Vi må fremdeles fokusere på likestilling i akademia

Oddrun_Samdal_smlAnne Lise FimreiteGratulerer med dagen!

Likestilling gagner alle i form av at mangfold sikrer velfungerende samfunn og arbeidsliv. På en dag som denne er det verdt å snakke frem alle de kvinnene som har gått foran, både ved å sette kjønnslikestilling på dagsordenen og bidratt til et mer likestilt samfunn og akademia. Likevel bør vi også bruke dagen til å reflektere over at det fremdeles er en jobb å gjøre. Fortsatt trengs særlig fokus og noen ganger særbehandling av kvinner på enkelte områder, også i akademia. På andre områder vil det trengs likestillingstiltak for menn. Likestilling handler således om både kvinner og menn om enn på ulike områder. Det håper vi den nye likestillings- og mangfoldsloven som ventes i løpet av året, vil ivareta.

I 1964 disputerte den første kvinnelige doktoranden ved Universitetet i Bergen (UiB). Mye har skjedd siden den gang, ikke minst gjennom systematisk likestillingsarbeid både nasjonalt og ved UiB. Men tallene indikerer likevel at vi har en jobb å gjøre også i tiden fremover, både for kvinner og menn. Det skal vi gjøre blant annet gjennom to nye handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Om vi ser på de overordnede tallene for ansatte blant UiB, er fordelingen mellom kvinner og menn omtrent helt lik. For studenten har kvinneandelen de siste årene ligget stabilt på 60 %. Det er derimot verdt å merke seg at variasjonen er stor mellom fakultetene. For samtlige av de helsefaglige profesjonsutdanningene har andelen mannlige studenter vært synkende de siste tiårene, en trend man for øvrig ser ved alle universitetene i landet. Vi mener at dette, særlig på litt lengre sikt, vil kunne bli et stort problem for samfunnet da klienter ikke lenger vil kunne velge kjønn på sine behandler. For å bøte på den skeive rekrutteringen til helsefaglige profesjonsutdanninger, må vi både motivere gutter til å søke dem og i en periode vektlegge andre aspekter enn gode karakterer som det eneste tellende ved opptak til disse studiene.

Med mål om å utjevne den skeive kjønnsbalansen i profesjonsstudier, søkte vi i fjor Kunnskapsdepartementet (KD) om å få lov til å opprette en femårig prøveordning med en kvote på 30 prosent menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Søknaden ble i første omgang avslått med begrunnelse om at den ikke faller inn under gjeldende forskrifter, og derfor må utsettes ny lov om likestilling er behandlet av Stortinget. Loven åpner kun opp for særbehandling av menn knyttet til omsorgsyrker for barn. Vår vurdering er at en likestillingslov må ivareta særbehandling av både kvinner og menn på områder der det trengs. Vi er derfor glade for at  Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) tar sikte på å legge frem forslag til en ny lov i løpet av våren 2017. Vekt på likestilling av menn når det trengs, vil etter vår vurdering også kunne styrke intensjonen i Likestillingsloven fra 1978 om å styrke kvinners stilling, da behovsstyrt særbehandling ytterligere legitimeres og brukes.

Det er fortsatt mange områder hvor kvinner ikke er likestilte både blant studenter og ansatte. Realfagsatsningen for å rekruttere flere kvinnelige studenter til teknologi- og realfag, trenger fortsatt prioritering og gjerne også nye tiltak. Også for ansatte varierer fordelingen av kvinner og menn når vi studerer ulike ansattkategorier. For eksempel økte andelen kvinner i forsknings- og undervisningsstillinger fra 40% til 45% i perioden 2009 – 2016, mens kvinneandelen innenfor de administrative stillingene ble redusert fra 74% til 70% i samme periode. Særlig innen kategoriene «Professor» og «Professor II» er kvinneandelen for lav. Jo høyere en kommer i karrierestigen, jo færre kvinner blir det, et fenomen som kalles «the leaking pipeline». Derfor er rekrutteringen av kvinner til lederstillinger en særlig utfordring. Utviklingen fra 2009 til 2016 viser bevegelse i rett retning, men de viser også at det med dagens fart vil ta lang tid før UiB er en helt kjønnslikestilt organisasjon. På de helsefaglige områdene er imidlertid kvinner i vitenskapelige stillinger i ferd med å dominere. Med tanke på kjønnslikestilling er det i enkelte fagmiljø behov for å særbehandle menn for å sikre god kjønnsfordeling blant de ansatte.

Som et internasjonalt universitet bør vi være oss vårt ansvar bevisst om også å bidra til å styrke særlig kvinners stilling globalt. Her kan vi både være gode rollemodeller og bidra til utvikling av mer systematiske internasjonale tiltak.

Både for kvinner og menn bør vi derfor ha et særlig fokus på kjønnslikestilling også i årene fremover, noe også universitetsstyret har besluttet gjennom å vedta at man skal ha en egen handlingsplan for kjønnslikestilling.

Dette innlegget ble først publisert hos På Høyden, 08.03.2017


Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning.

Anne Lise Fimreite,
Prorektor

8. mars 2017

Solide internasjonale tall for UiB

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlOddrun_Samdal_smlI Khrono kunne man nylig lese at 2016 ble et rekordår for studentutveksling. Vi er glade for å se gode tall for UH-sektoren på et område som vi mener er helt sentralt for kvaliteten i høyere utdanning.

I motsetning til tidligere år, har ikke Khrono i sin fremstilling av tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) valgt å dele tallet for inn-/utreisende på studenttallet ved institusjonene. Når en endrer fra å bruke andelen av det totale studenttallet, til å bare fremstille de absolutte tallene kan det fremstå som at Universitetet i Bergen (UiB) har en nedgang fra i fjor til i år. Når vi har gått inn i tallene er vi glade for å se at UiB har en økning fra 1712 i 2015 til 1929 i 2016. Det betyr at vi fremdeles gjør det aller best av universitetene når man ser på andelen av det totale studenttallet som er inn-/utreisende studenter.

Internasjonalisering har lenge vært et viktig felt ved UiB, og i vår gamle handlingsplan for internasjonalisering hadde vi målsetning om at 30 % av våre studenter i løpet av sin grad skulle ha vært på utveksling – et mål vi klarte å nå.Studentmobilitet har også fått en sentral plass i UiBs strategi «Hav, Liv, Samfunn», som er gjeldende frem til 2022. Selv om vi allerede er langt fremme hva gjelder internasjonal mobilitet, har vi ambisiøse mål på dette feltet fremover både hva gjelder inn- og utreisende studenter:

«Innen 2022 skal minst 40 prosent av kandidatene våre ha et utvekslingsopphold som en del av graden sin. Antall innreisende studenter skal ha økt med 20 prosentpoeng.»

Vi vet fra tallene at vi allerede er i god rute til å nå disse målene men at det likevel må legges ned en solid innsats frem mot 2022. Det kanskje viktigste grepet vi nå har gjort er å opprette et internasjonalt senter ved UiB, der ressurspersoner fra Studieadministrativ avdeling, Forskningsadministrativ avdeling og HR vil samles. Slik vil vi få et felles fagmiljø, der alle jobber med internasjonale spørsmål, som virkelig kan dra lasset inn mot 2022.

Vi mener at internasjonalisering er viktig for å sikre kvalitet i forskning og høyere utdanning. Derfor har vi også vært svært tydelige, ved flere anledninger, på at vi er mot en innføring av studieavgift for internasjonale studenter.

Vi er glade for at UiB nok en gang leverer solide internasjonale tall. Det gir motivasjon til arbeidet vi skal gjøre i årene fremover!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

28. februar 2017

Store muligheter for samarbeid med Kina

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlGjennom å utnytte og videreutvikle de langvarige relasjonene til kinesiske universiteter og fagmiljøer, og gjennom å opprette nye strukturer, skal vi ytterligere styrke UiBs samarbeid med Kina.

Universitetet i Bergen (UiB) har lang tradisjon for forskningssamarbeid med Kina. UiB var tidlig ute blant de norske universitetene på dette området og var blant initiativtakerne til Nordisk Senter ved Fudan University, et senter som UiB for tiden også har sekretariatsfunksjonen for.

Regjeringen sin Panorama-strategi, som er en strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika (2016-2020), er viktig i internasjonaliseringsarbeidet i UH-sektoren. Av disse landene er det Kina UiB har mest samarbeid med, og vi ønsker nå å utnytte de aktivitetene og samarbeidene som allerede finnes til ytterligere å styrke vårt Kina-samarbeid.

Selv om UiB har opprettholdt og utviklet undervisnings- og forskningsarbeidet med Kina de senere årene vil en normalisering av forholdet mellom Norge og Kina gi muligheter for forsterket samarbeid med kinesiske universiteter. For å danne grunnlag for en ytterligere satsing på Kina har Hans Jørgen Gåsemyr vært engasjert som rådgiver for Kinarelaterte aktiviteter ved UiB, og han har blant annet levert to rapporter, der den ene av disse inneholder en oversikt over det samarbeidet som i dag eksisterer mellom UiB og kinesiske universitet.

Innen forskning finnes det aktivitet på samtlige fakultet. Velferdsforskning, klimaforskning og medisinsk forskning er likevel i en særstilling. Geofysisk institutt, har med sin deltakelse i Bjerknessenteret og det felles Nansen-Zhu senteret i Beijing, en omfattende aktivitet som blant annet inneholder felles sommerskoler. Innen velferdsforskning er det særlig professor Stein Kuhnle og hans miljø som har et omfattende samarbeid, som blant annet har resultert i flere bøker og et æres-professorat på Fudan Universitetet. Innen medisinsk forskning kan en særlig trekke frem ChiNor Brain Science Institute som er et samarbeid mellom Institutt for biomedisin ved UiB og Shandong University.

På utdanningssiden er Det juridiske fakultet i ferd med å bygge ut et omfattende tilbud som treffer studenter på flere nivå. Her kan blant annet nevnes en semesterpakke i kinesisk rett, der studenter ved UiB tilbringer et semester i Kina der det inngår både studier og praksis. Videre kan en også nevne Norwegian China Law Centre, som Universitetsstyret ved UiB vedtok å opprette i februar 2017. Senteret åpnes under en Kina-konferanse ved UiB den 4. mai. Senteret skal administrere og profilere det omfattende samarbeidet som er på plass, og navnevalget gir uttrykk for at senteret skal være en nasjonal aktør, noe som innebærer at senteret også skal være tilgjengelig for studenter ved de øvrige juridiske utdanningsinstitusjonene i Norge.

UiBs videre satsing rettet mot Kina vil konsentreres rundt de områdene der en allerede er langt fremme og rundt andre områder av strategisk interesse for UiB. Kina er i rask vekst, også som forsknings- og utdanningsland, og er en av de største leverandørene av forskningsdata i verden. Dette gjør en ytterlige styrking av relasjoner og samarbeid, som normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina åpner opp for, ekstra interessant.

Mandag 27.02 møter en delegasjon fra Universitetet i Bergen, ledet av rektor Dag Rune Olsen og viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen Utenriksdepartementet for å presentere UiBs Kina-aktivitet og for å diskutere videre satsing på kinesisk samarbeid.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

27. februar 2017

Viktigere enn noen gang

Dag_Rune_Olsen_smlDet finnes ingen kunnskap som ikke er verdifull, sa den britiske politikeren og filosofen Edmund Burke. Det kan sikkert diskuteres lenge og vel om dette faktisk stemmer. Jeg er derimot helt sikker på en ting: Kunnskap former samfunn – og aldri har det vært viktigere.

Debatten om alternative fakta og falske nyheter har rast det siste året. Dette er ikke et fenomen som bare preget den amerikanske presidentvalgkampen – fenomenet er verdensomspennende – det har også nådd Norge. Faktisk har det gått så langt at Oxford Dictionary kåret «Post-truth» – altså «post-fakta» – til årets nyord i 2016. Den amerikanske presidenten beskylte pressen for å kolportere usannheter i sin siste pressekonferanse. Er han alene om å mene at pressen om å mene at pressen ikke nødvendigvis bidrar til den opplyste og debatt ? Neppe. Medieundersøkelsen 2016 viser at andelen som har «mindre» eller «ingen tiltro» til mediene er på 20 % – og andelen er økende. Blant lærere er andelen med høy tiltro til mediene lavere enn gjennomsnittet i befolkningen. Folk er altså i ferd med å miste tiltroen til det som tradisjonelt har vært sikre og troverdige kilder til informasjon.

På Facebook, Twitter og andre kanaler på internettet florerer «falske nyheter» – nyheter som har som mål å påvirke gjennom feilaktige informasjon. Dette er etter hvert blitt et stort problem og selskaper og myndigheter bruker store ressurser på å bekjempe utviklingen, senest ut er NATO som frykter at falske nyheter kan virke destabiliserende og som ønsker et tett samarbeid med EU. Denne utviklingen kan skremme hvem som helst – ikke minst en rektor ved et universitet – samfunnets fremste skaper og formidler av kunnskap. Et postfaktuelt samfunn kan vanskelig leses som noe annet enn et angrep på vår kjernevirksomhet og vårt verdigrunnlag. Så er tiden inne for å pakke sammen? Tvert imot. Det er viktigere enn noen gang at vi nå står opp for de akademiske idealene.

Universiteter har derfor aldri vært viktigere enn i en tid som denne. I tillegg til å bidra med utdanning, forskning, innovasjon og formidling har universitetene tradisjonelt hatt en samfunnskorrigerende rolle. Universiteter må bidra med fri og uavhengig forskning som kan fungere som korrektiv og som utfordrer etablerte sannheter og verdensbilder.

Når kunnskap er under angrep kreves det også at akademia står opp for hverandre og for kolleger i andre land. I fjor sommer sendte jeg – og åtte andre rektorer – en oppfordring til Statsminister Erna Solberg og Utenriksminister Børge Brende om å gjøre det klart for hennes statsministerkollega i Tyrkia at anslaget mot den akademiske friheten i landet er uakseptabel. Universitets- og høyskolerådet, med støtte fra rektorene, har også markert mostand mot Donald Trump sin «executive order» om et innreiseforbud for personer fra enkelte land. Forbudet har en rekke – forhåpentligvis utilsiktede – problematiske konsekvenser, blant annet at det gjør det umulig for forskere, studenter og annet vitenskapelige personale å reise inn i verdens fremste forsknings- og utdanningsland. Forbudet har også fått konsekvenser for en forskergruppe ved UiB, med to medlemmer fra Sudan, som hadde planlagt et besøk til USA.

I 2015 vedtok UiB en strategi der visjonen er «Kunnskap som former samfunnet». Den siste tids utvikling har vist at nettopp den visjonen er viktigere enn noen gang!

Jeg tror det er få steder i Norge som egner seg bedre til å diskutere hva som står på spill for samfunnet, mediene og universitetene, enn her i Universitetsaulaen. Aulaen ligger i gamle Bergen Museum – et bygg men også «et opplysningsprosjekt» som grunnleggeren Wilhelm Frimann Koren Christie selv kalte det. Christie har betydd mye for UiB og står stolt plassert på sokkel utenfor! Jeg håper – og tror – at vi som universitet kan bety mye for samfunnet i tiden som kommer. Slik kan vi fylle vårt samfunnsoppdrag – og slik kan vi gjøre Christie og andre som har gått foran stolte!

Det tror jeg trengs mer enn noen gang!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Denne talen ble holdt under åpningen av Forskning, nyheter, sannhet og løgn. Hva står på spill?, den syvende debatten i serien om de syv samfunnsutfordringene, som er et samarbeid mellom Bergens Tidende og Universitetet i Bergen.

18. februar 2017

– Vi er allerede godt i gang

Oddrun_Samdal_sml«Gjennom forskning og utdanning har universiteter og høyskoler særlige forutsetninger for å møte samfunnsutfordringene. Studentene har en viktig rolle i å utvikle samfunnet videre».

Disse ordenene innleder første del av Meld. St. – Kultur for kvalitet i høyere utdanning, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem 27.01. Til tross for at dette er en stortingsmelding der nye ting blir presentert, er likevel det meste av innholdet i meldingen godt kjent for sektoren. Det er en god ting, da det sikrer forankring og motivasjon for oppfølging.

At våre innspill er ivaretatt vitner om riktig kurs
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er vi glade for at vi kjenner igjen mange av innspillene som vi sendte inn i vårt innspill til Kunnskapsdepartementet våren 2016. Dette er en annerkjennelse av det arbeidet rundt kvalitet som vi allerede har iverksatt, og det forteller dermed at vi er på rett vei. Når det er sagt, vet vi at det fremdeles er mye arbeid som må gjøres, noe blant annet tilbakemeldingene fra studentene gjennom Studiebarometeret viser. Derfor er det bra at denne meldingen nå skisserer tydelige forventninger og tiltak for det videre arbeidet. For som departementet selv skriver i forordet til meldingen «Kvalitet i høyere utdanning oppstår ikke gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringen. Det er universitetene og høyskolene som må ta det største ansvaret».

Hva sier meldingen?
Som tittelen på meldingen også indikerer, er det arbeidet med å utvikle kvalitetskultur som er gjennomgangsmelodien i denne meldingen. Meritteringssystem for undervisning, fagfellevurdering av studieprogrammer, studieprogramportal og en nasjonal konkurransearena for utdanning er noe av det som foreslåes. Det legges altså opp til at man skal bruke kjente virkemidler, fra forskningen, inn i arbeidet med utdanning. Målet med disse grepene er å heve statusen til utdanning, slik at denne får samme status som forskning.

Nylig arrangerte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) et debattmøte om den nye stortingsmeldingen. Oppmøtet vitner om at denne meldingen virkelig blir tatt på alvor av sektoren. Differensiering vs. elitisme, kontinuerlig utvikling av studieprogrammene, internasjonalisering og kvalitetsbegrepet var noe av det panelet og tilhørerne var opptatt av. Dette er nok også noe av det som vil bli debattert i det videre arbeidet, både ved UiB og i resten av UH-sektoren i tiden fremover.

Videre arbeid med stortingsmeldingen
I den nye meldingen er man tydelig på at styret og ledelsen ved de ulike institusjonene har det overordnede ansvaret, også for kvalitetsarbeidet. Ved UiB vil vi nå rigge en prosess rundt stortingsmeldingen der vi involverer studenter og ansatte i hele organisasjonen, fra universitetsstyret til instituttene. På denne måten får vi gode diskusjoner rundt de tiltak og forslag som ligger i meldingen, samtidig som vi forankrer og konkretiserer vårt videre kvalitetsarbeid.

Det understrekes i meldingen at kvalitet ikke oppstår etter vedtak i Stortinget eller regjeringen, men at institusjonene må ta det største ansvaret. Kvalitet i utdanningene er styrets ansvar, men oppstår ikke etter vedtak i styret, den utvikles i fagmiljøene og kommer til uttrykk i møte mellom underviser og studenter!

Jeg ser frem til konferansen om stortingsmeldingen, som arrangeres ved Universitetet i Agder (UiA) i morgen, og til å bidra aktivt i viktige diskusjoner!

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

9. februar 2017

Høy vitenskapelig kvalitet skal være førende – det er bra!

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken la ekspertgruppen som har arbeidet med områdegjennomgangen av Norges forskningsråd (NFR) frem sin rapport. Gruppen kommer med en rekke analyser og anbefalinger, noen mer konkrete enn andre.

Ekspertgruppen ble nedsatt sommeren 2016 og er en direkte oppfølging av Produktivitetskommisjonens påpekninger omkring tilstanden i norsk forskningsfinansierning. Gruppen har vært ledet av Siri Hatlen, styreleder blant annet ved NMBU og for Teknologirådet. Med seg har hun hatt prorektor ved NTNU Kari Melby og styreleder i Technopolis Group, Erik Arnold.

Krav om kvalitet er et overordnet budskap i rapporten og Hatlen understreket i sin presentasjon at vitenskapelig kvalitet må prioriteres høyere. Som hun selv sier i pressemeldingen: En fellesnevner for våre anbefalinger er at vitenskapelig kvalitet må prioriteres høyere, samtidig som systemet for tildeling av forskningsmidler forenkles. Også forskningens relevans omtales og Hatlen fastslår i sitt fremlegg av rapporten at høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for forskningens relevans. Faktisk går utvalgslederen lengre og påpeker – det åpenbare vil noen av oss mene – at forskning uten tilstrekkelig kvalitet vil kunne være til direkte skade. Presiseringen er imidlertid nødvendig og burde parkere debatten om kvalitet vs. relevans en gang for alle.

Ett av de konkrete kvalitetstiltakene utvalget foreslår er å kun bevilge midler til søknader som av eksterne ekspertpanel vurderes til 6 eller 7 (skala 1-7) på kriteriet vitenskapelig kvalitet. Vi har mange eksempler på at søknader rykker opp foran andre og tildeles midler på tross av lavere vitenskapelig kvalitet. Tiltaket kan, slik vi ser det, være et godt virkemiddel for å fremme kvalitet. I tillegg kan tiltaket støtte oppunder våre egne målsetninger om flere ledende forskningsmiljø ved UiB slik det er presentert i vår strategi, «Hav, Liv, Samfunn».

De tematiske programmene i forskningsrådet foreslås styrket gjennom å gjøre dem bredere og mer åpne, i tillegg til en større vektlegging av vitenskapelig kvalitet. Mer langsiktig finansiering av verdensledende miljøer er et annet godt og konkret forslag fra utvalget som vi mener både vil bidra til kvalitet og til å sikre nysgjerrighetsdrevet forskning. Også satsing på yngre forskertalenter og fremragende forskningssentre underbygger ambisjonen om kvalitet og ønskes velkommen ved vårt universitet. Men vi tror også at disse tiltakene vil bidra til at hele UH-sektoren og Norge som nasjon får bedre forutsetninger for å nå de ambisiøse målene for norsk forskning, som ligger i Langtidsplanen (Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024).

Sektorprinsippet er et annet område som får oppmerksomhet i ekspertgruppens rapport. Prinsippet slår fast at de ulike departementer har et selvstendig ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innen sektoren, mens Kunnskapsdepartementet har det overgripende og koordinerende ansvar. Sektordepartementenes ansvar forvaltes svært ulikt, noe som gir seg utslag i høyst varierende bevilgninger til forskning, men også bevilgningspraksis. Mens enkelte departementer er opptatt av åpen konkurranse, er andre mer interessert i å bestille forskning. Utvalget peker eksempelvis på at kvaliteten – og dermed nytten – av forskning innen helse og medisin begrenses av smal og liten konkurranse.

Utvalget er også kritisk til det de oppfatter som svak samordning på tvers av departementer. Dette er ingen ny erkjennelse. Husebekk-utvalget, som jeg selv var medlem av, så nettopp på samordningen på tvers av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Skiftende regjeringer har holdt seg med egne forskningsutvalg for nettopp å sikre koordinering på tvers av departementene. Det er lite som tyder på at ordningen har funnet sin endelige form. Forskningsrådet kan vanskelig fylle denne rollen fordi den nødvendige myndighet mangler. Ett mulig alternativ er at denne oppgaven legges til et/en vitenskapsråd og tilknyttes statsministerens kontor (SMK). SMK har tross alt som oppgave nettopp å koordinere de ulike departementene og sikre at en helhetlig politikk føres.

Utvalget peker på sentrale utfordringer i norsk forskningspolitikk. De fleste er behørig omtalt i rapporter og analyser tidligere. Rapporten er imidlertid like fullt viktig da den er forbilledlig tydelig på hovedutfordringen, evnen og viljen til å prioritere kvalitet. Utvalget presenterer også noen konkrete tiltak som vil styrke kvaliteten i norsk forskning slik at den står seg bedre internasjonalt. Flere tiltak enn de utvalget foreslår er imidlertid nødvendig, men viktigst av alt: de må følges opp og iverksettes!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

9. februar 2017

Undervisning må bygge på forskning

Dag_Rune_Olsen_smlVed et universitet skal forskningen understøtte undervisningen. Det er verken nostalgisk eller utdatert, men begrunnet i at universitetsutdanning skal ta utgangspunkt i aktuell og ny kunnskap.

«Et mantra i universitetsverden er at undervisningen skal være forskningsbasert», skriver Eva Grinde i Dagens Næringsliv 11.01 om «Nostalgi i akademia» og fortsetter: «Det antas å borge for undervisningskvalitet i seg selv. Påstanden er ikke særlig plausibel.». Dette vitner om at Grinde forfekter et utdatert syn på forskningsbasert undervisning.

For det første må de pedagogiske virkemidlene og valg av undervisnings- og vurderingsformer som benyttes bygge på forskning om hva som faktisk fungerer. I disse dager gjør eksempelvis digitale verktøy sitt inntog i universitetsutdanningene. Ved Universitetet i Bergen har vi et mål om å være ledende innen digital læring og formidling og vi er bevisste på at dette påvirker hvordan vi underviser. For at den omleggingen vi nå gjennomgår skal bli best mulig er det både ønskelig og fornuftig at arbeidet bygger på forskning om hvordan læringsutbyttet påvirkes. Vi håper derfor at den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning vil peke på at økt forskning om hva som fremmer læring er nødvendig og at det blir satset på Centre for the Science of Learning and Techology (SLATE) og andre slike fagmiljøer i tiden fremover.

Videre skal undervisningen utføres av aktive forskere for å sikre at kunnskapen som formidles har høy aktualitet. Det tar ofte lang tid før ny kunnskap finner veien til lærebøker. Undervisere uten tilknytningen til forskning vil derfor ha vanskeligere for å ha oversikt over kunnskapsfronten, noe som også vil prege undervisningen. «Alle vet at det både finnes topp forskere som ikke burde sette sin fot i en forelesningssal, og fantastiske forelesere som ikke har publisert en artikkel på flere tiår», skriver Eva Grinde. Undervisningen på et universitet omfatter langt mer enn forelesninger og underviserne har stor frihet til å velge den mest hensiktsmessige undervisningsformen. Naturligvis er ikke alle toppforskere like egnet til å forelese, men de kan på den andre siden fungere utmerket i veiledning og gruppeundervisning. Selv fremragende forskere som ikke har auditoriet som sin favorittarena kan både virke inspirerende og motiverende i møte med studenter når de gir et blikk inn i forskningen de brenner for.

Til sist er det et viktig moment i forskningsbasert undervisning at studentene selv skal ta del i forskningen. Vel så viktig som fagkunnskapen de tilegner seg, er innsikten i forskning som analytisk og kreativ prosess. Det er kunnskap og ferdigheter som har stor overføringsverdi til andre arbeidsoppgaver de vil møte i yrkeslivet. Gjennom å inkludere studentene i det akademiske fellesskapet vil man kunne motivere og inspirere til videre faglig arbeid, samtidig som den faglig-sosiale dimensjonen også vil kunne bidra til å forebygge frafall i studiene. I Dagsavisen kunne man 17.01 lese om en undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) som forteller at «Studentene får ikke forske». Undersøkelsen viser at andelen studenter som har deltatt i forskning selv, eller som har hatt muligheten til å delta, er høyest ved de tradisjonelle universitetene. Like fullt er ikke tallene tilfredsstillende og universitetene må bli dyktigere til å inkludere studentene i forskning.

Forskning – slik vi kjenner den fra universiteter – må ikke nødvendigvis foregå ved universiteter. Både i Frankrike og i Tyskland har man offentlige forskningsinstitutter som står for en betydelig del av den grunnleggende og nysgjerrighetsdrevne forskningen. I Russland og Kina har man vitenskapsakademier med omfattende nettverk av forskningsinstitutter. Forskningen de utfører står ikke tilbake for noe universitetsforskning; ulempen er at studenter ikke får ta del i eller kommer i kontakt med forskningen. Statssekretær i det svenske utdanningsdepartementet, Karin Röding, uttrykte stor bekymring under Kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet nylig, for at forskning og utdanning i økende grad glir fra hverandre. Det er en bekymring man kan forstå ettersom forskningen skal og må understøtte utdanning ved universiteter.

I motsetning til hva Grinde later til å tro, så er vi ikke av den oppfatning at en solid forskningsbase i seg selv borger for høy undervisningskvalitet. Derfor arbeider vi med undervisnings- og vurderingsformer som aktiviserer studentene i større grad enn hva den tradisjonelle forelesningen evner. Vi arbeider for økt samarbeid med arbeidslivet om praksis, for at studentene skal ha tilgang til egen mentor, og en meritteringsordning for fremragende undervisere er etablert. Dette er tiltak for økt kvalitet i utdanningene som vi også har spilt inn til Meld. St. 16 (2016–2017) – Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Det er begrenset hva vi vet om kunnskapsbehovet 20 år frem i tid. Vi vet imidlertid at svært mange arbeidsoppgaver, slik vi kjenner i dag, vil være sterkt endret eller borte. Da må vi altså evne å utdanne for en fremtid vi har lite kjennskap til. Gjennom våre forskningsbaserte utdanninger utvikler kandidatene generiske ferdigheter som setter dem i stand til å identifisere fremtidens problemstillinger, og ikke minst finne løsninger på disse. Forskning handler nettopp om å utvikle kunnskap for fremtiden og vil i større grad enn noen gang forme arbeids- og samfunnsliv. Da vil det være et formidabelt feilgrep å skille forskning og utdanning.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

7. februar 2017

Stabile tall for UiB i Studiebarometeret

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_sml2016-tallene fra NOKUT sitt årlige Studiebarometer ble lansert i dag. Nå skal vi bruke disse resultatene, sammen med andre rapporter og analyser, i vårt arbeid med å følge opp stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Studiebarometeret
viser 2.- og 5. års-studenter sine oppfatninger om kvaliteten i studieprogrammene ved universitetene og høyskolene. Disse tallene har etter hvert fått stor oppmerksomhet i sektoren, og er noe som ansatte og ledere ved institusjonene venter spent på. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har 43% av de spurte studentene svart, noe som er en fremgang på 4 prosentpoeng fra i fjor. Det er bra, og styrker validiteten til en undersøkelse som denne.

Et annet moment som styrker validiteten, er at de overordnede tallene for UiB er stort sett som i fjor. Det er grunn til å tro at når andre studenter rapporterer om stort sett det samme som i fjor, så er funnene reelle. Endringene fra i fjor til i år ved UiB finner man på «medvirkning» (+0,3) og «relevans for arbeidslivet» (-0,3). Selv om tallene for opplevd medvirkning fortsatt er lave både ved UiB, og i sektoren som helhet, er vi glade for at vi nå ser en fremgang på dette området. Det er særlig resultatene på spørsmålet om hvor tilfreds man er med ”mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet” og ”hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp” som trekker ned.  Vi håper og tror at det pågående arbeidet med å revidere studieprogrammene ved UiB, der studentene er koblet på, vil gi enda bedre resultater på ”medvirkning” neste gang. Her har studentene god mulighet til å komme med innspill og meninger om hvordan utdanningene ved UiB bør legges opp i tiden fremover.

Når det gjelder spørsmålet om ”relevans for arbeidslivet”, har vi en jobb å gjøre. Her må vi nå gjøre analyser for å sikre at vi setter inn de riktige tiltakene i tiden fremover. Sommeren 2016 leverte en arbeidsgruppe ved UiB en rapport, Praksis i utdanningene ved Universitetet i Bergen, som nå brukes aktivt i arbeidet med revisjon av studieplanene der målet er at praksis skal inn i alle våre  utdanninger. Vi håper at en rekke av de tiltakene som er foreslått i denne rapporten, vil bidra til å bedre resultatene for den opplevde relevansen. Det er særlig resultatene på spørsmålet om man mener at institusjonen ”har godt samarbeid med arbeidslivet”, som trekker ned det samlede resultatet i denne kategorien. Vi jobber systematisk med økt arbeidslivsrelevans, blant annet gjennom det revitaliserte Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og håper at dette samarbeidet vil føre til bedre resultater på arbeidslivsrelevans fremover.

Tallene fra Studiebarometeret gir indikasjoner på hvilke områder som må ha et særlig fokus i kvalitetsarbeidet ved UiB fremover. Tallene for UiB blir i ukene fremover presentert i læringsmiljøutvalget, utdanningsutvalget og universitetsstyret. I tillegg vil fakultetene, instituttene og studieadministrativ avdeling gå nærmere inn i detaljene for hvert studieprogram. Slik sikrer vi at vi får best mulig innsikt i resultatene. Fagmiljøene oppfordres til å analysere funnene og skissere tiltak på områder som trenger utvikling. Dataene fra Studiebarometeret vil, sammen med andre undersøkelser og rapporter, bli brukt i arbeidet med å utvikle utdanningskvaliteten ved UiB. Vi vil også se disse tallene nøye opp mot forslag og forventninger skissert i den nye Meld. St. – Kultur for kvalitet i høyrere utdanning, som nylig ble oversendt fra Kunnskapsdepartementet til Stortinget for behandling og vedtak.

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

6. februar 2017

Benytt muligheten – søk impulser – dra ut!

Anne_Christine_Johannessen_smlI Handlingsplanen for internasjonalisering som gjelder fra 2016 til 2022 gjør vi et overordnet skille mellom «UiB i verden» og «Verden i UiB». Universitetet i Bergen (UiB) er et internasjonalt forskningsuniversitet med en bred portefølje av internasjonalt samarbeid både innen forskning og utdanning. Vi har lange tradisjoner innen utveskling av både studenter og ansatte og er allerede i norgestoppen innen dette feltet. I årene som kommer har vi som målsetning å bli enda bedre.

Denne uken arrangeres det Internasjonal uke ved UiB med ulike arrangementer og informasjonsmøter rundt omkring på de ulike fakultetene. Lurer du på hvor man kan dra som UiB-student, eller har du spørsmål om hvordan man søker seg til et utvekslingsopphold? På disse møtene vil du som student få nødvendig praktisk informasjon, høre om hvordan arbeidsgivere ser på utveksling og få inspirerende fortellinger fra tidligere utvekslingsstudenter.

UiB har målsetninger både for studenter som kommer til UiB og som reiser ut fra UiB. Innen 2022 er det vårt mål at minst 40 prosent av våre studenter skal ha vært på et utvekslingsopphold i løpet av sin grad. Vi mener at internasjonalisering og at våre studenter reiser ut og får internasjonale impulser er viktig for kvalitetene på våre utdanninger. Dette vil bli stadig viktigere i en tid hvor avstander blir mindre og samfunnet blir stadig mer internasjonalt.

Høsten 2017 skal vi åpne et nytt internasjonalt senter på Studentsenteret, der fagpersoner som jobber med internasjonale spørsmål ved våre ulike avdelinger blir samlet. På denne måten tror vi at vi kan få et økt fokus på nettopp disse spørsmålene.

Som Viserektor for internasjonalisering ved UiB håper jeg at du som student ved UiB benytter den fantastiske muligheten du har til å dra ut i verden og søke nye impulser. Slik kan du tilegne deg ny kunnskap, lære språk og kultur og skaffe deg en internasjonal erfaring som også vil gjøre deg mer attraktiv i arbeidslivet her hjemme.

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering ved UiB

 

17. januar 2017

Velkommen til Bergen og UiB! / Welcome to Bergen and UiB!

Anne_Christine_Johannessen_smlI dag har vi ønsket 419 nye internasjonale studenter velkommen til Universitetet i Bergen (UiB). Det er gledelig at vi ser en stadig økning i antallet internasjonale studenter, og særlig gjelder dette vårsemesteret (359 i 2015 og 403 i 2016). Det er stadig en utfordring å skape en bedre balanse mellom antall studenter som kommer til UiB i vår- og høstsemesteret, særlig knyttet til bosituasjonen i Studentsamskipnaden. Vi er også svært tilfredse med at studentene som i dag ønskes velkommen sprer seg godt på de ulike fakultetene. Selv om det alltid vil være noe variasjon, viser årets tall at internasjonaliseringsarbeid er noe som blir tatt på alvor ved alle fakultetene.

Størstedelen av studentene som kommer til UiB, er fra Europa. Likevel er vi svært glade for at studentene fordeler seg på hele 42 ulike land. Dette er helt i tråd med våre ambisjoner og viser at samarbeid og fokus på internasjonalisering over tid gir resultater. UiB er et internasjonalt forskningsuniversitet, og vi har målsetninger i vår strategi om at tallene på både ut- og innreisende studenter skal økes i årene fremover. For at vi skal lykkes med dette, er det viktig at de som kommer til oss får et best mulig opphold. Et mottak slik som det vi har i dag er en viktig arena der de internasjonale studentene får tilgang til informasjon som vil være nyttig for deres opphold. Tilgang på informasjon og ekspertise er også en viktig grunn til at vi fra høsten 2017 får et eget internasjonalt senter på Studentsenteret. Senteret gir nye muligheter for å samle ansatte som jobber med internasjonaliseringsspørsmål fra ulike avdelinger.

Vi håper at studentene som er kommet til et nytt land, til en ny by og til vårt universitet får et best mulig opphold!

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering ved UiB

Welcome to Bergen and UiB!

Today we welcomed 419 new international students to the University of Bergen (UiB). It is pleasing that we are seeing a steady increase in the number of international students coming to the University of Bergen, especially in the spring semester (359 in 2015 and 403 in 2016). It is still a challenge to create a better balance between the number of students coming to UiB in spring and fall semester, particularly relating to the housing situation in the Student Association. We are also very pleased that students today welcomed spreads well on the various faculties. Although there will always be some variation, this year’s figures shows that internationalization is something that is taken seriously by all faculties.

The majority of students who are coming to UiB are from other European countries. Nevertheless, we are very pleased that the students are divided between 42 different countries. This is fully in line with our ambitions and shows that cooperation and focus on internationalization over time have yielded results. UiB are an international research university, and our goals in the strategy is that both the numbers of those traveling out and those who come in shall increase in future years. For us to succeed in this, it is important that those who come to us get the best possible stay. A reception like the one today is an important arena where these students get access to information that will be useful for their stay. Access to information and expertise is also an important reason why we from fall of 2017 will get an own International Centre at the Student Centre. This center gives us the opportunity to gather employees working on international affairs across different departments

We hope that the students that now are arriving a new country, a new town and to our university will have the possible stay here!

Anne Christine Johannessen,
Vice-Rector for International Affairs

5. januar 2017

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no