Vi må fremdeles fokusere på likestilling i akademia

Oddrun_Samdal_smlAnne Lise FimreiteGratulerer med dagen!

Likestilling gagner alle i form av at mangfold sikrer velfungerende samfunn og arbeidsliv. På en dag som denne er det verdt å snakke frem alle de kvinnene som har gått foran, både ved å sette kjønnslikestilling på dagsordenen og bidratt til et mer likestilt samfunn og akademia. Likevel bør vi også bruke dagen til å reflektere over at det fremdeles er en jobb å gjøre. Fortsatt trengs særlig fokus og noen ganger særbehandling av kvinner på enkelte områder, også i akademia. På andre områder vil det trengs likestillingstiltak for menn. Likestilling handler således om både kvinner og menn om enn på ulike områder. Det håper vi den nye likestillings- og mangfoldsloven som ventes i løpet av året, vil ivareta.

I 1964 disputerte den første kvinnelige doktoranden ved Universitetet i Bergen (UiB). Mye har skjedd siden den gang, ikke minst gjennom systematisk likestillingsarbeid både nasjonalt og ved UiB. Men tallene indikerer likevel at vi har en jobb å gjøre også i tiden fremover, både for kvinner og menn. Det skal vi gjøre blant annet gjennom to nye handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Om vi ser på de overordnede tallene for ansatte blant UiB, er fordelingen mellom kvinner og menn omtrent helt lik. For studenten har kvinneandelen de siste årene ligget stabilt på 60 %. Det er derimot verdt å merke seg at variasjonen er stor mellom fakultetene. For samtlige av de helsefaglige profesjonsutdanningene har andelen mannlige studenter vært synkende de siste tiårene, en trend man for øvrig ser ved alle universitetene i landet. Vi mener at dette, særlig på litt lengre sikt, vil kunne bli et stort problem for samfunnet da klienter ikke lenger vil kunne velge kjønn på sine behandler. For å bøte på den skeive rekrutteringen til helsefaglige profesjonsutdanninger, må vi både motivere gutter til å søke dem og i en periode vektlegge andre aspekter enn gode karakterer som det eneste tellende ved opptak til disse studiene.

Med mål om å utjevne den skeive kjønnsbalansen i profesjonsstudier, søkte vi i fjor Kunnskapsdepartementet (KD) om å få lov til å opprette en femårig prøveordning med en kvote på 30 prosent menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Søknaden ble i første omgang avslått med begrunnelse om at den ikke faller inn under gjeldende forskrifter, og derfor må utsettes ny lov om likestilling er behandlet av Stortinget. Loven åpner kun opp for særbehandling av menn knyttet til omsorgsyrker for barn. Vår vurdering er at en likestillingslov må ivareta særbehandling av både kvinner og menn på områder der det trengs. Vi er derfor glade for at  Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) tar sikte på å legge frem forslag til en ny lov i løpet av våren 2017. Vekt på likestilling av menn når det trengs, vil etter vår vurdering også kunne styrke intensjonen i Likestillingsloven fra 1978 om å styrke kvinners stilling, da behovsstyrt særbehandling ytterligere legitimeres og brukes.

Det er fortsatt mange områder hvor kvinner ikke er likestilte både blant studenter og ansatte. Realfagsatsningen for å rekruttere flere kvinnelige studenter til teknologi- og realfag, trenger fortsatt prioritering og gjerne også nye tiltak. Også for ansatte varierer fordelingen av kvinner og menn når vi studerer ulike ansattkategorier. For eksempel økte andelen kvinner i forsknings- og undervisningsstillinger fra 40% til 45% i perioden 2009 – 2016, mens kvinneandelen innenfor de administrative stillingene ble redusert fra 74% til 70% i samme periode. Særlig innen kategoriene «Professor» og «Professor II» er kvinneandelen for lav. Jo høyere en kommer i karrierestigen, jo færre kvinner blir det, et fenomen som kalles «the leaking pipeline». Derfor er rekrutteringen av kvinner til lederstillinger en særlig utfordring. Utviklingen fra 2009 til 2016 viser bevegelse i rett retning, men de viser også at det med dagens fart vil ta lang tid før UiB er en helt kjønnslikestilt organisasjon. På de helsefaglige områdene er imidlertid kvinner i vitenskapelige stillinger i ferd med å dominere. Med tanke på kjønnslikestilling er det i enkelte fagmiljø behov for å særbehandle menn for å sikre god kjønnsfordeling blant de ansatte.

Som et internasjonalt universitet bør vi være oss vårt ansvar bevisst om også å bidra til å styrke særlig kvinners stilling globalt. Her kan vi både være gode rollemodeller og bidra til utvikling av mer systematiske internasjonale tiltak.

Både for kvinner og menn bør vi derfor ha et særlig fokus på kjønnslikestilling også i årene fremover, noe også universitetsstyret har besluttet gjennom å vedta at man skal ha en egen handlingsplan for kjønnslikestilling.

Dette innlegget ble først publisert hos På Høyden, 08.03.2017


Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning.

Anne Lise Fimreite,
Prorektor

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no