Vitenskapelig intuisjon

Dag_Rune_Olsen_smlAv rektor Dag Rune Olsen

«Do you believe in scientific intuition?” Spørsmålet ble stilt av journalisten Bengt Feldreich og var alltid det siste i den årlige samtalen han hadde med Nobelprisvinnerne på svensk tv. Feldreich var i mange år programleder for ulike populærvitenskapelige programmer. For innsatsen ble han utnevnt til æresdoktor ved Linköpings universitet i 1975.

Som ung fulgte jeg med på mange av de samtalene han hadde med Nobelprisvinnere opp gjennom årene, men kan ikke huske at han fikk et entydig svar på hva vitenskapelig intuisjon var. Det er kanskje heller ikke mulig – eller ønskelig. Jeg tror Feldreich først og fremst ønsket å få disse fremragende forskere til å lette litt på sløret med hensyn på hvorfor nettopp de hadde sett sammenhenger, forstått fenomener og skapt nye teorier som andre ikke hadde greid. Forskning handler naturligvis om systematikk, analyse og petimetrisk etterprøving, men også i aller høyeste grad kreativitet. Og kanskje er vitenskapelig intuisjon vel så avhengig av kreativitet som den håndverksmessige analyse.

Nolan Bushnell ble aldri noen stor akademiker, men desto mer kjent entreprenør i Silicon Valley. På 1970-tallet etablerte han selskapet Atari som var blant de aller første som produserte hjemmedatamaskiner og dataspill. Etter eget utsagn er han den eneste som noen gang har gitt Steve Jobs en fast jobb. Forrige uke var han innom Bergen i forbindelse med at han var invitert til å holde foredrag om entreprenørskap ved UiO og NTNU. Bushnell gjestet Bergen i 2011 da BIFF (Bergen internasjonale filmfestival) satte opp filmen «Something Ventured» og ble svært glad i byen. Bushnell har alltid vært opptatt av kreativitet og er grunnleggende bekymret for hvordan vi underviser våre studenter. Hans bekymring er knyttet til at tradisjonelle forelesninger er drepende for nysgjerrighet og undring. Vi hadde en lengre og engasjert samtale om nye læringsformer og han fortalte med entusiasme om sitt siste prosjekt hvor han tar mål av seg til å utvikle nye e-læringsverktøy som både sikrer kunnskapsoverføring og stimulerer kreativitet og nysgjerrighet. Inn i dette tar han med seg erfaringer fra dataspillverdenen.

Studenter må og skal tilegne seg faktakunnskap og metodiske og analytiske ferdigheter. Det krever systematisk og hardt arbeid. Det er ingen vei utenom. Likevel er det viktig at denne læringsprosessen ikke dreper kreativitet og nysgjerrighet. Om digitale læringsverktøy kan bidra til å utvikle kreativitet, slik entreprenøren Nolan Bushnell håper på, gjenstår å se. Jeg er imidlertid sikker på at å involvere studentene på et tidlig tidspunkt i vår egen forskning stimulerer til undring og kreativitet. Forskning handler tross alt om å “tenke utenfor boksen” og å utvikle en vitenskapelig intuisjon. Det er også derfor sterke forskningsinstitusjoner kan by på en helt annen utdanning enn institusjoner hvor forskning står svakere.

En kommentar til “Vitenskapelig intuisjon”

  1. Knut Melvær Svarer:

    (Aight, la oss bryte den øredøvende stillheten i kommentarfeltene på denne bloggen.)
    Jeg tror vi skal lete lenge etter noen som mener at vi ikke skal kreative eller inkludere studentene i det rare dyret vi kaller «forskning». Det er ingen tvil om at digitale læringsverktøy kan brukes til å være kreativ med forskning og undervisning, men det forutsetter jo (1) at det er lett å ta i bruk; (2) at man har en god idé om hvordan verktøyet brukes for å oppnå bedre læring; (3) at det finnes ressurser til å ta det i bruk og (4) at det møtes med entusiasme og oppmuntring fra administrasjon og ledelse.
    Det er fremdeles faglige nyansettelser ved UiB, til og med i didaktikkstillinger, hvor kandidatene vurderes etter «bruk av PowerPoint»1 i en prøve-forelesning som i mange tilfeller er en demonstrasjon av den forelesningsmodellen som studentene nå sender ut brevpost for å få bukt med. Det betyr at «boksen» i dette tilfellet ligger innbakt i den administrative og organisatoriske strukturen ved UiB, og den er det ofte vanskelig å komme seg utenfor (til og med litt skummelt i noen tilfeller). Jeg skal vedde min egen-innkjøpte podcastmikrofon på at dere vil finne en del slike historier nedover i organisasjonen, om dere leter etter dem. På mitt institutt viste det seg problematisk å få erstattet en ødelagt prosjektor i ett av de få seminarrommene som var på bygget. Selv om vi selvfølgelig fremdeles kunne bruke Sydneshaugen skole, ble det med dette litt vanskeligere å møte studentene i de samme lokalene hvor forskningen faktisk skjer, å gjøre avstanden mellom student og forskningsmiljø fysisk mindre. Et lite fille-eksempel kanskje, men om man har nok slike, så har man en utfordring.
    Kreativitet krever, ikke minst, at det er lite friksjon mellom idé og utføring. Når for eksempel jeg og Livar Bergheim for god stund siden etterlyste en beta-blogg, fikk vi beskjed om å bare lage den selv, fordi om UiB skulle gjøre det, så ville det ta lang tid. Fordi denne blogg-ideen måtte behandles i møter og styrer og godkjennes. Med andre ord, det var ikke vilje og lyst det stor på, heller ikke på organisasjonssiden, men et litt for byråkratisk system. Nå innser til og med jeg at byråkrati er nødvendig, men vi burde kanskje blitt flinkere til å identifisere hvor man kan gi litt spillerom og gjøre boksen litt mindre krevende å komme seg ut av.
    Hvilke administrative og instistusjonelle utfordringer ser du\dere ved kreativ, forskningsbasert og digital-innovativ undervisning? Eller ligger alt egentlig til rette for de som vil ta opp den ballen?

    Som vi etter minst ti år med digitale lysark må være smertelig klar over nå: «PowerPoint» er ingen garanti for undervisningskvalitet, kanskje tvert i mot. Det oppmuntrer blant annet til adferd hvor underviseren står til ryggen til studentene og leser fra en skjerm. ↩

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no