Er vi i stand til å skape «den nye oljen»?

Dag_Rune_Olsen_smlHva skal Vestlandet leve av framover? Det var det innledende spørsmålet når «Vestlandskonferansen 2017: Et hav av muligheter» ble arrangert i Stavanger denne uken. Fredag lanserte regjeringen den første industrimeldingen siden 1981 og en ny perspektivmelding. Disse gir en retning for hva som blir viktig i årene fremover. Fellesnevneren er vektleggingen av kunnskap og kompetanse.

Det er åpenbart at havet har vært viktig for Norge i lang tid – og at det også vil være en viktig del av vi som samfunn skal leve av i fremtiden. Vi har både sterke interesser og lange tradisjoner knyttet til hav. I tillegg har vi verdensledende fagmiljøer – som de geovitenskapelige og marine miljøene ved UiB – som nylig ble rangert som nummer 37 i verden. OECD-rapporten «The Ocean Economy in 2030» viser at den økonomiske aktiviteten i havet er i sterk vekst, og det anslås at havøkonomien vil gi 40 millioner arbeidsplasser og doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030. For Norge gir det ekstra grunn til optimisme at rapporten peker på at størstedelen av veksten vil komme i næringer hvor vi allerede har viktige fortrinn. Likevel trengs det mer enn god vilje, sterke interesser og lange tradisjoner for å lykkes med å gjøre havet, og eller andre næringer, til «den nye oljen». Det vil være nødvendig med en ambisiøs utdannings- og kompetansepolitikk og næringspolitikk i årene fremover – ikke minst blir det viktig å koble disse sammen best mulig, slik også regjeringen peker på i Industrimeldingen.

Vi må spørre oss om det norske innovasjonssystemet, med tilhørende virkemiddelapparat og investeringsvilje, er godt nok til å skape «den nye oljen»? Svaret er trolig nei. Årlig presenteres European Innovation Scoreboard (EIS), en analyse av innovasjonskraften i ulike land. Her omtales Norge som en «Moderat Innovatør» i en analyse som er sammensatt av en rekke ulike parametere. Norge skårer på det jevne når det gjelder vitenskapelig kvalitet, over gjennomsnittet på offentlige FoU-investeringer, men under EU-gjennomsnittet på FoU-aktivitet i industri og næringsliv. Resultatene bærer preg av at norsk industri og næringsliv stort sett har vært basert på naturressurser. Disse industriene har, med noen få unntak, ikke vært særlig forsknings- og innovasjonstunge eller særlig tett knyttet til akademia. Selv om andelen av BNP som går til forskning og utvikling (FoU) har økt noe i de senere år, ligger Norge fremdeles et godt stykke bak våre naboland. Det er særlig næringslivets bidrag som trekker ned resultatene. På den nevnte Vestlandskonferansen ble resultatene fra Vestlandsindeks presentert. Den viser stor enighet om at FoU bør prioriteres i tiden fremover, men den viser også at det er få som prioriterer dette selv. Svaret på hvorfor det er slik er sammensatt men mye kan forklares gjennom å se på hvilke type bedrifter man har i Norge.

Det store flertallet av bedrifter i Norge er små og eller mellomstore. Disse gjør det svakt på entreprenørskap og innovasjon, det forskes lite og det er få samarbeid på tvers av sektorer, eller med andre aktører, om FoU. Man kan vanskelig forvente at bedrifter med 20, 50 eller 100 ansatte skal ha egne forsknings- og utviklingsavdelinger. Vi tror, i likhet med regjeringen at Forskningsinstituttene vil kunne spille en nøkkelrolle, og bidra med viktig oppdragsforskning som kan løfte disse bedriftene. Signalene i Industrimeldingen er lovende og arbeidet med å utvikle instituttsektoren på Vestlandet vil være et viktig bidrag til feltet. På denne måten vil en kunne øke andelen FoU også i små og mellomstore bedrifter, et grep som vil bidra til mer innovasjon og verdiskapning.

Samarbeid mellom arbeids- og næringslivet og akademia er viktig i seg selv da det bidrar til å skape bedre utdanning og forskning, som det for eksempel har gjort ved utformingen av sivilingeniørstudiet i havbruk og sjømat ved UiB. Det er også viktig for å skape en felles forståelse av hvilke utfordringer som finnes, utfordringer som vi i fellesskap må håndtere for å lykkes. Fremover bør en jobbe systematisk for å kople utdannings- og forskningspolitikken med næringspolitikken, samtidig som det utvikles virkemidler som bidrar til å løfte disse områdene i Norge.

Vestlandet har alle forutsetninger for å ta den ledende rollen i arbeidet med å skape «den nye oljen». Evnen og viljen til endring er sterk hos vestlendingen, det har historien vist gang etter gang, og det ble også trukket frem som en viktig faktor for å lykkes under Vestlandskonferansen. I tillegg har vi sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner, en instituttsektor med stort potensial og ikke minst har vi et samfunns- og næringsliv som har tradisjon for internasjonalt samarbeid. For å skape «den nye oljen» bør vi lære av de som  bidrog til å skape oljeeventyret i Norge. De forente alle gode krefter – det bør vi også gjøre.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no