En helt nødvendig forutsetning for vårt oppdrag

Dag_Rune_Olsen_sml«Viktigere enn noen gang», var mitt budskap under åpningen av et felles debattmøte mellom Universitetet i Bergen og Bergens Tidende i februar. Møtet var del av en debattrekke om de store samfunnsutfordringene. Hva er det som er viktige enn noen gang, spør du? Kunnskap, og jeg skal komme tilbake til hvorfor.

Den siste tiden har falske nyheter og alternative fakta preget samfunnsdebatten. Særlig ute i verden, men dette er en debatt som også etterhvert har gjort seg gjeldende her hjemme i Norge. Det er også bekymringsverdig at folks generelle tiltro til kunnskap synes å være synkende. Dette vises blant annet av Medieundersøkelsen 2017 der tiltroen til mediene, som tradisjonelt har vært sikre og troverdige informasjonskilder, er synkende. Tiltroen til norske politikere er jevnt over omtrent på samme nivå som mediene. I en tid der tiltroen til medier og politikere er fallende er det avgjørende at vi har frie og uavhengige universiteter som kan levere troverdig kunnskap. For å sikre dette må vi verne om og sikre både den akademiske friheten og universitetenes autonomi – i Norge og ellers i verden.

European University Association presenterer årlig sitt Autonomy Scorecard, der en måler universiteters autonomi over hele Europa. Resultatene blir presentert på den årlige konferansen til organisasjonen, en konferanse som i år ble avholdt i Bergen med autonomi og akademisk frihet som tema. Jamt over ser en av resultatene at Norge gjør det godt, men på økonomisk autonomi skårer en lavt. Dette er knyttet særlig til to ting: solid statlig finansiering av UH-sektoren i Norge og at en ikke har skolepenger for utdanning. Begge deler er etter mitt syn en god ting. I Norge ble akademisk frihet lovfestet i 2007, gjennom § 1-5 om Faglig frihet og ansvar i Lov om universiteter og høyskoler. Dette sikrer et vern mot ulike former for statlige inngrep og innblanding av den typen vi har sett beklagelige eksempler på i Tyrkia og andre land de senere årene.

Tre ganger i året taler jeg til nye doktorer ved UiB under den tradisjonsrike doktorpromosjonen ved vårt universitet. Doktorpromosjonen er en markering av at kandidatene har gjennomført den fremste graden som et universitet tilbyr. En ting som h går igjen i disse talene er en oppfordring fra meg som rektor om å ta vitenskapens idealer med seg videre i livet – enten man skal videre inn i en akademisk karriere, jobbe i næringslivet, offentlig sektor, media eller i politikken. Som rektor blir jeg ofte møtt med en utfordring om at vi som universiteter må gjøre oss relevante for samfunnet rundt oss, og kanskje vil noen argumentere for at det å fremheve vitenskapelige idealer og akademisk frihet er vel navlebeskuende. Tvert imot vil jeg argumentere for at vitenskapens idealer og akademisk frihet har større relevans og betydning enn noen gang, også utenfor akademia.

I tider som disse, der en kan si at kunnskap angripes fra ulike kanter, har universitetene en nøkkelrolle. For det første er vi de fremste premissleverandører for kunnskap, gjennom å bidra med utdanning, forskning, innovasjon og formidling. I tillegg til dette har universitetene opp gjennom historien tradisjonelt hatt en samfunnskorrigerende rolle, som trolig vil bli enda viktigere i tiden fremover. Universiteter må – og skal – bidra med fri og uavhengig forskning som kan fungere som korrektiv og som ikke minst utfordrer etablerte sannheter og verdensbilder. Skal det være mulig er akademisk frihet og institusjonell autonomi en helt nødvendig forutsetning. Det er viktig for oss som universiteter, men det er kanskje vel så viktig for andre deler av samfunnet.

Dette innlegget er skrevet til og ble først publisert som en del av en artikkelserie om akademisk frihet i regi av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). 
 

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no