Arkiv for kategorien: ‘Anne Lise Fimreite’

Vi må fremdeles fokusere på likestilling i akademia

8. mars 2017

Oddrun_Samdal_smlAnne Lise FimreiteGratulerer med dagen!

Likestilling gagner alle i form av at mangfold sikrer velfungerende samfunn og arbeidsliv. På en dag som denne er det verdt å snakke frem alle de kvinnene som har gått foran, både ved å sette kjønnslikestilling på dagsordenen og bidratt til et mer likestilt samfunn og akademia. Likevel bør vi også bruke dagen til å reflektere over at det fremdeles er en jobb å gjøre. Fortsatt trengs særlig fokus og noen ganger særbehandling av kvinner på enkelte områder, også i akademia. På andre områder vil det trengs likestillingstiltak for menn. Likestilling handler således om både kvinner og menn om enn på ulike områder. Det håper vi den nye likestillings- og mangfoldsloven som ventes i løpet av året, vil ivareta.

I 1964 disputerte den første kvinnelige doktoranden ved Universitetet i Bergen (UiB). Mye har skjedd siden den gang, ikke minst gjennom systematisk likestillingsarbeid både nasjonalt og ved UiB. Men tallene indikerer likevel at vi har en jobb å gjøre også i tiden fremover, både for kvinner og menn. Det skal vi gjøre blant annet gjennom to nye handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Om vi ser på de overordnede tallene for ansatte blant UiB, er fordelingen mellom kvinner og menn omtrent helt lik. For studenten har kvinneandelen de siste årene ligget stabilt på 60 %. Det er derimot verdt å merke seg at variasjonen er stor mellom fakultetene. For samtlige av de helsefaglige profesjonsutdanningene har andelen mannlige studenter vært synkende de siste tiårene, en trend man for øvrig ser ved alle universitetene i landet. Vi mener at dette, særlig på litt lengre sikt, vil kunne bli et stort problem for samfunnet da klienter ikke lenger vil kunne velge kjønn på sine behandler. For å bøte på den skeive rekrutteringen til helsefaglige profesjonsutdanninger, må vi både motivere gutter til å søke dem og i en periode vektlegge andre aspekter enn gode karakterer som det eneste tellende ved opptak til disse studiene.

Med mål om å utjevne den skeive kjønnsbalansen i profesjonsstudier, søkte vi i fjor Kunnskapsdepartementet (KD) om å få lov til å opprette en femårig prøveordning med en kvote på 30 prosent menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Søknaden ble i første omgang avslått med begrunnelse om at den ikke faller inn under gjeldende forskrifter, og derfor må utsettes ny lov om likestilling er behandlet av Stortinget. Loven åpner kun opp for særbehandling av menn knyttet til omsorgsyrker for barn. Vår vurdering er at en likestillingslov må ivareta særbehandling av både kvinner og menn på områder der det trengs. Vi er derfor glade for at  Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) tar sikte på å legge frem forslag til en ny lov i løpet av våren 2017. Vekt på likestilling av menn når det trengs, vil etter vår vurdering også kunne styrke intensjonen i Likestillingsloven fra 1978 om å styrke kvinners stilling, da behovsstyrt særbehandling ytterligere legitimeres og brukes.

Det er fortsatt mange områder hvor kvinner ikke er likestilte både blant studenter og ansatte. Realfagsatsningen for å rekruttere flere kvinnelige studenter til teknologi- og realfag, trenger fortsatt prioritering og gjerne også nye tiltak. Også for ansatte varierer fordelingen av kvinner og menn når vi studerer ulike ansattkategorier. For eksempel økte andelen kvinner i forsknings- og undervisningsstillinger fra 40% til 45% i perioden 2009 – 2016, mens kvinneandelen innenfor de administrative stillingene ble redusert fra 74% til 70% i samme periode. Særlig innen kategoriene «Professor» og «Professor II» er kvinneandelen for lav. Jo høyere en kommer i karrierestigen, jo færre kvinner blir det, et fenomen som kalles «the leaking pipeline». Derfor er rekrutteringen av kvinner til lederstillinger en særlig utfordring. Utviklingen fra 2009 til 2016 viser bevegelse i rett retning, men de viser også at det med dagens fart vil ta lang tid før UiB er en helt kjønnslikestilt organisasjon. På de helsefaglige områdene er imidlertid kvinner i vitenskapelige stillinger i ferd med å dominere. Med tanke på kjønnslikestilling er det i enkelte fagmiljø behov for å særbehandle menn for å sikre god kjønnsfordeling blant de ansatte.

Som et internasjonalt universitet bør vi være oss vårt ansvar bevisst om også å bidra til å styrke særlig kvinners stilling globalt. Her kan vi både være gode rollemodeller og bidra til utvikling av mer systematiske internasjonale tiltak.

Både for kvinner og menn bør vi derfor ha et særlig fokus på kjønnslikestilling også i årene fremover, noe også universitetsstyret har besluttet gjennom å vedta at man skal ha en egen handlingsplan for kjønnslikestilling.

Dette innlegget ble først publisert hos På Høyden, 08.03.2017


Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning.

Anne Lise Fimreite,
Prorektor

Feiring av store vinnere i 2015!

28. januar 2016

Dag_Rune_Olsen_smlAnne Lise FimreiteFor at vi som internasjonalt forskningsuniversitet skal nå våre mål er vi avhengig av å hente inn midler og at våre forskere hevder seg helt i toppen

European Research Council (ERC), Norges forskningsråd (NFR) og Bergens forskningsstiftelse (BFS) er noen av de kildene som er viktige for våre forskere og for oss som institusjon. I tillegg til disse tildelingene av midler er det årlig en rekke forskere, undervisere og formidlere som vinner priser for sitt arbeid – både nasjonale og internasjonale. Det vitner om at arbeidet som hver eneste dag legges ned ved Universitetet i Bergen holder høyt nivå og dere som når gjennom nåløyet er til inspirasjon for mange andre.

I vår nye strategi, «Hav, Liv, Samfunn» er økonomien fremhevet som helt avgjørende for å holde høy internasjonal faglig kvalitet, som jo er vårt mål. At våre forskere når gjennom med sine prosjekter og søknader og henter midler til sine miljøer er dermed helt essensielt.

Som universitetsledelse er vi stolte av alle dem som oppnår priser og som når gjennom med sine søknader om tildelinger av midler, fra ulike kilder. I dag har vi derfor invitert til en markering av Store vinnere ved UiB den siste perioden.

Takk for den innsatsen dere legger ned hver eneste dag og lykke til i det videre arbeidet!

Dag Rune Olsen,
rektor

Anne Lise Fimreite,
prorektor for forskning

 

 

UiB skal bli best på likestilling

13. januar 2016

Anne Lise FimreiteUniversitetet i Bergen oppdaterer likestillingsarbeidet. Målet er å finne konkrete virkemidler mot alle former for diskriminering.

I dag var det avspark for arbeidet med UiB sin nye, rullerende, handlingsplanen for likestilling. Jeg vil takke de som har sagt seg villige til å sitte i plangruppen og til de som var invitert til å delta på dagens kickoff-seminar. Målet med seminaret var å få satt i gang en dialog om hva vi forventer av en ny handlingsplan.

Universitetet i Bergen ønsker å være et foregangsuniversitet gjennom sitt arbeid for likestilling og en god kjønnsbalanse på alle nivå i organisasjonen. Høy kompetanse, godt samspill mellom faglige, administrative og tekniske ansatte er nødvendige for å lykkes med dette. Samtidig er det viktig for å understreke at likestilling er mer enn kjønnsbalanse. Handlingsplanen for likestilling som fungerte ut 2015 (og som i mangel av ny vedtatt plan også gjelder nå) legger det utvidede likestillingsbegrepet til grunn med tiltak mot alle former for diskriminering. Det skal vi fortsette med!

Arbeidet med ny handlingsplan for likestilling kommer som en oppfølgning av den nye strategien til Universitetet i Bergen som ble vedtatt i høst. I strategien er mangfold og respekt viktige stikkord. Hvor mangfoldige vi faktisk er, belyses i den årlige likestillingsstatestikken. Som statlig virksomhet er vi pålagt å arbeide målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg har vi en plikt til å redegjøre for planlagte og gjennomførte tiltak når det gjelder kjønn, funksjonsnedsettelse, etnisitet og religion. Når det gjelder kjønn er det også pålagt å rapportere om den faktiske tilstand.

Hvordan ligger vi an? Når det gjelder kjønnslikestilling, er vi ikke i mål, selv om vi har en «kvinnesterk» administrasjon. Det er særlig i professorstillinger og faglige lederstillinger at kjønnsbalansen ved UiB er svak. Statistikken fra 2014 viser at andel kvinnelige professorer har økt svakt, men jevnt, siden arbeidet med likestillingsstatistikk begynte på 90-tallet. De tre siste årene har imidlertid økningen stoppet opp, og UiB hadde ved utgangen av 2014 lavere andel kvinner blant professorene enn landsgjennomsnittet på 25 prosent. Om økningen i kvinnelige professorer holder fram slik den har gjort til nå, når vi målet om 50 prosent i 2028, på landsbasis.

En viktig side ved dette er at vi har mange flinke kvinner blant studenter, stipendiater og andre vitenskapelige stillinger enn professor. Hvor blir de av – og hva trengs for å få dem frem til målet om professorstilling? Dette gjør blant annet Balanseprosjektet en jobb for å finne ut av, og det arbeidet skal vi bygge videre på. Så skal det også sies at det blant studentene er utfordringer knyttet til rekruttering av mannlige studenter til profesjonsstudier som medisin, psykologi og jus. Og at studentene er opptatt av mulige tiltak på dette feltet.

For flere diskrimineringsgrunnlag er det mindre kunnskap om hvor utbredt diskriminering er. Dette skyldes blant annet at en rekke forhold ikke kan eller skal registreres på individnivå fordi det kommer i konflikt med personvernet. Eksempler på dette er etnisitet, religion/livssyn, funksjonsevne, politisk tilhørighet, kjønnsidentitet og seksuell orientering. Til en viss grad er vi her avhengige av egenrapportering for å vite hvordan det står til.

Post doc Tariq Osman sitt innlegg på ledersamlingen om internasjonalisering i høst er et eksempel på en slik rapport som ble en vekker for mange av oss. Hans beretning om hvordan det er å jobbe på UiB med bakgrunn fra Sudan, gir oss en forståelse av at vi heller ikke på dette området er så åpne og inkluderende som vi ønsker å tro.

Når det gjelder internasjonalt mangfold, registrerer vi kun statsborgerskap og bruker det som indikator på nasjonal tilhørighet. Dette kan gi et bilde, men ikke eksakt informasjon om for eksempel hvor mange ansatte det er med innvandrerbakgrunn. Det vi vet, er at ved UiB er innslaget av studenter og ansatte med utenlandsk bakgrunn prosentvis høyere enn i befolkningen for øvrig. Vel 21 % av de ansatte har utenlandsk statsborgerskap. Og vi har nærmere 80 ulike land representert både blant ansatte og studenter. Den største gruppen ansatte med utenlandsk statsborgerskap kommer fra Europa. Utenfor Europa er det USA, Kina, India og Iran som er mest representert.

Vi registrerer selvsagt ikke seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Men gjennom Skeivt arkiv markerer Universitetet i Bergen seg når det gjelder å løfte fram og ta vare på skeiv historie. Håpet er at det at vi har dette arkivet hos oss, også kan brukes inn i arbeidet med denne handlingsplanen.

UiB har som mål å være universelt utformet innen 2025. Eiendomsavdelingen er allerede i gang med et større arbeid for bedre universell utforming bl.a. etter økte bevilgninger til dette i UiB sitt budsjett, men også ved å selge bygg vi vet vi ikke kan få gjort universelt utformet uten svære omkostninger. Dette innebærer at noen må flytte fra bygg de har knyttet identitet til, men for å få arealkabelen til å gå opp slik at vår bygningsmasse tilsvarer i alle fall minimum av UU-krav, er dette et nødvendig tiltak.

Dagens seminar bød på mange nyttige refleksjoner og innspill fra både fagfolk, administrativt og faglige ansatte og studenter. Likestilling er både en verdig og en utfordring. Et viktig poeng i diskusjonen var at diskriminering kommer i svært ulike former og krever ulike løsninger.

Plangruppen er etter seminaret bedre rustet når vi går i gang med arbeidet for å gi UiB en ny og fremtidsrettet handlingsplan for likestilling. Flere skal lyttes til i det videre arbeidet. Dersom du som leser har noe på hjertet som du vil dele med plangruppen, ta gjerne kontakt med undertegnede eller med likestillingsrådiver Anne Marit Skarsbø ved HR-avdelingen. Målsetningen er å få vedtatt den nye handlingsplanen i Universitetsstyrets møte i slutten av august.

kickoff Bilde fra dagens samling på Museplass 1.

 

English version:

An effort for equality

The University of Bergen (UiB) is updating their work on equality. The goal is to find concrete tools against all kinds of discrimination.

Yesterday there was a kickoff for the work on UiB`s new action plan on equality. I would like to thank all of you that have agreed to be part of the workgroup and all of you that were invited to participate on today’s kickoff. UiB`s ambition is to be a pioneer institution through our work for equality and gender balance on all levels of the organization.

High knowledge and collaboration between professional, administrative and technical staff is the key to succeed. But it is also important to underline that equality is more than just gender balance. The action plan that worked until 2015 was using the extended equality concept with tools against all kinds of discrimination. This will also be the case in the future. The work on this action plan on equality is a following up on our newly adopted strategy. Diversity and respect are keywords in the new strategy. As part of the state we are required to work targeted and methodically to promoting equality and preventing discrimination. We are also required to report on our plans and already performed measures regarding gender, disabilities, ethnicity and religion. Regarding gender we also have to report on the actual situation.

Where are we today? When it comes to gender equality, we have not reached our target although the women’s are dominating in the administration. It is especially in terms of professors and academic leaders that the gender balance is bad at UiB. The statistics from 2014 is showing that the share of female professors has been increasing, though weakly, since the work on equality started in the 90`s. During the past three years, however, it has started to flatten out and at the end of 2014 UiB had a lower share of female professors than the national average on 25 percent. If the share of female professors are continuing to increase like it has been doing until now we will reach the national goal of 50 percent in 2028.

An important side of this is that we have a lot of really good female students, fellowships and other scientific staff than professors. Where are they going – and what is required to get them to the goal that is a professorship? The “Balanseprosjektet” is doing a work to find it out and we are going to build on that work. It should also be said that it among the students are challenges regarding the recruitment of male students to professions such as medicine, psychology and law. And that the students are concerned on finding the measures regarding this.

Regarding others forms of discrimination we do not have the same amount of information. The reason for this is that a number of conditions should not be registered on individual level due to privacy. Examples of this being ethnicity, religion, functionality, political views and sexual orientation. Here, we depend on self-reporting to get an overview. Post doc Tariq Osman`s speech at the leadership conference this autumn is an example of such a report, and it was an eye-opener for us. His report on how it is to be an employee at UiB with his background from Sudan gives us an understanding of that we are not so open and including as we like to think that we are.

When it comes to international diversity we do only register citizenship and uses that as an indicator on national affiliation. This can give us a picture, but not a complete overview on how many of our employees that have immigrant background. What we know is that the share of students and employees with foreign background at UiB is higher than in the rest of the population. Approximately 21 percent of our employees have foreign background. There are about 80 different nationalities represented when we count bought students and staff. The biggest group is from Europe. Outside Europe there is USA, China, India and Iran that is most common.

We do off course not register sexual orientation and identity. But trough “Skeivt arkiv” UiB is a pioneer on highlighting LHBT-history. We hope that we can use the things that are kept in this archive in our work with this action plan. UiB`s goal is that the university shall be universally designed before 2025. The Real Estate department is already working on several projects on universal design, some of them due to priority in the budget and some of them after selling buildings that are too costly to make universally.

Yesterday’s seminar offered reflections and input from students and professionals-, administrative- and academic staff. An important point in the discussion was that discrimination comes in various forms and therefore needs various measures. The workgroup is after this seminar better equipped when we now are starting the work to give UiB a new and provident action plan on equality. More people are going to be listened to in the further process.

If you as a reader of this has something you would like to share with the group, please contact me or equality advisor Anne Marit Skarsbø at the HR-department. Our goal is to get this action plan adopted by The University Board on the meeting in august.

Anne Lise Fimreite
Vice rector at The University of Bergen

Ordførerens makt

16. november 2015

Anne Lise FimreiteI de fleste kommuner var resultatet fra høstens valg kjent valgnatten. Mange steder har det like fullt vært uavklart hvem som blir kommunens neste ordfører helt fram til ganske nylig. Hva er det med denne posisjonen og hvorfor tar det ofte tid å bli enig om hvem som skal ha vervet?

Ordføreren har vært kommunens ledende figur siden Formannskapslovene av 1837, og er dermed den eldste politiske rollen i norsk lokalpolitikk. Posisjonen som ordfører har fra starten vært oppfattet som verdt å kjempe for, og en oppgave for den lokale elite. Av de første 304 ordførerne var 70 prosent storbønder eller prester, resten var lærere eller offiserer. Ordføreren fikk tidlig en litt udefinert plass som lokalsamfunnets fremste politiker. En som måtte vinne formannskapets respekt men som – i fravær av formell makt, måtte forme sin egen rolle.

Denne rollebeskrivelsen passer i noen grad også for dagens ordførere. Et viktig fellestrekk mellom dagens ordfører og de aller første, er at ordføreren fremdeles er kommunens viktigste enkeltpolitiker og sentral i alt kommunen gjør. Alle parti og lister som stiller til valg i kommunene har sin ordførerkandidat, uavhengig av realismen i å vinne posisjonen. Slik ordførerrollen har utviklet seg i Norge, er det viktig at den som innehar vervet må kunne samle befolkningen og være hele kommunens talsperson.

Eksemplene på ordførere som opptrer nettopp slik er mange. I naturkatastrofer, i kamp for arbeidsplasser, sykehus og veier ser vi nærmest daglig ordføreren i front for og med sine. Den som skal bekle rollen må derfor evne å være noe langt mer enn forkjemper for sitt parti. I dette ligger forklaringen til at mang en kandidat som i forkant av et valg har blitt oppfattet som et urealistisk alternativ, har endt opp som ordfører. Personlige egenskaper er vel så avgjørende som partifarge når ordføreren velges.

Den typiske ordfører før kommunevalget i høst var en mann i sin beste alder, femti pluss. Kvinneandelen var i overkant av 20. Denne andelen har økt med noen prosentpoeng etter årets valg til rundt 25, og det er også interessant at samtlige ordførere i våre fire største byer, nå er kvinner. To er rett nok uten reell makt i parlamentariske system, men like fullt i viktige posisjoner. Fabian Stangs måte å utøve ordførerollen på i Oslo i dagene etter terroren sommeren 2011, viser at også i et parlamentarisk system har ordføreren stor symbolsk og moralsk betydning.

Som de aller fleste lederroller, i og utenfor politikken, er ordførerrollen åpen for personlig utforming. Forskere ved Universitetet i Tromsø som har skrevet om ordførerrollen i lys av forsøket med direkte valg av og utvidet myndighet for ordføreren, har identifisert fire ordførerroller: Ordføreren som ombudsperson for innbyggerne, ordføreren som dommer i vanskelige lokale saker, ordføreren som symbolfigur for kommunen og ordføreren som iverksetter av politiske vedtak.

Blant de 67 prosent av våre ordførere som svarte på undersøkelsen i 2010, var det enighet om at alle de fire dimensjonene var av betydning i utøvelsen av rollen. For dem var det situasjonsbestemt hva som dominerte. Saksinnhold, kommunestyret, formannskapet, administrasjonen, partiene, media, innbyggerne og det politiske system på nivå over, var blant faktorene som ble trukket frem som avgjørende for hva man vektla i rollen. Forskernes konklusjon er at det er den lokal kontekst heller enn forskjeller i ordførerens egne ideer om ledelse, som gir opphav til de noe ulike måter å være ordfører på som kan observeres. Med dette som utgangspunkt kan vi kanskje slå fast at verken Trude Drevland og Herman Friele kunne – slik de valgte å bekle rollen vært ordfører noen andre steder enn i Bergen.

Nettopp dette gjør rollen som ordfører så betydningsfull politisk og så interessant å kjempe for – for partiene og for enkeltpersonene. Ordføreren er det viktigste bindeledd mellom lokalsamfunnet og den lokale politikken. Derfor tar det tid å velge ordfører, og derfor er det verdt å vente på den rette ordføreren.

Av Anne Lise Fimreite,
prorektor ved Universitetet i Bergen

 

 

Forskning i front!

12. november 2015

Anne Lise FimreiteOddrun_Samdal_smlForskningsformidlingens status må heves i møte med en fremtid der kunnskapsdeling står sentralt.

I dag går Forskning i front! av stabelen. To av våre fremste tverrfaglige arenaer – Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet – forener krefter for en tverrfaglig konferanse med forskning og formidling fra hele universitetet.

Forskning i front! markerer at det i år er 350 år siden verdens første vitenskapelige tidsskrift – Philosophical Transactions – ble utgitt av The Royal Society of London i 1665, og at det er 190 år siden Universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen ble stiftet.

Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet er naturlige samarbeidspartnere, fordi begge møteplassene makter å samle fagfolk og studenter på tvers av fakulteter, kulturer og fag, noe som gjør dem til våre kanskje viktigste arenaer for forsknings- og kunnskapsformidling.

Den nye strategien til Universitetet i Bergen slår fast at slike møteplasser blir viktigere fremover. Forskningsformidling er blant universitetets kjerneoppgaver, og i strategien kan vi lese at frem mot 2022 skal kommunikasjon, formidling og samfunnsansvar blir en enda større del av alle fagmiljøers og ansattes virksomhet. Universitetsbiblioteket har også fått ny strategi, med formidling blant bibliotekets viktigste målsettinger.

Kunnskapsdeling blir enda viktigere i fremtiden. Som et relativt velstående norsk universitet har UiB et ansvar for å dele vår kunnskap. Vi har derfor satt oss som mål å være ledende i Norge på digital formidling innen 2022. Dette vil vi oppnå ved å delta aktivt i nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid om større forskningsinfrastruktur og forskningssentra, og ved å vektlegge åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata.

Vi satser videre på Open Access (åpen publisering), som gir UiB sine forskere og studenter mulighet til å gjøre sine vitenskapelige publikasjoner åpent tilgjengelige på nett gjennom UiBs åpne forskningsarkiv Bergen Open Research Archive (BORA), eller ved å publisere åpent.

UiB evaluerte i år budsjettposten for åpen publisering ved UiB. Den fant at i perioden fra oktober 2013 til juli 2015 har 437 vitenskapelige artikler og bøker blitt publisert åpent med midler fra budsjettposten. Det syns vi er oppløftende, og vi skal arbeide for at tallet fortsetter å øke. UiB er også det første universitetet i Norge som har publisert åpne data. Vi skal arbeide for å åpne flere datasett, og for å stimulere til bruk av datasett vi har publisert.

Åpen publisering er likevel ikke problemfritt, og spørsmålet er fremdeles hvordan vi kommer dit vi vil, fra gode intensjoner om åpen vitenskap til et system som fungerer. Det finnes fremdeles betydelig motstand mot åpne systemer, og løsningene er fremdeles umodne og under utvikling.

Satsningen på medieklyngen Media City Bergen er en del av universitetets digitaliseringsprogram, DigUiB, der vi skal samarbeide med byens mediebedrifter for å lære om formidling av ekspertene, nemlig mediene selv. Mediehusene ønsker på sin side å komme tettere på vår forskning og våre digitale undervisningsmetoder for å utveksle erfaringer, og for å bidra til forskningsformidlingen.

Ved Universitetet i Bergen har vi en rekke fremragende formidlere, og mange er å finne på dagsprogrammet til Forskning i front! Disse er opptatt av god formidling, både i møte med studenter i forelesningssalen og i møte med mediene og storsamfunnet.

Det er samtidig bruk for en statusheving i hele akademia, dersom formidling etter hvert skal få samme posisjon som våre andre kjerneoppgaver forskning og utdanning.

Hvordan kommer vi dit? Forskning i front! er et forsøk på å skissere konkrete utfordringer og finne løsninger på hvordan vi kan løfte forskningsformidlingens status. Studentersamfunnet og Universitetsbiblioteket skal ha takk for å sette disse sentrale spørsmålene på dagsorden.

Av prorektor Anne Lise Fimreite,
og viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

Rollemodellenes makt

10. august 2015

Anne Lise FimreiteAv prorektor Anne Lise Fimreite

Mange av jentene som nå starter sine studiene, vil om noen år bli ledere. De har enda for få kvinnelige rollemodeller ved norske universiteter.

I disse dager er det studiestart ved landets universiteter og høgskoler. Tusenvis starter et nytt kapittel i livet. Blant de som tar fatt på studiene nå, er også fremtidens ledere. Det er vanskelig å spå hvem dette er, og hva de skal lede. Planer, ønsker og drømmer endres underveis i et studieløp. Tilfeldigheter og timing spiller også inn. Det var få som ante at det blant dem jeg startet å studere med, var en fremtidig statsminister – eller prorektor for den del.

Erna Solberg og jeg studerte ved Universitetet i Bergens samfunnsvitenskapelige fakultet. Et studiested som tradisjonelt ikke skårer høyeste når lederutdanninger rangeres. Men jeg fikk her en ballast som har vært nyttig i min senere karriere. Jeg fikk konkret kunnskap i de fag og emner jeg valgte å studere, men like viktig er de generelle ferdigheter jeg tilegnet meg. Den analytiske metodikk, de kritiske perspektiv og den reflekterende tilnærming vi ble trent i, har fra dag én vært et pre i mitt yrkesliv. Det gjelder enten jeg har vært saksbehandler i fylkeskommunen, utreder og forsker i instituttsektoren eller professor og universitetsleder.

Det finnes flere enn statsministeren og meg som har blitt ledere uten klassiske lederutdanninger. De fleste ledere har allmenne eller fagspesifikke utdanninger. Hvordan blir vi da ledere? Det er mange veier dit. Teoretisk basert kunnskap tilegnet gjennom opplæring, kurs og trening er en. Erfaring en annen. Det ene utelukker heller ikke det andre. For de aller fleste av oss, veier også eksemplets makt tungt. Forbilder og rollemodeller er alfa og omega.

Derfor er det flott at en kvinnelig statsminister kommer til sitt Alma Mater og taler til de nye studentene denne uken. Det gir studentene – spesielt jentene, noe å strekke seg mot. Det synliggjør at også de med selvfølgelighet kan nå til topps i politikken. På andre samfunnsområder står det ikke like bra til. Næringslivets vilje til å slippe fram kvinner, har vært debattert tidligere denne sommeren, blant annet gjennom Elisabeth Grieg sine betimelige kommentarer.

Mitt ansvarsområde er forskning og høyere utdanning. Om vi legger til grunn at rollemodeller er viktig for yrkesvalg og karriereutvikling, vil ikke en akademisk karriere være et opplagt valg for de jentene som nå starter sine studier. Selv om jenter er i flertall ved de fleste studieretninger, har vi enda for få kvinnelige professorer og faglige ledere ved våre høyere utdanningsinstitusjoner. Tall fra NIFU viser at andelen kvinnelige professorer i 2014 var 25, og at den har økt med ett prosentpoeng i året fra 2004. Med en tilsvarende vekst fremover, skriver vi 2028 før måltallet på 40 % er nådd. Mye kunnskap og mange talent vil gå tapt for norsk akademia i mellomtiden.

Selv om vi kjenner noen grunner til at kvinner velger vekk akademia – sammenfall i tid mellom det å bygge karriere og starte familie og det å bli sett og satset på i fagmiljøet blant andre – er også på dette området faktabasert kunnskap avgjørende når vi skal velge treffsikre virkemidler for å nå mål. Ved UiB skrives nå universitetets kvinnehistorie. Ett mål med dette er å se om det kan identifiseres trekk – av så vel strukturell som kulturell art – ved et universitet som kan være med å forklare hvorfor så få kvinner har blitt. Vi deltar også, sammen med andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergen, i et prosjekt hvor dagens tilstand kartlegges med sikte på å identifisere hva som kan gjøre akademia mer attraktivt for kvinner. En mentorordning hvor yngre kvinner kan få diskutert karriereplanlegging og -utfordringer, er alt startet i prosjektet.

Vi trenger kvinner i lederposisjoner i norsk forskning og utdanning fordi vi trenger deres kunnskap, innfallsvinkler, spørsmål, refleksjoner og løsninger. Men vi trenger dem også som inspirasjon og rollemodeller for neste generasjon akademikere. Det bør være en like stor selvfølge at jenter kan nå til topps i akademia, som i politikken.

Denne teksten stod på trykk i Dagens Næringsliv 10. august

Bruk stemmeretten din i studentvalget

24. april 2015

Av rektoratet

Studenter over hele verden tegner et bilde av håp og forandring. Studenter er selve personifiseringen av endring. Dere er i endring for å bidra til endring. Det er en sannhet at fremtiden formes av kritiske, kunnskapsrike studenter som utfordrer det etablerte og setter ambisiøse mål på vegne av kommende generasjoner.

I diktaturer vil studenter alltid være systemets potensielt sett verste fiende, og noen som må kontrolleres og undertrykkes. Det har vi dessverre sett forferdelige eksempler på. I demokratier derimot, innehar studenter og ungdom en avgjørende rolle som korrektiv mot det bestående, fortellere av nye sannheter og visjonære langt forbi det som er mulig å skue.

På Universitetet i Bergen holder vi demokratiet høyt, og vi er nå midt inne i vårens valguke i studentdemokratiet. Engasjér deg i demokratiet allerede i år. Demokratiet lever bare hvis velgerne slutter opp om valget og deltar både med meninger og ved å avgi sin stemme. Benytt sjansen nå til å sette deg inn i hva de ulike kandidatene og listene ønsker å løfte av saker, utfordre dem når du treffer dem på stands og i debatter, og gjør deg opp din egen mening.

De dere igjennom valget løfter frem får ofte stort gjennomslag på universitetet. Årets studentparlament og studentstyrerepresentanter kan vise til flere viktige saker som kom fra studentene og nå er på vei til å bli vedtatt eller gjennomført på UiB. Digitalisering, faglig kvalitetsheving, internasjonalisering og flere veivalg i universitetets nye strategi har blitt løftet frem av studentene, for studentene, og er med på å prege både de lange linjene og de daglige prioriteringene.

Vi i rektoratet opplever et svært konstruktivt samarbeid med de studenttillitsvalgte og setter stor pris på alle utfordringer, tanker og ideér som alle er med å bidra til forandring til det bedre.

Vi ønsker alle som stiller til valg lykke til, og håper alle studenter vil benytte seg av stemmeretten

Stemme gjør du her

Godt valg til alle

Skjermbilde-2015-04-21-kl.-15.53.55

#UiB2022: Hav, Liv og Samfunn

17. februar 2015

Anne Lise FimreiteAv prorektor Anne Lise Fimreite

Universitetsstyret diskuterte sist torsdag utkast til strategi for UiB for perioden 2016-2022. Dette representerer en aldri så liten milepæl i strategiarbeidet vårt. Siden styret høsten 2013 bestemte at det skulle utarbeides en ny strategi, har mange av våre ansatte og studenter sagt sitt om hvordan UiB bør være i fremtiden. Analyser og evalueringer er foretatt og bakgrunnsmateriale framskaffet,. Det har også vært innspillsmøter med viktige eksterne samarbeidspartnere. Strategiarbeidsgruppen – bestående av samtlige dekaner, to representanter fra Studentparlamentets arbeidsutvalg, Museumsdirektøren og Eiendomsdirektøren, har avholde en rekke møter. Noen av dem med riktig så høy temperatur. Utkastet som styret nå har diskutert, er det ikke full enighet om i gruppen. Men vi er enige om retning og struktur – og om at det nå var på tide å la styret få diskutere. Her kan du lese styresaken om strategi på side 13-21 i dokumentene.

For strategiarbeidsgruppen dreier ikke strategien seg om å planlegge forskning. Strategi dreier seg for oss om å sikre våre forskere og studenter muligheter for å utøve framragende arbeid – alene eller i grupper, med de best mulige omstendigheter. Universitetets autonomi skal holdes i hevd. Samtidig vet vi at vår institusjon blir forventet å møte krav fra våre eiere og fra samfunnet på en helt annen måte enn tidligere. Dette er en utfordrende balansegang som vi ønsker skal nedfelles i strategien.

Kravene til universitetene knyttes i dag gjerne til at de skal være med å løse vår tids store samfunnsutfordringer. Disse utfordringene krever at vi krysser fag- og fakultetsgrenser, Som et breddeuniversitet med sterke disipliner har vi de beste forutsetninger for å løse disse utfordringene.  Våre fakultet og universitetsmuseet er våre viktigste kunnskapsarenaer. Vi vet også at selv om vi er gode, trenger vi samarbeid – med andre universitet, andre forskningsinstitusjoner, næringsliv, offentlig sektor og andre. Kort sagt skal vi samarbeide med vår omverden – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Innenfor utdanning så vel som innenfor forskning.

Strategiarbeidsgruppen har foreslått at UiBs fire samfunnsoppdrag skal presenteres i aktiv form: Vi skal utforske, vi skal utdanne, vi skal utvikle og vi skal utfordre. Gjennom oppdragene skal vi bidra til at kunnskap former samfunnet. Hvert av oppdragene har fått sine strategiske mål for perioden knyttet til at vi skal utvikle ledende forskningsmiljø, ha utdanninger med den beste kvaliteten, langvarig og utviklingsorientert kontakt med omgivelsene og bidra i den offentlig debatt og til den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen. Strategiutkastet peker også på en rekke forutsetninger – interne og eksterne – som vi må arbeide for om strategien skal iverksettes på en suksessfull måte: klynger, infrastruktur, rekruttering, organisasjonsutvikling, finansiering, internasjonalisering, digitalisering og læringsmiljø. Oppbygging og utvikling av klynger, representerer de viktigste satsingene for UiB i den kommende strategiperioden.

Fram til dette utkastet ble oversendt styret, har strategien blitt omtalt som #UiB 2022. Dette utkastet har fått arbeidstittelen ”Hav, liv, samfunn”. Det er imidlertid en tittel som ikke har full tilslutning i strategiarbeidsgruppen.

Styret gav i stor grad sin tilslutning til retningen og strukturen i strategidokumentet. Om noe ble det påpekt at enkelte av målene var for ambisiøse. Noen av representantene mente at det var for lite prioriteringer i strategien, mens andre etterlyste klarere strategiske satsinger. Det styret ba universitetsledelsen og strategiarbeidsgruppen arbeide videre med, var konkretiseringen av virkemidlene og tiltakene som skal bidra til at visjoner oppfylles, oppdrag løses og mål nåes. Her kan du se opptak av streamingen av universitetsstyremøte

Konkretiseringsjobben er vi nå i gang med her på Muséplassen 1. Fram til påske vil vi sammen med strategiarbeidsgruppen arbeide inn de synspunkt som kom fram i styremøte i utkastet. Rundt påsketider vil dette utkastet blir sendt på høring i organisasjonen med høringsfrist mandag 15.juni. Høringssvarene vil over sommeren bli innarbeidet i strategien før vi tar sikte på endelig behandling i styret i slutten av august.

Når høringsrunden nå starter er det viktig med innspill og synspunkt fra organisasjonen. Vi vurderer også å sende dokumentet til ”eksterne lesere” for bl.a. å få innspill på hvordan den kommuniserer med dem som ikke daglig har sin gange i universitetets gemakker. Vi vet at enkelte har etterlyst ytterligere muligheter for å komme med innspill og noen kan ha oppfattet den siste tiden i arbeidet med strategien som lukket. Selv om det har vært muligheter for å komme med innspill til strategien i prosessen, er jeg derfor er helt sikker på at mange har synspunkt og meninger nå når utkastet foreligger. De håper vi kommer fram – i alle mulige fora og på alle mulige plattformer. De skal bli lyttet til!

Videre prosess for UiBs strategi 2016-2022

3. desember 2014

Anne Lise FimreiteAv prorektor Anne Lise Fimreite

Arbeidet med UiBs strategi for perioden 2016-2022 er godt i gang. Vi har gjennomført åpne møter med fakultetene, sentraladministrasjonen, studentene og byen for øvrig.

Styreseminaret 31. oktober markerte slutten på den delen av prosessen hvor arbeidsgruppen for strategiarbeidet har fokusert på innspill og åpne drøftinger om veien videre, både internt og eksternt. Tusen takk til alle som møtte opp på de åpne møtene og gav nyttige innspill. Takk også til alle som har tatt seg bryet med å sende oss skriftlige kommentarer. Alt dette vil vi ta med i den videre prosessen.

Universitetsstyret vedtok forrige uke følgende prosess videre:

Fram til styremøte i februar arbeider vi med og skriver på et utkast til strategi. Dette vil legges frem for styret torsdag 12. februar. Et justert forslag vil så sendes på høring til fakultetene, avdelingene og studentene ca 20. februar med høringsfrist 4. mai. Endelig forslag legges frem i styremøte 28. mai.

På vegne av arbeidsgruppen for strategiarbeidet vil jeg nok en gang takke dere alle for innspillene så langt. Vi ser frem til ytterligere tilbakemeldinger når vi er klar med et mer utførlig utkast i februar.

All relevant informasjon om strategiarbeidet vil bli fortløpende lagt ut på www.uib.no/uib2022

Universiteter og grunnlover

19. november 2014

Av prorektor Anne Lise Fimreite og viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen

I dag avsluttes konferansen «Universities and Constitutions: What does research-based knowledge and higher education mean for constitutional democracies?” i Johannesburg. Konferansen har vært et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Johannesburg i forbindelse med Norges 200 årsjubileum for vår grunnlov og 20 år med demokrati i Sør-Afrika.

En grunnlovs- og demokratiprosess er aldri ferdig. Derfor er det viktig at vi under markeringer av slike jubileer ikke bare har et blikk festet på fortiden, men også på nåtiden og fremtiden. Det har denne konferansen gjort med et spesielt blikk på hva universiteter og høyere utdanning betyr for utviklingen av samfunnet. Temaer som hvordan forskning prioriteres, universiteters og demokratiets utvikling, akademisk frihet og universitetenes relasjon med omverden har blitt satt på dagsorden. Norske og sør-afrikanske forskere har belyst disse temaene fra sine perspektiver.

Konferansen ble åpnet av Edwin Cameron, dommer i den konstitusjonelle domstolen i Sør-Afrika, og delegasjonen fikk også besøkt Constitution Hill i Johannesburg der den konstitusjonelle domstolen er opprettet på området til et gammelt apartheid fengsel. Det faktum at deler av domstolen er bygget av de samme steinene fengselet ved siden av bestod av symboliserte på en sterk måte overgangen fra undertrykkelse til beskyttelse av menneskerettigheter.

Med unntak av den kommende lanseringen av en boken Grunnloven og velferdsstaen av professor Henriette Sinding Aasen har denne konferansen vært sluttpunktet for grunnlovsjubileet ved Universitetet i Bergen. Det er lagt ned en fantastisk innsats fra en rekke personer, og gjennom året har vi markert jubileet med utstillinger, forelesninger, konserter, nye forskningsprogram, boklanseringer og debattmøter. Og hvilken bedre måte å avslutte dette året enn å diskutere vår grunnlov et komparativt perspektiv med et yngre demokrati som Sør-Afrika for å lære av hverandre.

Anne Lise Fimreite og Anne Christine Johannessen på besøk i den konstitusjonelle domstolen i Johannesburg. Foto: Erlend Horn

Anne Lise Fimreite og Anne Christine Johannessen på besøk i den konstitusjonelle domstolen i Johannesburg. Foto: Erlend Horn

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no