Universitetenes rolle i samfunnsdebatten

Dag_Rune_Olsen_smlUniversitetet i Bergen (UiB) √łnsker √• bidra med ¬ęKunnskap som former samfunnet¬Ľ, gjennom forskning, utdanning formidling og innovasjon. √Örlig bidrar v√•re forskere til mer enn 12000 medieoppslag og en av de som har v√¶rt mye i media, og som ogs√• har hatt egne tv-serier, er professor Terje Tvedt. Tvedt har ogs√• skrevet boken ¬ęNorske tenkem√•ter¬Ľ, som er en samling av tekster om norske verdensbilder og selvbilder p√• 2000-tallet. Hva er egentlig den norske tenkem√•ten og hvordan ser man p√• verden, og seg selv, her oppe i nord?

Hvordan kan og skal forskning bidra til samfunnet og gj√łr ¬ękravet til nytte¬Ľ noe med innholdet til forskningen? Universitetene og forskere √łnsker √• gj√łre seg mer relevante for omverden. Selv har vi en plan for ¬ęUiB og omverden¬Ľ, men kan avstanden mellom forskere og samfunnet bli for liten ogs√•? Selv nevner Tvedt i sin bok utenrikspolitikken, et annet eksempel som kan nevnes er knyttet til hav og oppdrett, der det har v√¶rt en p√•g√•ende strid mellom politikere og forskningsmilj√łer. Fors√łk p√• √• styre forskning, bevisst eller ubevisst, er sv√¶rt uheldig og kan legge b√•nd p√• akademia som bidragsyter til samfunnet.

Som rektor er jeg opptatt av, og deltar i, debatten om forholdet mellom akademia, politikk og samfunnet rundt oss. Blant annet har jeg v√¶rt positiv til og √łnsket velkommen en debatt om etableringen av et vitenskapsr√•d i Norge. Akademia har tradisjonelt hatt, og m√• fortsette √• ha, en samfunnskorrigerende rolle. For at de skal kunne oppfylle denne rollen er det helt n√łdvendig at en sikrere tilstrekkelig grad av faglig og √łkonomisk autonomi. Slik sikrer vi fri og uavhengig forskning som kan fungere som korreks og som utfordrer etablerte sannheter, verdensbilder og selvbilder. Som et universitet lokalisert utenfor hovedstaden, og dermed med en viss avstand til lovgivende, ut√łvende og d√łmmende myndigheter, har vi et ekstra ansvar for √• ivareta denne rollen. Det er et ansvar vi tar, blant annet gjennom et arrangement som dette.

Er Norge blant de beste i verden b√•de til √• skape fred og til √• delta i krig i andre land? Har offentlighet og lederskap en plan for √• h√•ndtere terrorisme, m√łte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten? Dette er noen av sp√łrsm√•lene som i kveld skal diskuteres av Jonas Gahr St√łre, Torbj√łrn R√łe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt. Debatten vil ha ¬†Tvedts arbeider om norsk id√©historie som utgangspunkt, n√•r UiB sammen med Aschehoug forlag og Stiftelsen Fritt Ord inviterer til debattm√łte p√• Litteraturhuset i Oslo. Gjennom denne type arrangementer √łnsker UiB √• bidra, sammen med gode samarbeidspartnere, til den offentlige debatten. Vi arrangerer og deltar p√• en rekke ting i Bergen men √łnsker n√• ogs√• √• f√• til arrangementer av denne typen i hovedstaden, og dermed ogs√• bidra i st√łrre grad til den nasjonale debatten.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

29. november 2016

Bli med når viktige veivalg skal fattes!

Dag_Rune_Olsen_sml¬ęHovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Likevel, vi m√• tilpasse oss en verden i rask omskiftning¬Ľ, skrev utenriksminister B√łrge Brende i en kronikk i VG tidligere i √•r.

N√• er han ute p√• en turne og √łnsker innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som skal legges frem til v√•ren. Onsdag 23.11 kommer han til Universitetsaulaen i Bergen for √• f√• innspill og du er hjertelig velkommen til √• delta!

I et diskusjonspapir peker utenriksministeren på at den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorligere enn på lenge, vi finner land i krise i våre nærområder, internasjonale spilleregler og samarbeid er under press og vi ser en betydelig forskyvning av makt. Samtidig representerer klimakrisen og knapphet på viktige ressurser mulige årsaker til konflikt.

UiB har lange tradisjoner innen forskning som knytter seg til sentrale og sammensatte samfunnssp√łrsm√•l og ¬ęGlobale samfunnsutfordringer¬Ľ er et av tre satsingsomr√•der i v√•r nye strategi ¬ęHav, Liv, Samfunn¬Ľ som er gjeldende frem til 2022.

Globale samfunnsutfordringer og komplekse problemer, som helse, klima og milj√ł, demokrati, matmangel, terrorisme og migrasjon er komplekse og krever at vi tiln√¶rmer oss disse p√• en helhetlig m√•te. Verden blir stilt overfor stadig flere av disse utfordringene som har til felles at de g√•r p√• tvers av fag, sektorer, landegrenser og forvaltningsniv√•er. Vi tror at n√łkkelen til √• l√łse disse er et utstrakt samarbeid, p√• tvers av disipliner, institusjoner og landegrenser, b√•de innen utdanning og forskning. P√• same vis som at vi som universitet tiln√¶rmer oss dette p√• en helhetlig m√•te vil det kreve at man ogs√• politisk tiln√¶rmer seg disse utfordringene helhetlig. Skal vi lykkes m√• utenrikspolitikken ¬ęsnakke med¬Ľ innenrikspolitikken og det m√• sikres at disse utfordringene ikke faller mellom sektordepartementene.

Som universitet er det v√•rt oppdrag √• medvirke til et samfunn som er bygget p√• kunnskap, ferdigheter og holdninger ‚Äď det skal vi gj√łre gjennom tett samspill med v√•r omverden ‚Äď lokalt, regionalt men ikke minst ogs√• internasjonalt. Et arrangement som dette, der studenter, forskere og andre ansatte, m√łter politisk ledelse og f√•r mulighet til √• p√•virke fremtidig politikk for v√•rt land er helt i kjernen av hva vi √łnsker at et universitet skal v√¶re. Bergen som by og UiB har en lang og stolt tradisjon for internasjonalisering s√• det er helt naturlig at utenriksministeren legger turen innom Universitetet i Bergen (UiB) i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om viktige veivalg for landet v√•rt.

Jeg håper derfor å se mange studenter og ansatte i Aulaen i morgen!

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

22. november 2016

UiB vil √łke antallet utenlandske studenter

Anne_Christine_Johannessen_sml¬ęMediene kan fortelle at en populistisk elite har vedtatt at utlendinger som kommer hit for √• studere skal ha to fordeler: De skal slippe √• betale studieavgift til de norske universitetene. De skal ha fortrinnsrett p√• de offentlige studentboligene.¬Ľ, skriver professor emeritus John ludvig larsen i BA 01. november. Det er riktig at vi ikke har studieavgifter i Norge og det er riktig at det er en boliggaranti for studenter som kommer til Bergen. Det er derimot feil at dette er vedtatt av en ¬ępopulistisk elite¬Ľ.

For det f√łrste er det Stortinget som har vedtatt at det ikke skal v√¶re studieavgifter ved norske universiteter og h√łgskoler. Det er etter hvert bred politiske enighet om dette og det har v√¶rt sterkt press fra norske studenter med Norsk Studentorganisasjon (NSO) i spissen for √• unng√• innf√łringen av en slik studieavgift for internasjonale studenter fra utenfor E√ėS. For det andre har norske studenter selv vedtatt at de √łnsker en boliggaranti for internasjonale studenter som kommer til Bergen.¬†Det er med andre ord heller ikke her en ¬ępopulistisk elite¬Ľ som har vedtatt at det skal v√¶re slik, men studentene selv. Det er Studentsamskipnaden i Bergen(SiB) som stiller denne garantien for studenter som kommer til Bergen etter avtale med utdanningsinstitusjonene i Bergen. At det er mangel p√• studentboliger i Norge b√łr l√łses gjennom √• bygge flere, ikke gjennom √• stenge internasjonale studenter ute fra disse.

Ved v√•rt universitet er internasjonale studenter en helt selvf√łlgelig del av studentmassen og frav√¶r av studieavgifter og garanti om bolig er viktig for at internasjonale studenter skal velge √• komme til Norge, noe ogs√• rapporter blant annet fra NIFU har vist. Som utdanningsinstitusjon er vi derfor b√•de mot innf√łring av en slik studieavgift og for en boliggaranti som sikrer internasjonale studenter som kommer til Bergen tilgang p√• bolig.

Det er et politisk villet, og uttrykt, m√•l √• √łke internasjonaliseringen i h√łyere utdanning. B√•de andelen norske studenter som reiser ut – og andelen som kommer inn. Selv om vi ved Universitetet i Bergen ( UiB) allerede er ganske gode p√• dette sammenlignet med andre norske l√¶resteder har vi ambisjoner om √• bli enda bedre. I v√•r nye strategi, vedtatt av og forankret i universitetsdemokratiet, sl√•s det fast at man √łnsker √• √łke internasjonaliseringen i √•rene som kommer. Innen 2022 skal andelen som reiser ut v√¶re √łkt til 40 prosent mens andelen som kommer til Norge skal ha √łkt med 20 prosentpoeng. Skal vi lykkes med disse m√•lene er det helt avgj√łrende at vi tar godt imot internasjonale studenter som kommer til Norge p√• samme vis som vi forventer at v√•re studenter som reiser ut blir tatt godt imot av v√•re samarbeidspartnere.

Det er vanskelig √• m√•le eksakt hvor mye det koster √• utdanne internasjonale studenter etter gratisprinsippet og hvor mye vi f√•r igjen for dette. Det er heller ikke alt som skal m√•les i kroner og √łre. Internasjonalisering bidrar til √• l√łfte kvaliteten p√• forskning og h√łyere utdanning. Internasjonale studenter som kommer til Bergen bidrar med nye perspektiver og ny innsikt som beriker norske medstudenter. P√• samme m√•te bidrar norske studenter som reiser ut med perspektiver som vil v√¶re nyttig for studenter og fagmilj√łer i andre land.

Akademia er ogs√• en viktig m√•te √• bygge broer og felles forst√•elser p√• tvers av land, kulturer og etnisiteter. Gjennom utveksling av studenter og ansatte kan universitetene og h√łgskolene slik v√¶re med p√• √• skape nettverk p√• tvers – nettverk som kan bidra til √• utvikle verden. “¬ęAkademia er ogs√• en viktig m√•te √• bygge broer og felles forst√•else p√• tvers av land, kultur og etnisiteter.” “Det er vanskelig √• m√•le eksakt hvor mye det koster √• utdanne internasjonale studenter etter gratisprinsippet og hvor mye vi f√•r igjen for dette.”

Innlegget stod f√łrst p√• trykk i papiravisen til Bergensavisen 04.11.2016

Anne Christine Johannessen,

Viserektor for internasjonalisering UiB
4. november 2016

Sammen kan vi l√łse de globale samfunnsutfordringene

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken har jeg deltatt p√•¬†Transatlantic Forum 2016 i Chicago. Mange sterke forskere og en rekke av ledere i Universitets- og h√łgskolesektoren, inkludert statsr√•den, var p√• plass for √• diskutere “Big Challenges – Human Solutions”. I √•r var det humaniora, samfunnsvitenskapene og samfunnsutfordringer som stod p√• agendaen.

Transatlantic Forum, eller Transatlantic Science Week, ble i √•r arrangert for 15. gang. Dette er en viktig arena for √• fremme samarbeidet mellom norske, amerikanske og canadiske institusjoner innen forskning, utdanning og innovasjon. Gjennom denne m√łteplassen f√•r politikkutformere og kunnskapsprodusenter en gylden mulighet til √• m√łtes for √• skape nye nettverk og til √• utvikle tverrfaglige ideer og samarbeid. For UiB er samarbeid sv√¶rt viktig, og vi tror det vil bli stadig viktige i tiden fremover. Vi tror samarbeid, b√•de internt i UiB, men ogs√• med andre institusjoner, er n√łkkelen til √• lykkes med √• bidra i arbeidet med de store utfordringene som verden st√•r overfor. Derfor er vi opptatt av √• bygge gode relasjoner med fremragende utdannings- og forskningsmilj√łer over hele verden og da er en m√łteplass som denne viktig.

√Örets tema var samfunnsfagene og humaniora sin rolle i arbeidet med globale samfunnsutfordringer. Med jevne mellomrom har det de siste √•rene vert debattert hvilken rolle de humanistiske fagene har. Er de relevante for samfunnet? Lever de i sin egen boble? En tidligere debatt i Morgenbladet dreide seg om i hvor stor grad Humaniora bare skulle bidra til √• forst√• problemene eller om de ogs√• skulle bidra til √• finne l√łsningene. Da som n√• tror jeg det er hevet over en tvil at humanister ikke bare kan bidra til √• forst√• problemer, som for eksempel klimakrisen, men de kan og skal ogs√• bidra til √• l√łse dem.

Jeg tror at de humanistiske fagene sammen med samfunnsvitenskapene i st√łrre grad m√• inviteres inn, men de m√• ogs√• selv, med st√łrre selvf√łlgelighet ta en st√łrre og bredere plass i den utfordringsdrevne forskningen. Dette fremhevet jeg i en kronikk i Aftenposten i april. Dette er ogs√• noe Kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen l√łfter frem i en kronikk i Aftenposten 23.10 under tittelen De humanistiske fagene kan spille en avgj√łrende rolle i arbeidet med √• l√łse store samfunnsutfordringer. Et mer involverende og involvert humaniora vil ogs√• bli helt sentralt i den kommende stortingsmeldingen om humaniora, der UiB har v√¶rt en aktiv bidragsyter gjennom v√•rt innspill til arbeidet med meldingen og i andre former for dialog med Kunnskapsdepartementet. Selv skrev jeg i Nettavisen Khrono om dette temaet tidligere i √•r under tittelen: Humaniora og de store utfordringene i samfunnet.

Ved UiB er vi godt i gang med √• iverksette v√•r strategi. De tre satsingsomr√•dene:¬†marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling, skal ha en flerfaglig og tverrfaglig tiln√¶rming. I tillegg jobber vi med √• utvikle Kunnskapsklynger ‚Äď en arbeidsm√•te som skal bidra til √• heve kvaliteten b√•de p√• forskningen og utdanningen v√•r. Her skal vi samle fagmilj√łer, b√•de interne og eksterne, p√• tvers av disipliner for √• bidra til √• l√łse store utfordringer innen omr√•der som: klima, migrasjon, demografi, milj√ł, energiomstilling, hav, helse osv. I denne miksen av fagmilj√łer skal og m√• humaniora og samfunnsvitenskapene spille en helt sentral rolle. Nasjonalt, og internasjonalt, er det viktig at man gjennom Norges forskningsr√•d og EU mfl. sine forskningsprogrammer st√łtter opp om en slik tverrfaglig satsing innenfor ulike tematiske satsingsomr√•der.

Jeg opplevde √•rets Transatlantic Forum 2016 som en sv√¶rt viktig arena, s√¶rlig med tanke p√• den kommende stortingsmeldingen for humaniora. Ved UiB er b√•de Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet store breddefakulteter, noe som gj√łr at vi har alle forutsetninger for √• lykkes med v√•re m√•lsetninger om √• bidra til √• l√łse globale samfunnsutfordringer i √•rene som kommer.
Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

26. oktober 2016

Forskning i Front med avhengighet i fokus

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_smlMeningsbryting og kunnskapsformidling er en forutsetning for utvikling i akademia – og i et demokratisk samfunn. Gjennom v√•r formidling skal vi bidra med kunnskap som former samfunnet. Forskningsformidlingens status m√• derfor heves i m√łte med en fremtid der kunnskapsdeling st√•r sentralt.

Arrangementet Forskning i Front, der Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet forener sine krefter, √łnsker √• hedre fremragende forskning og formidling av studenter, yngre forskere og etablerte forskere. Her samles fagfolk og studenter p√• tvers av fakulteter, kulturer og fag ved Universitetet i Bergen (UiB), til en arena med fokus p√• forskningsformidling og forskerrekruttering.

√Örets hovedtaler er Meltzerprisvinner Cecilie Schou Andreassen som forsker p√• ulike former for avhengighet. Hennes forskning har n√•dd millioner av lesere i Norge og ikke minst internasjonalt der blant annet CNN,¬†BBC, i¬†Le Monde og The Huffington Post har omtalt hennes forskning p√• avhengighet. I tillegg til Meltzerdebatten blir det frokostsamtale om ¬ęYngre forskere i akademia¬Ľ p√• bibliotek for humaniora og Fantastisk forskning! i Universitetsaulaen, f√łr det hele avsluttes med en konsert. Programmet inneholder alt fra tannpirkere til komplekse klimamodeller ‚Äď her skulle det med andre ord v√¶re noe for enhver smak.

UiBs strategi sl√•r fast at m√łteplasser blir viktigere fremover. Formidling er ett av universitetets samfunnsoppdrag, sammen med forskning, utdanning og innovasjon. Det er n√łdvendig med en statusheving for formidling i hele akademia, dersom dette skal f√• samme posisjon som v√•re andre samfunnsoppdrag. Det tar vi p√• alvor. Frem mot 2022 skal kommunikasjon, formidling og samfunnsansvar blir en enda st√łrre del av alle fagmilj√łers og ansattes virksomhet. Universitetsbiblioteket har ogs√• f√•tt ny strategi, ogs√• der er formidling en av de viktigste m√•lsettingene.

Kunnskapsdeling blir stadig viktigere og UiB har, som et offentlig forskningsuniversitet, ansvar for √• dele v√•r kunnskap. Derfor har vi satt oss som m√•l √• v√¶re ledende i Norge p√• digital formidling innen 2022. Dette vil vi oppn√• ved √• delta aktivt i nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid om st√łrre forskningsinfrastruktur og forskningssentra, og ved √• vektlegge √•pen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata.

Satsningen p√• medieklyngen Media City Bergen, som √•pner i august 2017, er en del av universitetets digitaliseringsprogram, DigUiB, der vi skal samarbeide med byens mediebedrifter for √• l√¶re om formidling av ekspertene, nemlig mediene selv. Mediehusene √łnsker p√• sin side √• komme tettere p√• v√•r forskning og v√•re digitale undervisningsmetoder for √• utveksle erfaringer, og for √• bidra til forskningsformidlingen.

Ved UiB har vi en rekke fremragende formidlere, og mange er √• finne p√• dagsprogrammet til Forskning i Front! Disse er opptatt av god formidling, b√•de i m√łte med studenter i forelesningssalen og i m√łte med mediene og storsamfunnet.

Forskning i Front, som i √•r blir arrangert for andre gang, er et fors√łk p√• √• skissere konkrete utfordringer, men ogs√• finne l√łsninger p√• hvordan vi kan l√łfte forskningsformidlingens status. Studentersamfunnet og Universitetsbiblioteket skal ha takk for √• sette disse sentrale sp√łrsm√•lene p√• dagsorden. Gjennom dette arrangementet og andre grep, som for eksempel ledersamlingen v√•r i slutten av denne uken¬†der temaet er formidling, jobber vi for √• l√łfte statusen til formidlingen slik at vi skal n√• flest mulig med v√•re resultater. Lykkes vi med det, vil det v√¶re bra for b√•de UiB og samfunnet.

Vi håper å se dere i morgen!

Rektor, Dag Rune Olsen
Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal

 

 

17. oktober 2016

Med fokus på psykisk helse

Oddrun_Samdal_smlI Studentenes helse- og trivselsunders√łkelse (SHoT) fr√• 2014 rapporterte kvar femte student at dei slit med psykiske helseplager. Dette er dobbelt s√• mange som i aldersgruppa for √łvrig. Om ein ser p√• tala berre for dei kvinnelege studentane, er det heile 25 prosent. Tala fr√• 2014 representerte ogs√• tydeleg auke fr√• den f√łrre unders√łkinga, tilbake i 2010, og tala synte ogs√• at studentane si psykiske helse har forverra seg meir enn hos den √łvrige befolkninga i same aldersgruppe.

Det √• bli student inneber eit skifte og for mange er det snakk om relativt store endringar i livet. Ein flyttar gjerne til ein ny by langt vekke fr√• heimstaden sin, ein flyttar for seg sj√łlv for fyrste gong og ein skal skape seg eit nytt nettverk og finna nye vener. Samstundes byrjar ein p√• eit studium, og for mange kan det faglege vera ei stor utfordring som kjem p√• toppen av alle andre endringar i livet. Som tala ovanfor syner, kan summen av alt dette verta for utfordrande for mange, og vi som utdanningsinstitusjon m√• vera bevist p√• kva alle desse utfordringane inneber og leggja til rette for at overgangen til studietida vert enklast mogleg.

Dei seinare √•ra har dette vore ei sak som har st√•tt h√łgt p√• dei studenttillitsvalte sin agenda, b√•de lokalt gjennom Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), Velferdstinget i Bergen (VT) og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), men ogs√• nasjonalt gjennom Norsk studentorganisasjon (NSO). I Bergen har det ogs√• vore satsa mykje p√• dette feltet, og SiB har eit solid tilbod b√•de av f√łrebyggande og behandlande tilbod til studentane i Bergen. For at desse tilboda skal n√• flest mogleg og dermed ha best mogleg effekt, er det viktig at dei er godt kjente i studentmassen. Som medstudentar, utdanningsinstitusjonar og studentsamskipnad har vi alle eit ansvar for √• bidra til ein god informasjonsflyt.

I anledning Verdsdagen for Psykisk helse vil SiB Karriere og Studiemestring arrangere eit gratis seminar for studentar om studiemestring og ¬ęgenerasjon prestasjon¬Ľ. Dette er eit flott initiativ og ein god m√•te √• markera Verdsdagen p√•. Gjennom dette kurset tilbyr SiB eit l√•gterskel tilbod til studentane samstundes som dei set fokus p√• eit viktig tema. Eg vonar flest mogleg vil delta p√• dette kurset, som truleg vil vera nyttig for oss alle.

Universitetet i Bergen (UiB) er oppteken av, og samarbeider tett med SiB, p√• dette feltet. I sommar sendte SiB ein s√łknad til Kunnskapsdepartementet (KD) om midlar til prosjektet Styrking av studenters psykiske helse, trivsel og mestring. Denne s√łknaden kjem som ei direkte oppf√łlging av resultata fr√• SHoT, noko b√•de samskipnaden og utdanningsinstitusjonane i Bergen har teke p√• alvor og jobbar systematisk med. P√• denne s√łknaden er UiB med som partnar og blant fleire tiltak som er p√• trappene, vert eit konkret samarbeid mellom UiB og SiB om ei mentorordning nemnd. Vi som institusjon skal fortsetje √• jobbe tett saman med SiB for √• sikre at vi har eit best mogleg tilbod, b√•de f√łrebyggande og behandlande, til studentane i Bergen samstundes som vi arbeider med √• rigge det faglege opplegget p√• riktig m√•te. I v√•r nye handlingsplan for l√¶ringsmilj√ł, som gjeld fram til 2022, seier vi at alle studentar ved UiB skal kunne ta del i ein faglig mentorordning innan 2019. Ei mentorordning har lenge vore etterspurt av studentane v√•re, og vi trur dette vil vera med p√• √• integrera studentane tettare inn i fagmilj√ł samstundes som det kan bidra til √• sikre betre oppf√łlging og rettleiing for v√•re studentar. Det √• bli sett og f√• gode faglege r√•d tenkjer vi er viktig b√•de for studentane sin trivsel og deira l√¶ring.

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB

11. oktober 2016

Bedre enn vårt rykte!

Dag_Rune_Olsen_smlForrige uke kom Times Higher Edudation (THE) sin universitetsrangering for 2016. Blant universitetene som troner på toppen inngår rangeringer som en del av merkevarebyggingen, men har de egentlig verdi ut over det?

De fleste vil mene at rangeringene byr p√• lite informasjon om utdanningskvalitet. Karolinska Institutet i Stockholm, som plasserer seg trygt i √łverste divisjon blant nordiske universiteter, stod for noen √•r siden i fare for √• miste eksamensretten i sykepleierutdanningen etter en gjennomgang utf√łrt av det svenske motstykket til NOKUT. I THE-rangeringen inng√•r forholdet mellom antall l√¶rere og antall studenter. Tanken er at flere l√¶rere pr. student gir bedre utdanningskvalitet. Ved Det juridiske fakultet, ved Universitetet i Bergen (UiB), er dette forholdstallet mer ugunstig enn p√• noen av v√•re andre masterprogrammer. Likevel sk√•rer nettopp denne utdanningen jevnt h√łyt i Studiebarometeret.

Omd√łmme er et sentralt element i de fleste rangeringene, slik ogs√• i THE-rangeringen. Det er krevende for mindre universiteter i periferien √• sk√•re h√łyt p√• denne indikatoren og vil uansett kreve betydelig innsats og resurser avsatt til merkevarebygging. ¬†Sp√łrsm√•let er om dette er vel anvendte penger for norske universiteter og om det gir faglig uttelling.

THE-rangeringen er trolig best p√• sin beskrivelse av forskning. Omfang av forskning, siteringer og internasjonalt samarbeid er alle forhold som er av interesse n√•r forskning skal evalueres og som inng√•r i THE-rangeringen. Omfang er lett √• m√•le; kvalitet verre. Siteringer er imidlertid det n√¶rmeste vi kommer da det forteller om forskningens internasjonale gjennomslag og interessen resultatene vekker i det vitenskapelige milj√łet. Derfor er det gledelig at UiB er rangert som nummer 117 i verden m√•lt etter siteringer av v√•r forskning, marginalt bedre enn Universitetet i Oslo (UiO) og solid foran Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). M√•lt etter internasjonalt forskningssamarbeid rangerer vi ogs√• blant de 200 fremste universitetene.¬† Siteringer forteller hvor interessant v√•r forskning er for det internasjonale vitenskapelige milj√ł, hvilket gjennomslag forskningen v√•r har og er det n√¶rmeste vi kommer en kvalitetsindikator for forskning. √Örets plassering er ogs√• en klar fremgang siden i fjor da vi var rangert som nummer 138 m√•lt etter siteringer.

Siteringer er vel og bra, men har liten interesse og betydning ut over en snever vitenskapelig krets. Det er en yndet innvending mot sitering som m√•l p√• forskningskvalitet, s√¶rlig blant de som mener at industrisamarbeid, oppdragsforskning, og n√¶ringsutvikling tillegges for liten vekt av norske universiteter.¬† Da kan det v√¶re nyttig √• l√•ne √łre til Produktivitetskommisjonen som i sin andre rapport viser til en klar sammenheng mellom vitenskapelig kvalitet, m√•lt som siteringer, og nasjonens innovasjonsevne. Derfor er kommisjonen opptatt av kvalitet og utdyper: ¬ęTildelingene fra Forskningsr√•det m√• i st√łrre grad vektlegge vitenskapelig kvalitet framfor andre hensyn¬Ľ. Produktivitetskommisjonen er ikke alene om √• understreke betydningen av h√ły vitenskapelig kvalitet. Det samme gj√łr en rekke rapporter og analyser i regi av Norges forskningsr√•d de siste √•rene.

I sommer satte kunnskapsministeren ned en ekspertgruppe som skal se p√• hvordan Norges forskningsr√•d tildeler forskningsmidler. I en pressemelding uttalte statsr√•d Torbj√łrn R√łe Isaksen at: ¬ęRegjeringen har satset mye p√• forskning. Jeg er opptatt av at samfunnet skal f√• mest mulig forskning av h√ły kvalitet¬Ľ. UiB st√łtter opp under en slik ambisjon.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

 

27. september 2016

Brasil ‚Äď et land med muligheter

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlDenne uken deltar vi, sammen med en rekke andre sentrale akt√łrer i UH-sektoren, p√• en delegasjonsreise til Brasil i regi av Kunnskapsdepartementet. Her m√łter vi forskningsinstitusjoner, universiteter og brasilianske myndigheter. Den faglige delen av programmet er utarbeidet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsr√•d (NFR), etter innspill fra norske universiteter og h√łgskoler. I Brasilia m√łtte kunnskapsministerens delegasjon, hvor ogs√• rektorene inng√•r, de f√łderale utdannings- og forskningsmyndighetene. Statssekret√¶r Alvaro Prata uttrykte stor tilfredshet med hvordan UiB hadde tatt imot n√¶r et hundretall studenter gjennom “Science without borders”-programmet. Programmet ble etablert i 2013 i den hensikt √• skaffe flere brasilianske unge h√łyere utdanning samt internasjonal erfaring. Tidligere president Dilma Rousseff var personlig engasjert i etableringen av programmet.

I Sa√Ķ Paulo og Rio de Janeiro st√•r m√łter med universiteter og fagseminar p√• programmet. UiB har allerede samarbeid med brasilianske forskere og institusjoner. Blant annet innen geovitenskap har UiB tett samarbeid med Universitetet i Sa√Ķ Paulo (USP), og SIU og Brazilian Federal Agency for Support and Evaluation of Graduate Education (CAPES) finansierer i felleskap prosjektet Integrated orogen-sedimentary basin studies.

Brasil er en viktig del av regjeringens strategi for forskning og utdanning med BRICS-landene samt Japan (PANORAMA-strategien). Derfor var det viktig at NFR og FAPESP (Brasils forskningsr√•d) inngikk en samarbeidsavtale under bes√łket. Ogs√• for UiB har internasjonalisering, b√•de innen utdanning og forskning, h√ły prioritet. I v√•r nye Handlingsplan for internasjonalisering heter det blant annet at: ¬ę(‚Ķ) og i tillegg legges det vekt p√• √• styrke relasjoner og samarbeid med partnere i USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og S√łr-Afrika i tr√•d med nasjonale prioriteringer (…)¬Ľ.

For √• lykkes med √• n√• v√•re m√•l innenfor internasjonalisering er det viktig for oss √• delta p√• slike reiser som kan bidra til √• videreutvikle n√•v√¶rende samarbeid, men ogs√• √•pne d√łrer og bygge strukturer for nye fremtidige samarbeid.

I en verden med stadig skjerpet konkurranse m√• v√•r utdanning og forskning holde et h√łyt niv√•. Da er det viktig √• huske p√• at Bergen er en liten by, i et lite land og at det er viktig at v√•re studenter og ansatte drar ut for √• f√• impulser og bygger nettverk som kan bidra til √• heve kvaliteten v√•r.

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Anne Christine Johannesen
Viserektor for internasjonalisering, UiB

 

 

 

22. september 2016

Opplev grensesprengende forskning!   

Anne Lise FimreiteOddrun_Samdal_smlI dag begynner Forskningdagene i Bergen og det varer frem til det blir avsluttet med nasjonal finale for Forsker Grand Prix i Grieghallen 1. oktober, i fjor var det Cecilie Gudveig Gjerde fra Universitetet i Bergen (UiB) som vant. Temaet for √•rets festival er ¬ęGrenser¬Ľ. Flyktningstr√łmmer, klimaendringer, sikkerhet og grensesprengende forskning er noe av det som st√•r p√• programmet. Forskning er en viktig driver for utvikling. Under Forskningsdagene vil det bli mulig √• f√• innblikk i en rekke eksempler p√• hvordan forskning bidrar til √• flytte og krysse grenser.

Forskningsdagene er et samarbeid mellom byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I tillegg er et utvalg av samarbeidspartnere fra n√¶ringslivet med. ¬ęM√•lsetningen er blant annet √• skape begeistring og forst√•else for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i v√•rt daglige liv¬Ľ heter det p√• Forskningsdagenes hjemmeside.

Den neste dr√łye uken vil det foreg√• en rekke st√łrre og mindre aktiviteter og arrangementer i tilknytning til Forskningsdagene. F√łrst ut er Forskningsdagene Ung, som er et arrangement rettet mot elever i den videreg√•ende skolen. Disse skal blant annet f√• h√łre om stress, musikkterapi, migrasjon og grensesprengende teknologi. M√•let er √• gi elevene innblikk i hva som r√łrer seg ved universitetet og vise frem hva forskning og vitenskap kan by p√•. Kanskje blir de inspirert til fremtidige studier og en karriere i akademia?

P√• fredag kommer en rekke 6. og 7. klassinger til √• delta p√• Skoledagen 2016 p√• Festplassen og fredag kveld er det Forskernatt p√• Historisk Museum. P√• l√łrdag vil Forskningstorget p√• Festplassen v√¶re √•pent for alle som vil pr√łve og eksperimentere innenfor en rekke felt. Igjen er det nysgjerrigheten rundt forskningen som st√•r i fokus og her vil det v√¶re spennende aktiviteter b√•de for store og sm√•! Det hele braker l√łs med et √Öpningsshow klokken 11.30!

I tillegg til de nevnte arrangementene, og alt det andre spennende som skjer disse dagene, vil det i tidsrommet foreg√• en rekke med foredrag og debatter p√• Litteraturhuset i Bergen. ¬ęStriden om barnets beste¬Ľ og ¬ęArktis ‚Äď postkortidyll eller ville vesten?¬†er to av arrangementene som st√•r p√• programmet.

Gjennom Forskningsdagene √łnsker vi √• bidra til √łkt interesse for forskning og utdanning hos barn og unge, men ogs√• hos voksne. Vi vil oppfordre dere som studenter og ansatte til √• delta p√• og benytte dere av de fantastiske arrangementene som man finner p√• √•rets program. Ta med en venn eller bekjent, din partner eller ditt barn og la dere inspirere av den grensesprengende forskningen som finnes her i Bergen!

 
Anne Lise Fimreite,
Prorektor, UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning, UiB

22. september 2016

La oss debattere et vitenskapsråd!

Dag_Rune_Olsen_smlMorgenbladet skrev 6. september at ¬ęH√łyre er lei av unyttige forskningsrapporter¬Ľ og at H√łyres programkomiteen, ledet av kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen √łnsker √• innf√łre et vitenskapsr√•d. Selv luftet jeg ideen om vitenskapsr√•d i et innlegg i Dagens N√¶ringsliv i 2011. Jeg mener tiden n√• er inne for en grundig debatt av en slik ordning.

Eksakt hvilken rolle og funksjoner vitenskapsr√•det er tiltenkt og hvordan det skal organiseres trenger avklaring. Men intervjuet med statsr√•den gir en pekepinn. ¬ęVitenskapsr√•det skal gi r√•d om hvordan staten og politikerne skal bruke og forholde seg til forskning, forklarer R√łe Isaksen til Morgenbladet.¬Ľ

Ideen om vitenskapsr√•d er p√• ingen m√•te ny. Som Morgenbladet skriver har dette eksistert i USA siden 1976 og det har ogs√• v√¶rt pr√łvd i EU-systemet der professor Anne Glover fungerte som Chief Scientific Adviser¬†for Europakommisjonen. I EU ble det betydelig st√ły og kritikk av ordningen, da Glover fastslo at genmodifisert mat var trygt, men nok ogs√• fordi man mente rollen hadde for mye makt og at det var for lite transparens rundt prosessene. Erfaringene fra Europakommisjonen viser oss at det er viktig b√•de √• forst√• forskningens natur og politikkens rolle, dersom en slik ordning skal kunne fungere. Ordningen med Chief Scientific Adviser i EU ble avsluttet i 2014 og er n√• erstattet med Scientific Advice Mechanism (SAM) som bygger p√• europeiske vitenskapsakademier, som for eksempel Academia Europaea, som r√•dgivende organer.

Stadig h√łrer vi politikere starte sine resonnementer med ¬ęforskning viser at‚Ķ¬Ľ. Som forsker er jeg begeistret for at forskningsresultater tas med n√•r politikk skal utformes. Men det er ogs√• en fare for at denne type resonnementer brukes feilaktig og at forskningsresultater og ‚Äďfunn tolkes feil.¬† Jeg tror statsr√•den er inne p√• rett spor n√•r han foresl√•r √• opprette et vitenskapsr√•d som kan gi r√•d om forskning n√•r politikk skal utformes. I mitt innlegg i Dagens N√¶ringsliv i 2011 foresl√•r jeg ogs√• flere arenaer for m√łter mellom politiske beslutningstakere og forskere. Jeg tror at vi som nasjon vil v√¶re tjent med en tettere dialog mellom forskere og politikere og jeg tror ogs√• at et vitenskapsr√•d, i en eller annen form, kan bidra til mer kunnskapsbasert politikk i Norge.

Et vitenskapsr√•d vi imidlertid f√• konsekvenser for oppgavene til Norges forskningsr√•d. I dag er det nemlig slik at ‚ÄĚForskningsr√•det skal tilf√łre forskingssystemet meirverdi gjennom √• realisere forsking som akt√łrane i forskingssystemet kvar for seg ikkje kan f√• fram.‚ÄĚ Det skjer gjennom bevilgninger, men ogs√• gjennom r√•d om strategier og prioriteringer knyttet til forskningspolitiske sp√łrsm√•l. Ved √• opprette et Vitenskapsr√•d vil Norges forskningsr√•d miste denne funksjonen, men til gjengjeld rendyrke rollen som finansielt virkemiddel for forskning.

Norge er i tillegg kjent for å ha et sterkt sektorprinsipp, både i forvaltningen generelt men også i forskningen. For forskningen vil det si at hvert departement har ansvar for forskning som skjer innenfor sitt departement. Både Riksrevisjonen og Forskningsrådet har tidligere vært kritiske til dette av ulike årsaker. Forskningsrådmodellen i Norge er unik og behovet for koordinering på tvers av departementene har blitt trukket frem som en av begrunnelsene. Produktivitetskommisjonen hevder at vitenskapelig kvalitet vektlegges for lite i tildeling av midler fra Forskningsrådet, og peker på at dagens modell kan være del av grunnen til dette. Et vitenskapsråd kan kunne tenkes å bedre koordineringen på tvers av sektorene. Forutsetningen er imidlertid at et slikt råd ikke underlegges et spesifikk departement men Statsministerens kontor (SMK).

Jeg tror tiden er inne for å dra i gang en grundig debatt rundt behovet for et vitenskapsråd og om hva et slikt råd skal være i Norge.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

8. september 2016

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no