nye metoder som integrerer l√¶ring av biologisk fagkunnskap, praktiske ferdigheter og samfunnsrelevante oppgaver gjennom hele studiel√łpet. Sentre som bioCeed er med p√• √• bygge ned barrierer og styrker samspillet mellom arbeidslivet og akademia. Til det beste for studenter, forskere og arbeidslivet.

Det nye sivilingeni√łrstudiet i havbruk og sj√łmat er et annet eksempel p√• hvordan man kan jobbe for √• styrke b√•ndene mellom akademia og arbeidslivet. Denne utdanningen er utviklet i tett samarbeid med andre akt√łrer innenfor akademia men ikke minst i et tett samspill med arbeidslivet. S√łknadstallene for opptaket kommende h√łst viser 52 s√łkere til 15 plasser. Ettersp√łrselen er med andre ord stor, og studentene vil trolig bli sv√¶rt attraktive. ¬ęBedrifter over hele landet vil v√¶re p√• jakt etter disse studentene¬Ľ, uttalte styreleder Ole Eirik Ler√ły i Marine Harvest til Bergens Tidende nylig.

I tiden fremover vil vi utvikle det vi har kalt for kunnskapsklynger, klynger som samler forskning, utdanning og arbeidsliv innenfor et omr√•de.¬† Media City Bergen, som √•pnes i 2017, er et eksempel p√• en slik klynge. Her samles milj√łer fra UiB og sentrale medieakt√łrer som TV2,¬†NRK,¬†BT,¬†BA,¬†Vizrt, i samme bygg. M√•let er √łkt innovasjon og verdiskapning innenfor mediebransjen samtidig som vi skaper en internasjonalt attraktiv medieutdanning.

Vi tror p√• samarbeid og kommer til √• fortsette √• utvikle relasjonene v√•re til akt√łrer rundt oss i √•rene som kommer. Til det beste for utdanning, forskning og arbeidsliv!


Dag Rune Olsen,
Rektor.

 

 

23. juni 2016

Tillit gir resultater

 

Dag_Rune_Olsen_smlTillit framfor kontroll. Slik oppsummerer sykehusdirekt√łr Per Bleikelia sin ledelsesfilosofi i et intervju med Ukeavisen Ledelse; han beskriver seg selv som en relasjonsleder med ekstrem tillit til folk.¬† Bleikelia startet sin lederkarriere i helsevesenet som viseadministrerende direkt√łr ved Radiumhospitalet da jeg selv var ansatt der. Jeg har nok blitt farget av denne tenkningen.¬† I en kunnskapsvirksomhet er gjensidig tillit og velfungerende relasjoner helt avgj√łrende for √• n√• virksomhetens m√•l.

Valgt rektor er en del av valgplattformen til sittende rektorat.¬† Jeg har ved en rekke anledninger argumentert for hvorfor valgt toppledelse tjener universiteter godt, og er vel tilpasset de behov og utfordringer som preger en slik kunnskapsinstitusjon. Det har jeg ogs√• h√łstet en del kritikk for. Karakteristikker som reaksjoner museumsvokter synes jeg i liten grad treffer, og velger √• rubrisere slike som underholdende snarere enn forn√¶rmende. Det er flere grunner til at valgt ledelse er en god modell. ¬†Sammen med rektor Ole Petter Ottersen ved UiO har jeg redegjort for noen av disse blant annet i innlegget ¬ęVi er valgte og vi leder!¬Ľ. En av disse er nettopp det fortrinn valgte ledere har n√•r den gjensidige, brede tilliten og de solide relasjoner skal bygges og som Bleikelia peker p√• som s√• avgj√łrende for ledelse i kunnskapsvirksomheter. Uten tillit, ingen motivasjon og ingen kreativitet, og heller ingen gode resultater. Jeg deler Bleikelias syn n√•r han understreker at motivasjon er en forutsetning for nyskapning og kreativitet – det¬†er som kjent viktig for en institusjon som har h√łye ambisjoner for forsking, utdanning, formidling og innovasjon.

Som valgt leder f√•r man en tillitt og legitimitet innad i organisasjonen som er n√łdvendige for √• prioritere, fatte beslutninger og iverksette. Dette er trolig s√¶rskilt viktig i en kunnskapsorganisasjon preget av mange sterke milj√łer ‚Äď og personligheter ‚Äď som kjemper for sin sak. For at vi sammen skal n√• de m√•lene som vi har f√•tt fra v√•re eiere, Kunnskapsdepartementet, gjennom det √•rlige tildelingsbrevet og v√•re egne, felles m√•lsetninger som institusjon er vi helt avhengig av denne legitimiteten. En legitimitet som best sikres gjennom valt ledelse, der studenter, vitenskapelige og administrative ansatte er med p√• √• velge organisasjonens leder.

Universitet er en offentlig institusjon og dermed underlagt de styringssystemer som til enhver tid m√•tte v√¶re gjeldende i staten. ¬†Disse gir oss noen f√łringer, men de gir oss ogs√• et handlingsrom til √• selv avgj√łre hvordan vi best kan n√• de m√•lene som er satt. Denne autonomien, som er hjemlet i UH-loves bestemmelse om akademisk frihet, er viktig da det er vi lokalt som best kjenner v√•r institusjon og hvordan denne fungerer. Styringssystemer har i seg selv ingen verdi med mindre de bidrar til at vi innfrir v√•rt samfunnsoppdrag som universitet. ¬†Om man legger til autonomien og legitimiteten som man f√•r som valgt rektor, opplever jeg at man har et godt grunnlag for √• lede en kunnskapsorganisasjon slik som Universitetet i Bergen.

Bleikelia vektlegger tillit – det gj√łr jeg ogs√•.

Dag Rune Olsen,
rektor

20. mai 2016

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no