Arkiv for kategorien: ‘Anne Christine Johannessen’

Bruk stemmeretten din i studentvalget

24. april 2015

Av rektoratet

Studenter over hele verden tegner et bilde av h√•p og forandring. Studenter er selve personifiseringen av endring. Dere er i endring for √• bidra til endring. Det er en sannhet at fremtiden formes av kritiske, kunnskapsrike studenter som utfordrer det etablerte og setter ambisi√łse m√•l p√• vegne av kommende generasjoner.

I diktaturer vil studenter alltid v√¶re systemets potensielt sett verste fiende, og noen som m√• kontrolleres og undertrykkes. Det har vi dessverre sett forferdelige eksempler p√•. I demokratier derimot, innehar studenter og ungdom en avgj√łrende rolle som korrektiv mot det best√•ende, fortellere av nye sannheter og visjon√¶re langt forbi det som er mulig √• skue.

P√• Universitetet i Bergen holder vi demokratiet h√łyt, og vi er n√• midt inne i v√•rens valguke i studentdemokratiet. Engasj√©r deg i demokratiet allerede i √•r. Demokratiet lever bare hvis velgerne slutter opp om valget og deltar b√•de med meninger og ved √• avgi sin stemme. Benytt sjansen n√• til √• sette deg inn i hva de ulike kandidatene og listene √łnsker √• l√łfte av saker, utfordre dem n√•r du treffer dem p√• stands og i debatter, og gj√łr deg opp din egen mening.

De dere igjennom valget l√łfter frem f√•r ofte stort gjennomslag p√• universitetet. √Örets studentparlament og studentstyrerepresentanter kan vise til flere viktige saker som kom fra studentene og n√• er p√• vei til √• bli vedtatt eller gjennomf√łrt p√• UiB. Digitalisering, faglig kvalitetsheving, internasjonalisering og flere veivalg i universitetets nye strategi har blitt l√łftet frem av studentene, for studentene, og er med p√• √• prege b√•de de lange linjene og de daglige prioriteringene.

Vi i rektoratet opplever et svært konstruktivt samarbeid med de studenttillitsvalgte og setter stor pris på alle utfordringer, tanker og ideér som alle er med å bidra til forandring til det bedre.

Vi √łnsker alle som stiller til valg lykke til, og h√•per alle studenter vil benytte seg av stemmeretten

Stemme gj√łr du her

Godt valg til alle

Skjermbilde-2015-04-21-kl.-15.53.55

Studentutveksling har h√ły prioritet

13. april 2015

Anne_Christine_Johannessen_smlAnne Christine Johannessen, viserektor for internasjonalisering

I sitt innlegg i Bergens Tidende 6. april, peker president i ANSA, Madeleine Mowinckel, p√• viktige forhold for at h√łyere utdanningsinstitusjoner i Norge skal lykkes i sitt arbeid med √• tilrettelegge for utveksling i sine studieprogram, og √łke andelen studenter som reiser ut.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har man gjennom flere √•r jobbet m√•lbevisst for at studentene skal kunne gjennomf√łre og f√• innpasset et studieopphold i utlandet som en del av graden sin. I gjeldende handlingsplan for Internasjonal virksomhet er det nedfelt en m√•lsetting om at 30 % av studentene som oppn√•r en grad ved UiB skal ha gjennomf√łrt et utvekslingsopphold i l√łpet av studietiden. Ferske tall viser at 31 % av alle studenter som oppn√•dde en grad ved UiB i 2014 hadde v√¶rt p√• utveksling i l√łpet av studiene.

I forslaget til ny strategi ved UiB for perioden 2016 -2022 er det satt et ambisi√łst m√•l om at innen 2022 skal minst 40 % av studentene reise p√• utveksling. For √• n√• dette m√•let er vi som Madeleine Mowinckel s√• riktig p√•peker avhengig av at b√•de fagpersoner og administrativ ansatte drar lasset i fellesskap. I tillegg til godt tilrettelagte studieplaner med faglig forankrede utvekslingsavtaler og gode ordninger for innpassing av utvekslingsopphold, trenger studentene ogs√• oppmuntring fra fagpersoner som studentene m√łter i sin undervisning. Dersom b√•de faglig og administrativ ledelse i tillegg ogs√• setter internasjonalisering h√łyt p√• dagsordenen, viser engasjement og gjennom handling viser prioritet til omr√•det, unng√•r man at utveksling blir fagre ord og gode poeng i festtaler.

Om man i Norge er moden for √• gj√łre utveksling obligatorisk eller at studentene m√• s√łke om √• f√• bli hjemme istedenfor √• reise ut, gjenst√•r √• se. Uansett kan man gj√łre mer for √• integrere internasjonale studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Ved UiB har studentene tatt initiativ til en integreringspris som skal deles ut til den studentorganisasjonen i Bergen som har gjort en spesiell innsats for √• inkludere internasjonale studenter. De internasjonale studentene er en viktig ressurs b√•de for l√¶restedene og for de studentene som av ulike √•rsaker velger √• bli hjemme. De er ogs√• gode ambassad√łrer som vi kan bli enda bedre til √• benytte i det viktige arbeidet med √• f√• flere studenter til √• reise p√• utveksling.

Universiteter og grunnlover

19. november 2014

Av prorektor Anne Lise Fimreite og viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

I dag avsluttes konferansen ¬ęUniversities and Constitutions: What does research-based knowledge and higher education mean for constitutional democracies?” i Johannesburg. Konferansen har v√¶rt et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Johannesburg i forbindelse med Norges 200 √•rsjubileum for v√•r grunnlov og 20 √•r med demokrati i S√łr-Afrika.

En grunnlovs- og demokratiprosess er aldri ferdig. Derfor er det viktig at vi under markeringer av slike jubileer ikke bare har et blikk festet p√• fortiden, men ogs√• p√• n√•tiden og fremtiden. Det har denne konferansen gjort med et spesielt blikk p√• hva universiteter og h√łyere utdanning betyr for utviklingen av samfunnet. Temaer som hvordan forskning prioriteres, universiteters og demokratiets utvikling, akademisk frihet og universitetenes relasjon med omverden har blitt satt p√• dagsorden. Norske og s√łr-afrikanske forskere har belyst disse temaene fra sine perspektiver.

Konferansen ble √•pnet av Edwin Cameron, dommer i den konstitusjonelle domstolen i S√łr-Afrika, og delegasjonen fikk ogs√• bes√łkt Constitution Hill i Johannesburg der den konstitusjonelle domstolen er opprettet p√• omr√•det til et gammelt apartheid fengsel. Det faktum at deler av domstolen er bygget av de samme steinene fengselet ved siden av bestod av symboliserte p√• en sterk m√•te overgangen fra undertrykkelse til beskyttelse av menneskerettigheter.

Med unntak av den kommende lanseringen av en boken Grunnloven og velferdsstaen av professor Henriette Sinding Aasen har denne konferansen v√¶rt sluttpunktet for grunnlovsjubileet ved Universitetet i Bergen. Det er lagt ned en fantastisk innsats fra en rekke personer, og gjennom √•ret har vi markert jubileet med utstillinger, forelesninger, konserter, nye forskningsprogram, boklanseringer og debattm√łter. Og hvilken bedre m√•te √• avslutte dette √•ret enn √• diskutere v√•r grunnlov et komparativt perspektiv med et yngre demokrati som S√łr-Afrika for √• l√¶re av hverandre.

Anne Lise Fimreite og Anne Christine Johannessen p√• bes√łk i den konstitusjonelle domstolen i Johannesburg. Foto: Erlend Horn

Anne Lise Fimreite og Anne Christine Johannessen p√• bes√łk i den konstitusjonelle domstolen i Johannesburg. Foto: Erlend Horn

Samarbeidsavtale med Tribhuvan-universitetet i Nepal fornyet

25. september 2014

Anne_Christine_Johannessen_smlAv viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

Universitetet i Bergen har hatt et langvarig samarbeid med Tribhuvan universitetet i Kathmandu, Nepal. Samarbeidet har v√¶rt og er sv√¶rt aktivt, og dette har dannet grunnlaget for fornyelse av avtalen; en Memorandum of Understanding ‚Äď MoU, som bekrefter en intensjon om videre samarbeid mellom de to universitetene innen utdanning og forskning. Den 16. september ble avtalen signert under en h√łytidelig seremoni ved Tribhuvan universitetet. Samarbeidet med Tribhuvan-universitetet er et eksempel p√• hvordan vi gjennom langsiktig samarbeid p√• rundt 20 √•r har oppn√•dd mye b√•de innen forskning og utdanning. Spesielt gjelder dette fagomr√•dene geografi og helse.

Vi hadde ogs√• et nyttig bes√łk p√• Den norske ambassaden i Nepal. Vi fikk i l√łpet av to timer muligheten til √• presentere UiB sitt engasjement i Nepal, b√•de innen forskning og utdanning. Med p√• m√łtet var professor i utviklingsgeografi Ole Reidar Vetaas og postdoktor Inger M√•ren, samt deres samarbeidspartner fra Tribhuvan universitetet, professor Ram P. Chaudhary. Vi presenterte ogs√• Tribhuvan universitetets medvirkning i v√•rt senter for fremragende forskning innen mor-barn-helse (CISMAC) og v√•re forskningsprosjekt innen munnhulekreft, der postdoktor Dipak Sapkota har en sentral rolle.

Ambassad√łr Kjell Tormod Pettersen og hans medarbeidere viste stor interesse for v√•re prosjekt og utfordret oss samtidig p√• hvilken nytteverdi v√•r forskning har hatt for landet. Visst har forskningen hatt nytteverdi! Forskningen som har foreg√•tt i samarbeid mellom Tribhuvan universitetet og UiB har gitt viktig kunnskap som har endret v√•r handling. Ett eksempel p√• dette er forskningen som var med √• legge grunnlaget for CISMAC, nemlig betydningen av √• gi tilskudd av sink til nyf√łdte for √• hindre diare og dermed redusere det h√łye antallet d√łdsfall blant nyf√łdte i Nepal. Vi trakk ogs√• frem betydningen av Kvoteprogrammet, som v√¶rt viktig for utdanning. Flere av studentene som har tatt sin mastergrad eller PhD p√• dette programmet, er n√• tilbake i sentrale stillinger i Nepal.

UiB vil fortsatt være aktiv innen forskning og utdanning i Nepal, og nå er grunnlaget bekreftet for et langt og godt samarbeid.

Samarbeidsavtalen mellom Tribhuvan universitetet og Universitetet er fornyet. I midten Vice-Chancellor ved Tribhuvan universitetet, Hira Bahadur Maharjan og viserektor for internasjonalsiering ved UiB, Anne Christine Johannessen.

Samarbeidsavtalen mellom Tribhuvan universitetet og Universitetet er fornyet. I midten Vice-Chancellor ved Tribhuvan universitetet, Hira Bahadur Maharjan og viserektor for internasjonalsiering ved UiB, Anne Christine Johannessen.

 

 

 

Marine Science Week Рåpner opp for mer samarbeid med Japan

6. juni 2014

Anne_Christine_Johannessen_smlAv viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

Norway-Japan Marine Science Week 2014 ble arrangert i Tokyo 2-5 juni. Ansvarlig for arrangementet er blant annet Innovasjon Norge, Den norske ambassade og Norges Forskningsråd.

Form√•let med arrangementet er √• legge til rette for √łkt samarbeid mellom de to landene innen marin n√¶ring og forskning. H√łydepunktet under uken var et felles seminar den 4. juni. Der var 50 deltakere fra Norge og hele 300 fra Japan, inklusiv 34 journalister som √łnsket √• dekke begivenheten. UiB og Uni Research var meget godt representert med 10 deltakere. Seminaret ble √•pnet av statssekret√¶r Amund Ringdal fra N√¶rings- og fiskeridepartementet. Han bekreftet betydningen av samarbeid med Japan, b√•de innen marin- og klimaforskning. ¬ęVi trenger √• √łke matproduksjonen i verden, og havet har et stort potensiale. For √• f√• til dette, tenger vi kunnskap¬Ľ.

Seminaret hadde felles sesjoner med innledninger fra japanske fiskeri- og forskningsmyndigheter og norsk ekspertise innen områder som matsikkerhet, polarforskning og kystsamfunn. Deler av seminaret foregikk i parallelle sesjoner, og her hadde flere forskere fra UiB innlegg. Deltakerne fra de japanske universitetene var i hovedsak invitert etter innspill fra de norske forskerne, og seminaret ga derfor en unik mulighet for å videreutvikle samarbeid og å starte nye relasjoner mellom japanske og norske forskere.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) deltok også på seminaret, og dette bekrefter betydningen av å forankre utdanning  og studentutveksling til områder der vi har godt forskningssamarbeid. Utdanning og forskning må sees i sammenheng.

UiB √łnsker √• videreutvikle det som n√• er startet. Japan har gode forskningsmilj√ł, og der er stor interesse for nytt samarbeid. Erfaringene fra Marine Science Week viser at UiB er etterspurt. N√• gjelder det √• utnytte mulighetene.

Delagasjonen fra UiB og Uni Research. Fra venstre: Are Olsen, Lise √ėvre√•s, Mats Bentsen, Eystein Jansen, √ėyvind Paasche, Anne Christine Johannessen, Bj√łrn Einar Aas, Hans Kleivdal og Stefan Soblowski.

Delagasjonen fra UiB og Uni Research.
Fra venstre: Are Olsen, Lise √ėvre√•s, Mats Bentsen, Eystein Jansen, √ėyvind Paasche, Anne Christine Johannessen, Bj√łrn Einar Aas, Hans Kleivdal og Stefan Soblowski.

Positivt med flere utenlandske doktorgrader

13. mai 2014

Anne_Christine_Johannessen_smlAv viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

I et oppslag i BT 6. mai fremkommer det at utlendinger st√•r for i en stor √łkning i antallet doktorgrader i Norge, og at mange av dem reiser fra landet etter avlagt grad. Det er selvsagt √łnskelig at norsk arbeidsliv nyter godt av den kompetansen doktorgradskandidater besitter, og her har blant annet norsk n√¶ringsliv en viktig jobb √• gj√łre for √• tiltrekke seg de beste kandidatene.

Fra Universitetet i Bergen (UiB) sitt st√•sted er det ogs√• p√• sin plass √• minne om de mange positive sidene ved at en √łkt andel utlendinger avlegger doktorgrad hos oss, og som ikke legges vekt p√• i BTs oppslag. For UiB er det viktig √• utlyse v√•re stipendiatstillinger internasjonalt for √• rekruttere de beste kandidatene slik at vi kan oppn√• h√łyest mulig kvalitet p√• v√•r forskning. Dette er ogs√• i tr√•d med de europeiske retningslinjene for utlysning av forskerstillinger. Forskning er internasjonal, og mobilitet er viktig for √• oppn√• de beste resultatene. Derfor anbefaler ogs√• UiB alle v√•re PhD kandidater √• ha et forskningsopphold i utlandet i l√łpet av stipendiatperioden.

Universitetene har videre et samfunnsoppdrag n√•r det gjelder kompetansebygging fattige land. UiB har PhD kandidater finansiert av kvoteprogrammet, og disse har forpliktet seg til √• dra tilbake til sitt hjemland etter fullf√łrt doktorgrad. I 2013 var det 13 PhD kandidater som avla doktorgrad finansiert fra kvoteprogrammet. Disse kommer fra land som for eksempel Tanzania og Uganda, der UiB har hatt samarbeid over lang tid og der vi har hatt mulighet til √• medvirke til kompetansebygging ved universitetene. I BT-magasinet 26. april kunne vi for eksempel lese om forskere med doktorgrad fra UiB som brukte sin kunnskap til √• bekjempe uverdige arbeidsforhold i hjemlandet Tanzania.

En viktig fordel ved at mange som tar doktorgrad hos oss returnerer til sine hjemland eller andre universitet er at det gir oss en mulighet til √• bygge sterkere internasjonale forskningsnettverk. Utlendingene som tar doktorgraden ved v√•rt universitet er v√•re alumner, og de kan bidra til at UiB kan f√• et enda bedre forskningssamarbeid med de beste milj√łene rundt omkring i verden. I forordet til Forskningsbarometeret 2014 som ble publisert 7. mai, bekrefter ogs√• kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen dette: ¬ęPersoner med forskerutdanning fra Norge kan v√¶re brohoder for samarbeid med gode utenlandske institusjoner¬Ľ.

Dette blogginnlegget sto på trykk som leserinnlegg i BT 10. mai

UiB ut i verden

31. mars 2014

Anne_Christine_Johannessen_smlAv viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

UiB deltar sterkt på den årlige WUN-konferansen, som i år finner sted i Cape Town i tidsrommet 28. mars til 3. april. Ikke minst er UiB sterkt faglig tilstede på en forhåndskonferanse om global helse og klima, to av UiBs sterkeste og viktigste forskningsområder.

I tillegg til undertegnede deltar også rektor Dag Rune Olsen og syv andre UiB-personer, både forskere og administrativt ansatte. Tanken bak UiBs deltakelse er primært å styrke båndene til Worldwide Universities Network (WUN), som har bygget seg opp som en sterk arena for å fremme både UiB-genererte forskningsprosjekter og prosjekter der UiB-forskere deltar.

For eksempel har professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse vært til stede for å bygge videre på sitt arbeid som del av forskningsprosjektet In-FLAME, som er i prosessen med å etablere et nettverk for sitt arbeid der de ser på forholdet mellom klimaendringer og lungehelse.

F√łrsteamanuensis Jeppe Kolding ved Institutt for biologi har ogs√• v√¶rt aktiv i Cape Town. Sist fredag holdt han foredrag i Langebaan, nord for Cape Town. Her m√łtte han forskere, studenter og fiskere. Foredraget om forholdet mellom mat, fiskeri og klima fant sted i regi av University of Cape Town, som er et av UiBs partneruniversiteter i WUN-samarbeidet.

De siste √•rene har stadig flere UiB-forskere f√•tt st√łtte gjennom WUN. I 2013 fikk Maurice Mittelmark ved Hemil-senteret og Reidar K. Lie ved Institutt for filosofi st√łtte til sine prosjekter, mens H√•vard Haarstad ved Institutt for geografi nylig fikk s√•kornmidler til et nytt og spennende forskningsprosjekt om klima og energi.

Bak fra venstre: Bj√łrn Erik Andersen, Jeppe Kolding og Tore Furevik. Foran fra venstre: Cecilie Svanes, Sumathi Subramaniam, Hallgeir Kismul, viserektor Anne Christine Johannessen og Sverre Ole Dr√łnen.

Bak fra venstre: Bj√łrn Erik Andersen, Jeppe Kolding og Tore Furevik.
Foran fra venstre: Cecilie Svanes, Sumathi Subramaniam, Hallgeir Kismul, viserektor Anne Christine Johannessen og Sverre Ole Dr√łnen.

UiB mottar igjen Europakommisjonens kvalitetsutmerkelser

13. mars 2014

Anne_Christine_Johannessen_smlAv viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

I forrige uke arrangerte SIU (Senter for Internasjonalisering av Utdanning) sin √•rlige internasjonaliseringskonferanse, denne gang i Trondheim. En viktig programpost var markeringen av de norske universitetene og h√łyskolene som hadde kvalifisert seg for √• motta Europakommisjonens kvalitetsutmerkelser, Diploma Supplement Label og ECTS Label.

UiBs medarbeidere som har ansvaret for √• skrive ut studentenes vitnem√•l og det engelskspr√•klige vitnem√•lstillegget (Diploma Supplement), har jevnt og systematisk arbeidet med kvaliteten i disse dokumentene.¬† Dette er et arbeid som krever dyptg√•ende kunnskaper om v√•re utdanninger og samtidig stor n√łyaktighet og forst√•else for kvalitetsutvikling.¬† – Og aller viktigst er det med holdningen til dette arbeidet, vitnem√•let og det engelskspr√•klige vitnem√•lstillegget kan karakteriseres som institusjonens visittkort.¬† Disse dokumentene leses av mange interessenter.

UiB har n√• for tredje gang kvalifisert seg til √• motta Europakommisjonens Label for de tre neste √•rene. ¬†Kriteriene for √• motta utmerkelsen er at institusjonene utsteder et engelskspr√•klig vitnem√•lstillegg til hvert av sine vitnem√•l for f√łrste og andre syklus (bachelor og master). Dette skal n√łye f√łlge den internasjonale malen som er utarbeidet av UNESCO/CEPES, Europar√•det og Europakommisjonen. ¬†UiB har v√¶rt aktiv b√•de nasjonalt og internasjonalt i utviklingen av dette dokumentet.¬† Rektoratet vil herved takke alle medarbeiderne ved fakultetene og sentralt ved Studieadministrativ avdeling for den innsatsen som har v√¶rt gjort for √• sikre gode og korrekte vitnem√•l for v√•re studenter. ¬†Vi er stolte over utmerkelsen!¬†

Bidra til √• l√łse verdensproblemer i sommer

19. februar 2014

Anne_Christine_Johannessen_smlAv viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

To uker hver sommer samler Universitetet i Bergen sytti PhD-studenter og tretti forskere fra alle verdenshj√łrner for √• studere globale utfordringer. I seks √•r har sommerforskerskolen satt fokus p√• problemstillinger som i sin natur er tverrvitenskapelige. I √•r er tema ¬ęGlobal Governance¬Ľ.

Seks parallelle kurs vil analysere multilaterale organisasjoner men ogs√• studere grunnlaget for kollektiv handling og beslutninger om temaer som utviklingspolitikk, migrasjon, helse, naturressurser og klima. I l√łpet av to hektiske uker vil deltakerne f√• overblikk over tverrfaglige tiln√¶rminger til √• l√łse mange av disse globale utfordringene.

En lang rekke internasjonale eksperter vil både være involvert i de seks parallelle kursene, men vil også holde åpne keynote-foredrag som knytter de ulike kursene sammen.  Dette er en fantastisk mulighet for forskere og stipendiater ved UiB til å bygge tverrfaglige nettverk langt utenfor de syv fjell.

Alle fakultetene ved UiB bidrar til sommerforskerskolen, sammen med forskere fra Chr. Michelsens institutt, Uni Rokkansenteret og Bjerknessenteret.

S√łknadsfristen for √• delta er 1. mars. Denne sjansen til √• ta del i en spennende forskerskole h√•per jeg Universitetets stipendiater griper. Mer informasjon og s√łknadsskjema finner du p√• Sommerforskerskolens nettsider.

Horisont 2020 – her er det muligheter!

1. desember 2013

av Viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

Tiden n√¶rmer seg lansering av EUs nye store forskningssatsing Horisont 2020. Det nye rammeprogrammet med opp mot 80 milliarder euro vil v√¶re det st√łrste forskningsprogrammet vi noen gang har sett i Europa. Den 27. november inviterte Forskningsr√•det til Kick-off seminar om Horisont 2020 ved UiB. Auditoriet p√• Dragefjellet var fullsatt med en god blanding av vitenskapelig og administrativt ansatte.

Vi i rektoratet vil v√¶re med og gj√łre det vi kan for at vi skal f√• best mulig uttelling. Ikke bare fordi vi skal hente tilbake mest mulig av de pengene som Norge har investert, men mest fordi her ligger store muligheter for alle v√•re forskere til √• f√• de n√łdvendige forskningsmidlene som trengs for √• f√• gjennomf√łrt den forskningen de brenner for.

Rektoratet har nylig bevilget til sammen ca 1.9 millioner kroner i posisjoneringsmidler til 36 forskere ved UiB. Hensikten er √• sikre at de som kan tenke seg √• s√łke, kan starte s√• tidlig som mulig med √• planlegge prosjekt og m√łte potensielle samarbeidspartnere utenfor eget universitet. Det var en gledelig stor interesse for tiltaket, og hvis vi greier √• holde oppe engasjementet i tiden fremover, er det all grunn til √• tro at vi vil sende mange og gode s√łknader. Et tilslag p√• s√łknader p√• rundt 30 prosent er jo langt mer enn det vi¬† noen sinne kan h√•pe p√• fra forskningsr√•det!

Till Christopher Lech fra Forskningsr√•det presenterte Horisont 2020 p√• kick-off-m√łtet og klarte √• overbevise selv den st√łrste skeptikeren om at her var der penger √• hente.

¬ęThere is a new balance between trust and control¬Ľ, var budskapet fra Lech. Det betyr at alle oss som kvir oss for byr√•kratiet, formalitetene, budsjettene og s√łknadsprosessene, ble forsikret om at dette blir adskillig lettere i¬†Horisont 2020 enn det har v√¶rt i de tidligere rammeprogrammene:

 

  • Ny nettportal lanseres den 12. desember
  • Regnskapssystemet er forenklet ‚Äď med bare en sats for dekningsbidrag
  • Rapporteringssystemet er forenklet
  • Og i likestillingens sak ble det fremhevet at kj√łnnsbalanse blir tatt mer hensyn til enn tidligere ‚Äď kvinnelige prosjektledere vil v√¶re et komparativt fortrinn under ellers lik vurdering av to s√łknader.

Vi er opp mot 2000 vitenskapelig ansatte ved UiB. Sammen er vi en fantastisk menneskelig kapital som utvikler √łkt kunnskap innen et vidt spekter av fag. Jeg oppfordrer alle kolleger til √• se mulighetene som ligger i Horisont 2020.

 

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no