Arkiv for kategorien: ‘Dag Rune Olsen’

Strategisk samarbeid mellom UiB og UiO skal styrke humaniora

10. juni 2017

Dag_Rune_Olsen_smlFredag 09.06 signerte UiB og UiO en MoU om samarbeid innenfor Humaniora. Avtalen skal legge til rette for et styrket samarbeid om de humanistiske fagene.

Intensjonsavtalen med UiO er et ledd i vår strategiske oppfølging av den nylig fremlagte stortingsmeldingen om humaniora (St.meld. 25 – 2016-2017: Humaniora i Norge). Humaniorameldingen har aktualisert en rekke spørsmål om nasjonalt samarbeid og styrking av disse fagene. Stortingsmeldingen presenterer en god analyse av situasjonen for de humanistiske fagene i Norge, og melder tydelig at fagene må løftes opp og tas i bruk på en bredere samfunns- og forskningsflate enn hva som er tilfellet i dag.

UiO og UiB er klassiske breddeuniversiteter med ganske lik faglig profil og internasjonal orientering. Flere av de lokale fagmiljøene innenfor humaniora er små – strategisk og pragmatisk samarbeid på tvers av institusjonene er vesentlig for kvaliteten på disse fagområdene. Vår intensjon er å bidra til en fleksibel og tettere utveksling av kompetanse, strategiske valg og ressurser for gjensidig styrking og faglig utbytte mellom universitetene.

De humanistiske fagene er samfunnsbyggende, kulturforvaltende, grunnleggende skolefag og nødvendige forskningsfag i møte med vår tids lokale og globale samfunnsutfordringer. Vi mener dette synliggjøres på en god måte gjennom stortingsmeldingen. Her pekes det også på flere ulike grep som kan bidra til å løfte disse fagenes posisjon og sørge for at de i større grad blir aktualisert i forskning og utdanning. Vi har tidligere skrevet om bredden innenfor humaniora ved UiO og UiB. Der fremhevet vi hvor viktig det er med sterke fagmiljøer innenfor dette området for å bidra til at samfunnsborgere kan finne et intellektuelt og kunnskapsbasert fotfeste i en turbulent verden. Det er vesentlig for universitetene at man makter å forvalte den brede kunnskapsbasen de humanistiske fagene representerer.

Dag Rune Olsen,
Rektor

En helt nødvendig forutsetning for vårt oppdrag

7. juni 2017

Dag_Rune_Olsen_sml«Viktigere enn noen gang», var mitt budskap under åpningen av et felles debattmøte mellom Universitetet i Bergen og Bergens Tidende i februar. Møtet var del av en debattrekke om de store samfunnsutfordringene. Hva er det som er viktige enn noen gang, spør du? Kunnskap, og jeg skal komme tilbake til hvorfor.

Den siste tiden har falske nyheter og alternative fakta preget samfunnsdebatten. Særlig ute i verden, men dette er en debatt som også etterhvert har gjort seg gjeldende her hjemme i Norge. Det er også bekymringsverdig at folks generelle tiltro til kunnskap synes å være synkende. Dette vises blant annet av Medieundersøkelsen 2017 der tiltroen til mediene, som tradisjonelt har vært sikre og troverdige informasjonskilder, er synkende. Tiltroen til norske politikere er jevnt over omtrent på samme nivå som mediene. I en tid der tiltroen til medier og politikere er fallende er det avgjørende at vi har frie og uavhengige universiteter som kan levere troverdig kunnskap. For å sikre dette må vi verne om og sikre både den akademiske friheten og universitetenes autonomi – i Norge og ellers i verden.

European University Association presenterer årlig sitt Autonomy Scorecard, der en måler universiteters autonomi over hele Europa. Resultatene blir presentert på den årlige konferansen til organisasjonen, en konferanse som i år ble avholdt i Bergen med autonomi og akademisk frihet som tema. Jamt over ser en av resultatene at Norge gjør det godt, men på økonomisk autonomi skårer en lavt. Dette er knyttet særlig til to ting: solid statlig finansiering av UH-sektoren i Norge og at en ikke har skolepenger for utdanning. Begge deler er etter mitt syn en god ting. I Norge ble akademisk frihet lovfestet i 2007, gjennom § 1-5 om Faglig frihet og ansvar i Lov om universiteter og høyskoler. Dette sikrer et vern mot ulike former for statlige inngrep og innblanding av den typen vi har sett beklagelige eksempler på i Tyrkia og andre land de senere årene.

Tre ganger i året taler jeg til nye doktorer ved UiB under den tradisjonsrike doktorpromosjonen ved vårt universitet. Doktorpromosjonen er en markering av at kandidatene har gjennomført den fremste graden som et universitet tilbyr. En ting som h går igjen i disse talene er en oppfordring fra meg som rektor om å ta vitenskapens idealer med seg videre i livet – enten man skal videre inn i en akademisk karriere, jobbe i næringslivet, offentlig sektor, media eller i politikken. Som rektor blir jeg ofte møtt med en utfordring om at vi som universiteter må gjøre oss relevante for samfunnet rundt oss, og kanskje vil noen argumentere for at det å fremheve vitenskapelige idealer og akademisk frihet er vel navlebeskuende. Tvert imot vil jeg argumentere for at vitenskapens idealer og akademisk frihet har større relevans og betydning enn noen gang, også utenfor akademia.

I tider som disse, der en kan si at kunnskap angripes fra ulike kanter, har universitetene en nøkkelrolle. For det første er vi de fremste premissleverandører for kunnskap, gjennom å bidra med utdanning, forskning, innovasjon og formidling. I tillegg til dette har universitetene opp gjennom historien tradisjonelt hatt en samfunnskorrigerende rolle, som trolig vil bli enda viktigere i tiden fremover. Universiteter må – og skal – bidra med fri og uavhengig forskning som kan fungere som korrektiv og som ikke minst utfordrer etablerte sannheter og verdensbilder. Skal det være mulig er akademisk frihet og institusjonell autonomi en helt nødvendig forutsetning. Det er viktig for oss som universiteter, men det er kanskje vel så viktig for andre deler av samfunnet.

Dette innlegget er skrevet til og ble først publisert som en del av en artikkelserie om akademisk frihet i regi av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). 
 

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

På veien mot bedre kvalitet

1. juni 2017

Dag_Rune_Olsen_smlOddrun_Samdal_smlDenne uken kom innstillingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) til Meld. St. (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Saken behandles i Stortinget 07.06.2017, og det blir en merkedag for kvalitet i høyere utdanning.

Som vi har skrevet om før, mener vi at denne meldingen er god og at den har bidratt til en konstruktiv og utviklende debatt i sektoren. Mange av institusjonene er allerede godt i gang med en rekke av tiltakene som er omhandlet i denne meldingen.

Når en ser på innstillingen fra KUF, synliggjør den stor enighet om det overordnede innholdet i meldingen, og vi er glade for at det flere steder i innstilligen pekes på viktigheten av utdanningssystemet i et samfunn. Videre synes det å være bred politisk enighet om at det er mye bra i universitets- og høyskolesektoren, men at det er et behov for å styrke kvaliteten i undervisningen og også redusere variasjonen i kvalitet, slik at studentene skal møte sterkere fagmiljøer, mer helhetlige studieprogrammer og bedre oppfølging.

Ved UiB er vi allerede i gang med en rekke tiltak som vi mener vil bidra til dette. Ett av disse tiltakene, som det også blir pekt på i stortingsmeldingen, er en meritteringsordning for fremragende undervisere. Som første utdanningsinstitusjon i Norge har vi innført en slik meritteringsordning gjennom å innføre en ordningen Fremragende Underviser (Excellent Teaching Practitioner) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 20 undervisere søkte om denne statusen, men bare fem gikk gjennom det trange nåløyet, og torsdag denne uken mottar de det synlige beviset på at de nå er fremragende undervisere.

Et annet forslag i meldingen er forslaget om å opprette en kvalitetsportal. Vi har tidligere ytret oss skeptisk til en slik tilnærming da vi er redde for at dette kan bidra til rangering og strømlinjeforming av norsk høyere utdanning. Vi mener fremdeles at det er viktigere at det satses mer på å forske på hva som fremmer kvalitet og læring i høyere utdanning, enn å lage nye byråkratiske systemer med ulike indikatorer og kunnskapskilder. Selv om intensjonen med forslaget nok er at dette skal bidra til kvalitetsutviklingen, tror vi at dette vil, enten en ønsker det eller ikke, utvikle seg til et verktøy for rangering basert på ufullstendige indikatorer. Dersom Stortinget velger å vedta en slik portal, mener vi det er svært viktig at det tilstrebes at dette ikke utvikler seg til å bli et slikt verktøy.

Videre foreslås det av et flertall i komiteen «(…) regjeringen i dialog med institusjonene og organisasjonene i sektoren å utvikle felles, nasjonale rammer for et meritteringssystem som kan bidra til å utvikle og verdsette god undervisning.». Vi mener det vil være uheldig dersom en går direkte på å utvikle et nasjonalt system, som alle skal ta i bruk. Vår oppfatning av dette, også i lys av at noen institusjoner allerede er i gang, er at det vil være bedre om sektoren nå får prøve ut ulike modeller. Slik sikrer en at en får testet ut forskjellige modeller, og så kan en på sikt bruke disse erfaringene inn i utviklingen av en nasjonalt ordning.

Når det er sagt, vil vi igjen minne om det som kanskje er de to aller viktigste setningen i hele meldingen: «Kvalitet i høyere utdanning oppstår ikke gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringen. Det er universitetene og høyskolene som må ta det største ansvaret».

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor ved UiB

Tilstandsrapporten 2017 – hva har skjedd siden i fjor?

10. mai 2017

Dag_Rune_Olsen_sml«La meg starte med en litt nøktern innledning. Det er ingen store, sjokkerende, veldig overraskende funn i årets Tilstandsrapport». Slik innledet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sin innledning under fremleggelsen av Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017.

Det er ikke akkurat«breaking news» at ting tar tid i denne sektoren, og på mange måter mener jeg det er en god ting. Samtidig som at mange ting er stabilt er også ting som tidligere ikke har vært bra, som for eksempel kjønnsbalansen, også på riktig spor. Likevel er det som kunnskapsministeren – og flere med han – påpekte under lanseringen, slik at man kunne ønsket at en del ting gikk litt fortere. Som rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) deler jeg det ønsket og jeg håper vi som institusjon i tiden fremover kan bidra til å oppfylle dette.

Selv om mye er som før og andre ting som sagt går riktig vei, er det også noen ting som bekymrer meg. Særlig er dette knyttet til gjennomstrømming i utdanningene i Norge. Ved UiB har vi en nedgang fra i fjor i antall mastergrader som er avlagt, vi har dårligere gjennomstrømming på doktorgradsutdanningene våre og vi er fremdeles blant de dårligste på gjennomføring i bachelorprogrammene. Vi er i gang med en del tiltak, for eksempel mentorordning for studenter, som vi håper skal gi positive resultater på disse områdene i årene fremover. Videre gir den nye stortingsmeldingen som nå er til behandling i Stortinget, Kultur for kvalitet, sektoren gode verktøy i dette viktige arbeidet. Dårlig gjennomstrømming, på alle nivåer, har store økonomiske konsekvenser både for studentene og samfunnet og er noe vi virkelig må ta tak i fremover.

Et annet område som er urovekkende, og som vi som sektor og nasjon straks bør snu, er nedgangen i midlene vi henter fra EU. I mars 2017 var Norges returdel på 1,82 prosent, noe som er en liten nedgang fra oktober 2016. Selv om slike tall vil svinge noe fra år til år bør det bekymre at vi fremdeles ligger noe bak regjeringen sin målsetning om to prosent returandel i Horisont 2020. Det er særlig på stipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), lønns- og mobilitetsmidler for forskere som vil fremme sin karriere med et utenlandsopphold (MSCA) og helse at Norge gjør det svakt sammenlignet med andre land.

Blant studentene som tok en grad i Norge i 2016, hadde 15,4 prosent av dem vært på utveksling. Det er en liten økning fra 2015 da 14,9 prosent av studentene hadde vært utenlands i forbindelse med studiene. Vi har jobbet systematisk over tid med å øke andelen som drar tur – og har også ambisiøse mål om vekst fremover. Regjeringen har målsetning om at 20 % av studentene skal ha et utvekslingsopphold som en del av sin grad innen 2020, mens vi ved UiB har et mål 40 %. Årets tall viser igjen at jobben som er gjort – og blir gjort – virker, og det gir inspirasjon til det videre arbeidet i årene fremover blant annet i det nye Internasjonale senteret som åpner ved UiB i 2017.

Tilstandsrapporten gir oss som institusjon nyttig informasjon som sammen med våre handlingsplaner og egne dokumenter er nyttig i vårt videre arbeid med å utvikle UiB til en enda bedre utdannings- og forskningsinstitusjon i tiden fremover.
 

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Speech from the opening of EUA 2017 Annual Conference

6. april 2017

Dag_Rune_Olsen_smlThis is a speech held by rector Dag Rune Olsen during the opening session of the EUA 2017 Annual Conference – Autonomy and freedom: The future sustainability of universities. 


Dear minister Torbjørn Røe Isaksen, dear EUA-president, dear colleagues and friends

It is a great pleasure for me to welcome you all to Bergen and to the University of Bergen, and our University Aula. The aula was finished two years ago and is located in the buildings of The Bergen Museum, founded in 1825. Although UiB where founded in 1946 our history and academic traditions dates back to Bergen museum. Wilhelm Frimann Koren Christie, whom was also the first president of the Norwegian parliament – Stortinget – from 1814, was the founder of Bergen Museum. For Christie and the other founders the ideals from the Age of Enlightenment where central – they wanted to contribute to the public debate – and they wanted to contribute to the building of a new nation. I believe – also in the light of recent development – that these ideals still are important, and we should treasure and foster them.

Bergen has always been an international city – participating in international networks and associations. It is often said that Bergen has “its back against the mountains and the face towards the world” – I believe that is an accurate description of Bergen and – not at least – the mindset of the people. This mindset has also influenced our university – and shaped the profile of our university. The university are an international research university, collaborating with scholars all over the world and we participate in numerous networks and associations. In an increasingly competitive world, we believe that cooperation will be increasingly important in years to come. International cooperation strengthens us as an institution and rises our quality, it gives our student the opportunity to go abroad and it gives foreign students the possibility to come to Norway. We gain from the cooperation, but it also commits us. Academia is an international community – and therefore I am extremely proud to welcome you here to this annual EUA conference focusing on universities autonomy and academic freedom. These are core values of our community and integral part of our identity. Core values that we need to defend – but also explain.

Institutional autonomy is a crucial prerequisite for the success in and value of research and higher education. For universities to fulfill their mission, autonomy and academic freedom is vital. Academic freedom is important and in Norway it included in the legislation in 2007. The debate about academic freedom and autonomy for universities has picked up recently, but still, the situation in Norway does not come close to the situation that our colleagues in other countries experience.

An important part of our mission as a university, that also have a central place in our institutions strategy, is the contribution to address global societal challenges that our societies faces. Through research, education, innovation and dissemination we have a key-role in solving this challenges. But again, for us to contribute we need to build on autonomy and academic freedom. In times like these, in times of fake news and facts it is more important than ever to highlight and demonstrate the importance of solid, independent knowledge. Our university board passed a new strategy in 2015 with a vision that “knowledge shapes society”. I strongly believe that the recent development make this vision even more relevant.

Looking at the Autonomy Scoreboard presented by the EUA, one will see that Norway scores high on university autonomy over all, but low on economic autonomy. This relates to substantial state funding of Norwegian universities and state regulated funding, but also to – which I believe is a good thing – the lack of tuition fees. This conference will include important debates regarding the various aspects of autonomy – debates that I believe always will be relevant for us as rectors and leaders of universities.
In Norway we have seen reforms lately, including a structural reform reducing the number of higher education institutions. This means fewer, and bigger – and hopefully more robust – institutions. I believe, especially in a small country like Norway, that it is extremely important that the higher education institutions make strategic priorities that ensure diversity.

The Ministry of education has also introduced a new tool, performance agreements, that some of you will know from your own country. This tool – if used in the right way – I believe can play a key-role in this strategic positioning of our universities. It would be a big mistake if we – in Norway – aim at a larger number of universities of similar profiles. I believe that this is the time to cultivate our strengths, develop lasting and long term cooperation, across institutions and across nations. We need to embrace diversity and make it our strength. Only then, can we collectively contribute in a meaningful way to the grad societal challenges.

Earlier this week, there where discussions going on in Hungary regarding a new law-proposal. The law-proposal, which may lead to foreign universities being banned, where regrettably adopted by the the Hungarian parliament. For quite some time we have heard about the situation for academics in Turkey. Together with a group of Norwegian colleagues, I last year sent an open letter to Prime Minister Erna Solberg and Foreign Minister Børge Brende where we expressed our concerns regarding the academic freedom in Turkey. It is necessary that the international community follow the situation in countries where autonomy and academic freedom are challenged closely – so that we can act when needed!

As an academic community, we must stand up for Scholars and Students, which for various reasons is threatened due to their scholarly activities. Therefore we at this university are proud to support – and participate – to the work undertaken by organizations like the Scholars at Risk. This is an international network of higher education institutions, and individuals, dedicated to protecting threatened scholars and promoting academic freedom. In Norway, we also have pilot scheme for students – Students at Risk – where students are given the opportunity to continue their education in Norway after expulsion and threats in their home countries.  We are proud supporters of this scheme as we believe that it is more important than ever that we stand up for our colleagues and values.

This conference focuses on autonomy and academic freedom –  issues of critical importance for academia – today and in the future. I’m looking forward to participating in this important debate, and especially to hear and share reflections across different countries. Once again, I would like to take this opportunity to welcome you all to Bergen and our university. I hope that this conference will bring us as an academic community forward. Thank you for your attention!

Dag Rune Olsen,
Rector UiB

 

 

Er vi i stand til å skape «den nye oljen»?

5. april 2017

Dag_Rune_Olsen_smlHva skal Vestlandet leve av framover? Det var det innledende spørsmålet når «Vestlandskonferansen 2017: Et hav av muligheter» ble arrangert i Stavanger denne uken. Fredag lanserte regjeringen den første industrimeldingen siden 1981 og en ny perspektivmelding. Disse gir en retning for hva som blir viktig i årene fremover. Fellesnevneren er vektleggingen av kunnskap og kompetanse.

Det er åpenbart at havet har vært viktig for Norge i lang tid – og at det også vil være en viktig del av vi som samfunn skal leve av i fremtiden. Vi har både sterke interesser og lange tradisjoner knyttet til hav. I tillegg har vi verdensledende fagmiljøer – som de geovitenskapelige og marine miljøene ved UiB – som nylig ble rangert som nummer 37 i verden. OECD-rapporten «The Ocean Economy in 2030» viser at den økonomiske aktiviteten i havet er i sterk vekst, og det anslås at havøkonomien vil gi 40 millioner arbeidsplasser og doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030. For Norge gir det ekstra grunn til optimisme at rapporten peker på at størstedelen av veksten vil komme i næringer hvor vi allerede har viktige fortrinn. Likevel trengs det mer enn god vilje, sterke interesser og lange tradisjoner for å lykkes med å gjøre havet, og eller andre næringer, til «den nye oljen». Det vil være nødvendig med en ambisiøs utdannings- og kompetansepolitikk og næringspolitikk i årene fremover – ikke minst blir det viktig å koble disse sammen best mulig, slik også regjeringen peker på i Industrimeldingen.

Vi må spørre oss om det norske innovasjonssystemet, med tilhørende virkemiddelapparat og investeringsvilje, er godt nok til å skape «den nye oljen»? Svaret er trolig nei. Årlig presenteres European Innovation Scoreboard (EIS), en analyse av innovasjonskraften i ulike land. Her omtales Norge som en «Moderat Innovatør» i en analyse som er sammensatt av en rekke ulike parametere. Norge skårer på det jevne når det gjelder vitenskapelig kvalitet, over gjennomsnittet på offentlige FoU-investeringer, men under EU-gjennomsnittet på FoU-aktivitet i industri og næringsliv. Resultatene bærer preg av at norsk industri og næringsliv stort sett har vært basert på naturressurser. Disse industriene har, med noen få unntak, ikke vært særlig forsknings- og innovasjonstunge eller særlig tett knyttet til akademia. Selv om andelen av BNP som går til forskning og utvikling (FoU) har økt noe i de senere år, ligger Norge fremdeles et godt stykke bak våre naboland. Det er særlig næringslivets bidrag som trekker ned resultatene. På den nevnte Vestlandskonferansen ble resultatene fra Vestlandsindeks presentert. Den viser stor enighet om at FoU bør prioriteres i tiden fremover, men den viser også at det er få som prioriterer dette selv. Svaret på hvorfor det er slik er sammensatt men mye kan forklares gjennom å se på hvilke type bedrifter man har i Norge.

Det store flertallet av bedrifter i Norge er små og eller mellomstore. Disse gjør det svakt på entreprenørskap og innovasjon, det forskes lite og det er få samarbeid på tvers av sektorer, eller med andre aktører, om FoU. Man kan vanskelig forvente at bedrifter med 20, 50 eller 100 ansatte skal ha egne forsknings- og utviklingsavdelinger. Vi tror, i likhet med regjeringen at Forskningsinstituttene vil kunne spille en nøkkelrolle, og bidra med viktig oppdragsforskning som kan løfte disse bedriftene. Signalene i Industrimeldingen er lovende og arbeidet med å utvikle instituttsektoren på Vestlandet vil være et viktig bidrag til feltet. På denne måten vil en kunne øke andelen FoU også i små og mellomstore bedrifter, et grep som vil bidra til mer innovasjon og verdiskapning.

Samarbeid mellom arbeids- og næringslivet og akademia er viktig i seg selv da det bidrar til å skape bedre utdanning og forskning, som det for eksempel har gjort ved utformingen av sivilingeniørstudiet i havbruk og sjømat ved UiB. Det er også viktig for å skape en felles forståelse av hvilke utfordringer som finnes, utfordringer som vi i fellesskap må håndtere for å lykkes. Fremover bør en jobbe systematisk for å kople utdannings- og forskningspolitikken med næringspolitikken, samtidig som det utvikles virkemidler som bidrar til å løfte disse områdene i Norge.

Vestlandet har alle forutsetninger for å ta den ledende rollen i arbeidet med å skape «den nye oljen». Evnen og viljen til endring er sterk hos vestlendingen, det har historien vist gang etter gang, og det ble også trukket frem som en viktig faktor for å lykkes under Vestlandskonferansen. I tillegg har vi sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner, en instituttsektor med stort potensial og ikke minst har vi et samfunns- og næringsliv som har tradisjon for internasjonalt samarbeid. For å skape «den nye oljen» bør vi lære av de som  bidrog til å skape oljeeventyret i Norge. De forente alle gode krefter – det bør vi også gjøre.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Solide internasjonale tall for UiB

28. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlOddrun_Samdal_smlI Khrono kunne man nylig lese at 2016 ble et rekordår for studentutveksling. Vi er glade for å se gode tall for UH-sektoren på et område som vi mener er helt sentralt for kvaliteten i høyere utdanning.

I motsetning til tidligere år, har ikke Khrono i sin fremstilling av tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) valgt å dele tallet for inn-/utreisende på studenttallet ved institusjonene. Når en endrer fra å bruke andelen av det totale studenttallet, til å bare fremstille de absolutte tallene kan det fremstå som at Universitetet i Bergen (UiB) har en nedgang fra i fjor til i år. Når vi har gått inn i tallene er vi glade for å se at UiB har en økning fra 1712 i 2015 til 1929 i 2016. Det betyr at vi fremdeles gjør det aller best av universitetene når man ser på andelen av det totale studenttallet som er inn-/utreisende studenter.

Internasjonalisering har lenge vært et viktig felt ved UiB, og i vår gamle handlingsplan for internasjonalisering hadde vi målsetning om at 30 % av våre studenter i løpet av sin grad skulle ha vært på utveksling – et mål vi klarte å nå.Studentmobilitet har også fått en sentral plass i UiBs strategi «Hav, Liv, Samfunn», som er gjeldende frem til 2022. Selv om vi allerede er langt fremme hva gjelder internasjonal mobilitet, har vi ambisiøse mål på dette feltet fremover både hva gjelder inn- og utreisende studenter:

«Innen 2022 skal minst 40 prosent av kandidatene våre ha et utvekslingsopphold som en del av graden sin. Antall innreisende studenter skal ha økt med 20 prosentpoeng.»

Vi vet fra tallene at vi allerede er i god rute til å nå disse målene men at det likevel må legges ned en solid innsats frem mot 2022. Det kanskje viktigste grepet vi nå har gjort er å opprette et internasjonalt senter ved UiB, der ressurspersoner fra Studieadministrativ avdeling, Forskningsadministrativ avdeling og HR vil samles. Slik vil vi få et felles fagmiljø, der alle jobber med internasjonale spørsmål, som virkelig kan dra lasset inn mot 2022.

Vi mener at internasjonalisering er viktig for å sikre kvalitet i forskning og høyere utdanning. Derfor har vi også vært svært tydelige, ved flere anledninger, på at vi er mot en innføring av studieavgift for internasjonale studenter.

Vi er glade for at UiB nok en gang leverer solide internasjonale tall. Det gir motivasjon til arbeidet vi skal gjøre i årene fremover!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

Store muligheter for samarbeid med Kina

27. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlGjennom å utnytte og videreutvikle de langvarige relasjonene til kinesiske universiteter og fagmiljøer, og gjennom å opprette nye strukturer, skal vi ytterligere styrke UiBs samarbeid med Kina.

Universitetet i Bergen (UiB) har lang tradisjon for forskningssamarbeid med Kina. UiB var tidlig ute blant de norske universitetene på dette området og var blant initiativtakerne til Nordisk Senter ved Fudan University, et senter som UiB for tiden også har sekretariatsfunksjonen for.

Regjeringen sin Panorama-strategi, som er en strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika (2016-2020), er viktig i internasjonaliseringsarbeidet i UH-sektoren. Av disse landene er det Kina UiB har mest samarbeid med, og vi ønsker nå å utnytte de aktivitetene og samarbeidene som allerede finnes til ytterligere å styrke vårt Kina-samarbeid.

Selv om UiB har opprettholdt og utviklet undervisnings- og forskningsarbeidet med Kina de senere årene vil en normalisering av forholdet mellom Norge og Kina gi muligheter for forsterket samarbeid med kinesiske universiteter. For å danne grunnlag for en ytterligere satsing på Kina har Hans Jørgen Gåsemyr vært engasjert som rådgiver for Kinarelaterte aktiviteter ved UiB, og han har blant annet levert to rapporter, der den ene av disse inneholder en oversikt over det samarbeidet som i dag eksisterer mellom UiB og kinesiske universitet.

Innen forskning finnes det aktivitet på samtlige fakultet. Velferdsforskning, klimaforskning og medisinsk forskning er likevel i en særstilling. Geofysisk institutt, har med sin deltakelse i Bjerknessenteret og det felles Nansen-Zhu senteret i Beijing, en omfattende aktivitet som blant annet inneholder felles sommerskoler. Innen velferdsforskning er det særlig professor Stein Kuhnle og hans miljø som har et omfattende samarbeid, som blant annet har resultert i flere bøker og et æres-professorat på Fudan Universitetet. Innen medisinsk forskning kan en særlig trekke frem ChiNor Brain Science Institute som er et samarbeid mellom Institutt for biomedisin ved UiB og Shandong University.

På utdanningssiden er Det juridiske fakultet i ferd med å bygge ut et omfattende tilbud som treffer studenter på flere nivå. Her kan blant annet nevnes en semesterpakke i kinesisk rett, der studenter ved UiB tilbringer et semester i Kina der det inngår både studier og praksis. Videre kan en også nevne Norwegian China Law Centre, som Universitetsstyret ved UiB vedtok å opprette i februar 2017. Senteret åpnes under en Kina-konferanse ved UiB den 4. mai. Senteret skal administrere og profilere det omfattende samarbeidet som er på plass, og navnevalget gir uttrykk for at senteret skal være en nasjonal aktør, noe som innebærer at senteret også skal være tilgjengelig for studenter ved de øvrige juridiske utdanningsinstitusjonene i Norge.

UiBs videre satsing rettet mot Kina vil konsentreres rundt de områdene der en allerede er langt fremme og rundt andre områder av strategisk interesse for UiB. Kina er i rask vekst, også som forsknings- og utdanningsland, og er en av de største leverandørene av forskningsdata i verden. Dette gjør en ytterlige styrking av relasjoner og samarbeid, som normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina åpner opp for, ekstra interessant.

Mandag 27.02 møter en delegasjon fra Universitetet i Bergen, ledet av rektor Dag Rune Olsen og viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen Utenriksdepartementet for å presentere UiBs Kina-aktivitet og for å diskutere videre satsing på kinesisk samarbeid.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

Viktigere enn noen gang

18. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlDet finnes ingen kunnskap som ikke er verdifull, sa den britiske politikeren og filosofen Edmund Burke. Det kan sikkert diskuteres lenge og vel om dette faktisk stemmer. Jeg er derimot helt sikker på en ting: Kunnskap former samfunn – og aldri har det vært viktigere.

Debatten om alternative fakta og falske nyheter har rast det siste året. Dette er ikke et fenomen som bare preget den amerikanske presidentvalgkampen – fenomenet er verdensomspennende – det har også nådd Norge. Faktisk har det gått så langt at Oxford Dictionary kåret «Post-truth» – altså «post-fakta» – til årets nyord i 2016. Den amerikanske presidenten beskylte pressen for å kolportere usannheter i sin siste pressekonferanse. Er han alene om å mene at pressen om å mene at pressen ikke nødvendigvis bidrar til den opplyste og debatt ? Neppe. Medieundersøkelsen 2016 viser at andelen som har «mindre» eller «ingen tiltro» til mediene er på 20 % – og andelen er økende. Blant lærere er andelen med høy tiltro til mediene lavere enn gjennomsnittet i befolkningen. Folk er altså i ferd med å miste tiltroen til det som tradisjonelt har vært sikre og troverdige kilder til informasjon.

På Facebook, Twitter og andre kanaler på internettet florerer «falske nyheter» – nyheter som har som mål å påvirke gjennom feilaktige informasjon. Dette er etter hvert blitt et stort problem og selskaper og myndigheter bruker store ressurser på å bekjempe utviklingen, senest ut er NATO som frykter at falske nyheter kan virke destabiliserende og som ønsker et tett samarbeid med EU. Denne utviklingen kan skremme hvem som helst – ikke minst en rektor ved et universitet – samfunnets fremste skaper og formidler av kunnskap. Et postfaktuelt samfunn kan vanskelig leses som noe annet enn et angrep på vår kjernevirksomhet og vårt verdigrunnlag. Så er tiden inne for å pakke sammen? Tvert imot. Det er viktigere enn noen gang at vi nå står opp for de akademiske idealene.

Universiteter har derfor aldri vært viktigere enn i en tid som denne. I tillegg til å bidra med utdanning, forskning, innovasjon og formidling har universitetene tradisjonelt hatt en samfunnskorrigerende rolle. Universiteter må bidra med fri og uavhengig forskning som kan fungere som korrektiv og som utfordrer etablerte sannheter og verdensbilder.

Når kunnskap er under angrep kreves det også at akademia står opp for hverandre og for kolleger i andre land. I fjor sommer sendte jeg – og åtte andre rektorer – en oppfordring til Statsminister Erna Solberg og Utenriksminister Børge Brende om å gjøre det klart for hennes statsministerkollega i Tyrkia at anslaget mot den akademiske friheten i landet er uakseptabel. Universitets- og høyskolerådet, med støtte fra rektorene, har også markert mostand mot Donald Trump sin «executive order» om et innreiseforbud for personer fra enkelte land. Forbudet har en rekke – forhåpentligvis utilsiktede – problematiske konsekvenser, blant annet at det gjør det umulig for forskere, studenter og annet vitenskapelige personale å reise inn i verdens fremste forsknings- og utdanningsland. Forbudet har også fått konsekvenser for en forskergruppe ved UiB, med to medlemmer fra Sudan, som hadde planlagt et besøk til USA.

I 2015 vedtok UiB en strategi der visjonen er «Kunnskap som former samfunnet». Den siste tids utvikling har vist at nettopp den visjonen er viktigere enn noen gang!

Jeg tror det er få steder i Norge som egner seg bedre til å diskutere hva som står på spill for samfunnet, mediene og universitetene, enn her i Universitetsaulaen. Aulaen ligger i gamle Bergen Museum – et bygg men også «et opplysningsprosjekt» som grunnleggeren Wilhelm Frimann Koren Christie selv kalte det. Christie har betydd mye for UiB og står stolt plassert på sokkel utenfor! Jeg håper – og tror – at vi som universitet kan bety mye for samfunnet i tiden som kommer. Slik kan vi fylle vårt samfunnsoppdrag – og slik kan vi gjøre Christie og andre som har gått foran stolte!

Det tror jeg trengs mer enn noen gang!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Denne talen ble holdt under åpningen av Forskning, nyheter, sannhet og løgn. Hva står på spill?, den syvende debatten i serien om de syv samfunnsutfordringene, som er et samarbeid mellom Bergens Tidende og Universitetet i Bergen.

Høy vitenskapelig kvalitet skal være førende – det er bra!

9. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken la ekspertgruppen som har arbeidet med områdegjennomgangen av Norges forskningsråd (NFR) frem sin rapport. Gruppen kommer med en rekke analyser og anbefalinger, noen mer konkrete enn andre.

Ekspertgruppen ble nedsatt sommeren 2016 og er en direkte oppfølging av Produktivitetskommisjonens påpekninger omkring tilstanden i norsk forskningsfinansierning. Gruppen har vært ledet av Siri Hatlen, styreleder blant annet ved NMBU og for Teknologirådet. Med seg har hun hatt prorektor ved NTNU Kari Melby og styreleder i Technopolis Group, Erik Arnold.

Krav om kvalitet er et overordnet budskap i rapporten og Hatlen understreket i sin presentasjon at vitenskapelig kvalitet må prioriteres høyere. Som hun selv sier i pressemeldingen: En fellesnevner for våre anbefalinger er at vitenskapelig kvalitet må prioriteres høyere, samtidig som systemet for tildeling av forskningsmidler forenkles. Også forskningens relevans omtales og Hatlen fastslår i sitt fremlegg av rapporten at høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for forskningens relevans. Faktisk går utvalgslederen lengre og påpeker – det åpenbare vil noen av oss mene – at forskning uten tilstrekkelig kvalitet vil kunne være til direkte skade. Presiseringen er imidlertid nødvendig og burde parkere debatten om kvalitet vs. relevans en gang for alle.

Ett av de konkrete kvalitetstiltakene utvalget foreslår er å kun bevilge midler til søknader som av eksterne ekspertpanel vurderes til 6 eller 7 (skala 1-7) på kriteriet vitenskapelig kvalitet. Vi har mange eksempler på at søknader rykker opp foran andre og tildeles midler på tross av lavere vitenskapelig kvalitet. Tiltaket kan, slik vi ser det, være et godt virkemiddel for å fremme kvalitet. I tillegg kan tiltaket støtte oppunder våre egne målsetninger om flere ledende forskningsmiljø ved UiB slik det er presentert i vår strategi, «Hav, Liv, Samfunn».

De tematiske programmene i forskningsrådet foreslås styrket gjennom å gjøre dem bredere og mer åpne, i tillegg til en større vektlegging av vitenskapelig kvalitet. Mer langsiktig finansiering av verdensledende miljøer er et annet godt og konkret forslag fra utvalget som vi mener både vil bidra til kvalitet og til å sikre nysgjerrighetsdrevet forskning. Også satsing på yngre forskertalenter og fremragende forskningssentre underbygger ambisjonen om kvalitet og ønskes velkommen ved vårt universitet. Men vi tror også at disse tiltakene vil bidra til at hele UH-sektoren og Norge som nasjon får bedre forutsetninger for å nå de ambisiøse målene for norsk forskning, som ligger i Langtidsplanen (Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024).

Sektorprinsippet er et annet område som får oppmerksomhet i ekspertgruppens rapport. Prinsippet slår fast at de ulike departementer har et selvstendig ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innen sektoren, mens Kunnskapsdepartementet har det overgripende og koordinerende ansvar. Sektordepartementenes ansvar forvaltes svært ulikt, noe som gir seg utslag i høyst varierende bevilgninger til forskning, men også bevilgningspraksis. Mens enkelte departementer er opptatt av åpen konkurranse, er andre mer interessert i å bestille forskning. Utvalget peker eksempelvis på at kvaliteten – og dermed nytten – av forskning innen helse og medisin begrenses av smal og liten konkurranse.

Utvalget er også kritisk til det de oppfatter som svak samordning på tvers av departementer. Dette er ingen ny erkjennelse. Husebekk-utvalget, som jeg selv var medlem av, så nettopp på samordningen på tvers av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Skiftende regjeringer har holdt seg med egne forskningsutvalg for nettopp å sikre koordinering på tvers av departementene. Det er lite som tyder på at ordningen har funnet sin endelige form. Forskningsrådet kan vanskelig fylle denne rollen fordi den nødvendige myndighet mangler. Ett mulig alternativ er at denne oppgaven legges til et/en vitenskapsråd og tilknyttes statsministerens kontor (SMK). SMK har tross alt som oppgave nettopp å koordinere de ulike departementene og sikre at en helhetlig politikk føres.

Utvalget peker på sentrale utfordringer i norsk forskningspolitikk. De fleste er behørig omtalt i rapporter og analyser tidligere. Rapporten er imidlertid like fullt viktig da den er forbilledlig tydelig på hovedutfordringen, evnen og viljen til å prioritere kvalitet. Utvalget presenterer også noen konkrete tiltak som vil styrke kvaliteten i norsk forskning slik at den står seg bedre internasjonalt. Flere tiltak enn de utvalget foreslår er imidlertid nødvendig, men viktigst av alt: de må følges opp og iverksettes!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no