Arkiv for kategorien: ‘Dag Rune Olsen’

Solide internasjonale tall for UiB

28. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlOddrun_Samdal_smlI Khrono kunne man nylig lese at 2016 ble et rekord√•r for studentutveksling. Vi er glade for √• se gode tall for UH-sektoren p√• et omr√•de som vi mener er helt sentralt for kvaliteten i h√łyere utdanning.

I motsetning til tidligere √•r, har ikke Khrono i sin fremstilling av tallene fra Database for statistikk om h√łyere utdanning (DBH) valgt √• dele tallet for inn-/utreisende p√• studenttallet ved institusjonene. N√•r en endrer fra √• bruke andelen av det totale studenttallet, til √• bare fremstille de absolutte tallene kan det fremst√• som at Universitetet i Bergen (UiB) har en nedgang fra i fjor til i √•r. N√•r vi har g√•tt inn i tallene er vi glade for √• se at UiB har en √łkning fra 1712 i 2015 til 1929 i 2016. Det betyr at vi fremdeles gj√łr det aller best av universitetene n√•r man ser p√• andelen av det totale studenttallet som er inn-/utreisende studenter.

Internasjonalisering har lenge v√¶rt et viktig felt ved UiB, og i v√•r gamle handlingsplan for internasjonalisering hadde vi m√•lsetning om at 30 % av v√•re studenter i l√łpet av sin grad skulle ha v√¶rt p√• utveksling ‚Äď et m√•l vi klarte √• n√•.Studentmobilitet har ogs√• f√•tt en sentral plass i UiBs strategi ¬ęHav, Liv, Samfunn¬Ľ, som er gjeldende frem til 2022. Selv om vi allerede er langt fremme hva gjelder internasjonal mobilitet, har vi ambisi√łse m√•l p√• dette feltet fremover b√•de hva gjelder inn- og utreisende studenter:

¬ęInnen 2022 skal minst 40 prosent av kandidatene v√•re ha et utvekslingsopphold som en del av graden sin. Antall innreisende studenter skal ha √łkt med 20 prosentpoeng.¬Ľ

Vi vet fra tallene at vi allerede er i god rute til √• n√• disse m√•lene men at det likevel m√• legges ned en solid innsats frem mot 2022. Det kanskje viktigste grepet vi n√• har gjort er √• opprette et internasjonalt senter ved UiB, der ressurspersoner fra Studieadministrativ avdeling, Forskningsadministrativ avdeling og HR vil samles. Slik vil vi f√• et felles fagmilj√ł, der alle jobber med internasjonale sp√łrsm√•l, som virkelig kan dra lasset inn mot 2022.

Vi mener at internasjonalisering er viktig for √• sikre kvalitet i forskning og h√łyere utdanning. Derfor har vi ogs√• v√¶rt sv√¶rt tydelige, ved flere anledninger, p√• at vi er mot en innf√łring av studieavgift for internasjonale studenter.

Vi er glade for at UiB nok en gang leverer solide internasjonale tall. Det gir motivasjon til arbeidet vi skal gj√łre i √•rene fremover!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

Store muligheter for samarbeid med Kina

27. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlGjennom √• utnytte og videreutvikle de langvarige relasjonene til kinesiske universiteter og fagmilj√łer, og gjennom √• opprette nye strukturer, skal vi ytterligere styrke UiBs samarbeid med Kina.

Universitetet i Bergen (UiB) har lang tradisjon for forskningssamarbeid med Kina. UiB var tidlig ute blant de norske universitetene på dette området og var blant initiativtakerne til Nordisk Senter ved Fudan University, et senter som UiB for tiden også har sekretariatsfunksjonen for.

Regjeringen sin Panorama-strategi, som er en strategi for h√łyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og S√łr Afrika (2016-2020), er viktig i internasjonaliseringsarbeidet i UH-sektoren. Av disse landene er det Kina UiB har mest samarbeid med, og vi √łnsker n√• √• utnytte de aktivitetene og samarbeidene som allerede finnes til ytterligere √• styrke v√•rt Kina-samarbeid.

Selv om UiB har opprettholdt og utviklet undervisnings- og forskningsarbeidet med Kina de senere √•rene vil en normalisering av forholdet mellom Norge og Kina gi muligheter for forsterket samarbeid med kinesiske universiteter. For √• danne grunnlag for en ytterligere satsing p√• Kina har Hans J√łrgen G√•semyr v√¶rt engasjert som r√•dgiver for Kinarelaterte aktiviteter ved UiB, og han har blant annet levert to rapporter, der den ene av disse inneholder en oversikt over det samarbeidet som i dag eksisterer mellom UiB og kinesiske universitet.

Innen forskning finnes det aktivitet p√• samtlige fakultet. Velferdsforskning, klimaforskning og medisinsk forskning er likevel i en s√¶rstilling. Geofysisk institutt, har med sin deltakelse i Bjerknessenteret og det felles Nansen-Zhu senteret i Beijing, en omfattende aktivitet som blant annet inneholder felles sommerskoler. Innen velferdsforskning er det s√¶rlig professor Stein Kuhnle og hans milj√ł som har et omfattende samarbeid, som blant annet har resultert i flere b√łker og et √¶res-professorat p√• Fudan Universitetet. Innen medisinsk forskning kan en s√¶rlig trekke frem ChiNor Brain Science Institute som er et samarbeid mellom Institutt for biomedisin ved UiB og Shandong University.

P√• utdanningssiden er Det juridiske fakultet i ferd med √• bygge ut et omfattende tilbud som treffer studenter p√• flere niv√•. Her kan blant annet nevnes en semesterpakke i kinesisk rett, der studenter ved UiB tilbringer et semester i Kina der det inng√•r b√•de studier og praksis. Videre kan en ogs√• nevne Norwegian China Law Centre, som Universitetsstyret ved UiB vedtok √• opprette i februar 2017. Senteret √•pnes under en Kina-konferanse ved UiB den 4. mai. Senteret skal administrere og profilere det omfattende samarbeidet som er p√• plass, og navnevalget gir uttrykk for at senteret skal v√¶re en nasjonal akt√łr, noe som inneb√¶rer at senteret ogs√• skal v√¶re tilgjengelig for studenter ved de √łvrige juridiske utdanningsinstitusjonene i Norge.

UiBs videre satsing rettet mot Kina vil konsentreres rundt de omr√•dene der en allerede er langt fremme og rundt andre omr√•der av strategisk interesse for UiB. Kina er i rask vekst, ogs√• som forsknings- og utdanningsland, og er en av de st√łrste leverand√łrene av forskningsdata i verden. Dette gj√łr en ytterlige styrking av relasjoner og samarbeid, som normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina √•pner opp for, ekstra interessant.

Mandag 27.02 m√łter en delegasjon fra Universitetet i Bergen, ledet av rektor Dag Rune Olsen og viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen Utenriksdepartementet for √• presentere UiBs Kina-aktivitet og for √• diskutere videre satsing p√• kinesisk samarbeid.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

Viktigere enn noen gang

18. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlDet finnes ingen kunnskap som ikke er verdifull, sa den britiske politikeren og filosofen Edmund Burke. Det kan sikkert diskuteres lenge og vel om dette faktisk stemmer. Jeg er derimot helt sikker p√• en ting: Kunnskap former samfunn ‚Äď og aldri har det v√¶rt viktigere.

Debatten om alternative fakta og falske nyheter har rast det siste √•ret. Dette er ikke et fenomen som bare preget den amerikanske presidentvalgkampen ‚Äď fenomenet er verdensomspennende ‚Äď det har ogs√• n√•dd Norge. Faktisk har det g√•tt s√• langt at Oxford Dictionary k√•ret ¬ęPost-truth¬Ľ – alts√• ¬ępost-fakta¬Ľ – til √•rets nyord i 2016. Den amerikanske presidenten beskylte pressen for √• kolportere usannheter i sin siste pressekonferanse. Er han alene om √• mene at pressen om √• mene at pressen ikke n√łdvendigvis bidrar til den opplyste og debatt ? Neppe. Medieunders√łkelsen 2016 viser at andelen som har ¬ęmindre¬Ľ eller ¬ęingen tiltro¬Ľ til mediene er p√• 20 % – og andelen er √łkende. Blant l√¶rere er andelen med h√ły tiltro til mediene lavere enn gjennomsnittet i befolkningen. Folk er alts√• i ferd med √• miste tiltroen til det som tradisjonelt har v√¶rt sikre og troverdige kilder til informasjon.

P√• Facebook, Twitter og andre kanaler p√• internettet florerer ¬ęfalske nyheter¬Ľ – nyheter som har som m√•l √• p√•virke gjennom feilaktige informasjon. Dette er etter hvert blitt et stort problem og selskaper og myndigheter bruker store ressurser p√• √• bekjempe utviklingen, senest ut er NATO som frykter at falske nyheter kan virke destabiliserende og som √łnsker et tett samarbeid med EU. Denne utviklingen kan skremme hvem som helst ‚Äď ikke minst en rektor ved et universitet ‚Äď samfunnets fremste skaper og formidler av kunnskap. Et postfaktuelt samfunn kan vanskelig leses som noe annet enn et angrep p√• v√•r kjernevirksomhet og v√•rt verdigrunnlag. S√• er tiden inne for √• pakke sammen? Tvert imot. Det er viktigere enn noen gang at vi n√• st√•r opp for de akademiske idealene.

Universiteter har derfor aldri vært viktigere enn i en tid som denne. I tillegg til å bidra med utdanning, forskning, innovasjon og formidling har universitetene tradisjonelt hatt en samfunnskorrigerende rolle. Universiteter må bidra med fri og uavhengig forskning som kan fungere som korrektiv og som utfordrer etablerte sannheter og verdensbilder.

N√•r kunnskap er under angrep kreves det ogs√• at akademia st√•r opp for hverandre og for kolleger i andre land. I fjor sommer sendte jeg ‚Äď og √•tte andre rektorer ‚Äď en oppfordring til Statsminister Erna Solberg og Utenriksminister B√łrge Brende om √• gj√łre det klart for hennes statsministerkollega i Tyrkia at anslaget mot den akademiske friheten i landet er uakseptabel. Universitets- og h√łyskoler√•det, med st√łtte fra rektorene, har ogs√• markert mostand mot Donald Trump sin ¬ęexecutive order¬Ľ om et innreiseforbud for personer fra enkelte land. Forbudet har en rekke ‚Äď forh√•pentligvis utilsiktede – problematiske konsekvenser, blant annet at det gj√łr det umulig for forskere, studenter og annet vitenskapelige personale √• reise inn i verdens fremste forsknings- og utdanningsland. Forbudet har ogs√• f√•tt konsekvenser for en forskergruppe ved UiB, med to medlemmer fra Sudan, som hadde planlagt et bes√łk til USA.

I 2015 vedtok UiB en strategi der visjonen er ¬ęKunnskap som former samfunnet¬Ľ. Den siste tids utvikling har vist at nettopp den visjonen er viktigere enn noen gang!

Jeg tror det er f√• steder i Norge som egner seg bedre til √• diskutere hva som st√•r p√• spill for samfunnet, mediene og universitetene, enn her i Universitetsaulaen. Aulaen ligger i gamle Bergen Museum ‚Äď et bygg men ogs√• ¬ęet opplysningsprosjekt¬Ľ som grunnleggeren Wilhelm Frimann Koren Christie selv kalte det. Christie har betydd mye for UiB og st√•r stolt plassert p√• sokkel utenfor! Jeg h√•per ‚Äď og tror ‚Äď at vi som universitet kan bety mye for samfunnet i tiden som kommer. Slik kan vi fylle v√•rt samfunnsoppdrag ‚Äď og slik kan vi gj√łre Christie og andre som har g√•tt foran stolte!

Det tror jeg trengs mer enn noen gang!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Denne talen ble holdt under √•pningen av¬†Forskning, nyheter, sannhet og l√łgn. Hva st√•r p√• spill?, den syvende debatten i serien om de syv samfunnsutfordringene, som er et samarbeid mellom Bergens Tidende og Universitetet i Bergen.

H√ły vitenskapelig kvalitet skal v√¶re f√łrende ‚Äď det er bra!

9. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken la ekspertgruppen som har arbeidet med områdegjennomgangen av Norges forskningsråd (NFR) frem sin rapport. Gruppen kommer med en rekke analyser og anbefalinger, noen mer konkrete enn andre.

Ekspertgruppen ble nedsatt sommeren 2016 og er en direkte oppf√łlging av Produktivitetskommisjonens p√•pekninger omkring tilstanden i norsk forskningsfinansierning. Gruppen har v√¶rt ledet av Siri Hatlen, styreleder blant annet ved NMBU og for Teknologir√•det. Med seg har hun hatt prorektor ved NTNU Kari Melby og styreleder i Technopolis Group, Erik Arnold.

Krav om kvalitet er et overordnet budskap i rapporten og Hatlen understreket i sin presentasjon at vitenskapelig kvalitet m√• prioriteres h√łyere. Som hun selv sier i pressemeldingen: En fellesnevner for v√•re anbefalinger er at vitenskapelig kvalitet m√• prioriteres h√łyere, samtidig som systemet for tildeling av forskningsmidler forenkles. Ogs√• forskningens relevans omtales og Hatlen fastsl√•r i sitt fremlegg av rapporten at h√ły vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for forskningens relevans. Faktisk g√•r utvalgslederen lengre og p√•peker – det √•penbare vil noen av oss mene – at forskning uten tilstrekkelig kvalitet vil kunne v√¶re til direkte skade. Presiseringen er imidlertid n√łdvendig og burde parkere debatten om kvalitet vs. relevans en gang for alle.

Ett av de konkrete kvalitetstiltakene utvalget foresl√•r er √• kun bevilge midler til s√łknader som av eksterne ekspertpanel vurderes til 6 eller 7 (skala 1-7) p√• kriteriet vitenskapelig kvalitet. Vi har mange eksempler p√• at s√łknader rykker opp foran andre og tildeles midler p√• tross av lavere vitenskapelig kvalitet. Tiltaket kan, slik vi ser det, v√¶re et godt virkemiddel for √• fremme kvalitet. I tillegg kan tiltaket st√łtte oppunder v√•re egne m√•lsetninger om flere ledende forskningsmilj√ł ved UiB slik det er presentert i v√•r strategi, ¬ęHav, Liv, Samfunn¬Ľ.

De tematiske programmene i forskningsr√•det foresl√•s styrket gjennom √• gj√łre dem bredere og mer √•pne, i tillegg til en st√łrre vektlegging av vitenskapelig kvalitet. Mer langsiktig finansiering av verdensledende milj√łer er et annet godt og konkret forslag fra utvalget som vi mener b√•de vil bidra til kvalitet og til √• sikre nysgjerrighetsdrevet forskning. Ogs√• satsing p√• yngre forskertalenter og fremragende forskningssentre underbygger ambisjonen om kvalitet og √łnskes velkommen ved v√•rt universitet. Men vi tror ogs√• at disse tiltakene vil bidra til at hele UH-sektoren og Norge som nasjon f√•r bedre forutsetninger for √• n√• de ambisi√łse m√•lene for norsk forskning, som ligger i Langtidsplanen (Langtidsplan for forskning og h√łyere utdanning 2015-2024).

Sektorprinsippet er et annet omr√•de som f√•r oppmerksomhet i ekspertgruppens rapport. Prinsippet sl√•r fast at de ulike departementer har et selvstendig ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innen sektoren, mens Kunnskapsdepartementet har det overgripende og koordinerende ansvar. Sektordepartementenes ansvar forvaltes sv√¶rt ulikt, noe som gir seg utslag i h√łyst varierende bevilgninger til forskning, men ogs√• bevilgningspraksis. Mens enkelte departementer er opptatt av √•pen konkurranse, er andre mer interessert i √• bestille forskning. Utvalget peker eksempelvis p√• at kvaliteten – og dermed nytten – av forskning innen helse og medisin begrenses av smal og liten konkurranse.

Utvalget er ogs√• kritisk til det de oppfatter som svak samordning p√• tvers av departementer. Dette er ingen ny erkjennelse. Husebekk-utvalget, som jeg selv var medlem av, s√• nettopp p√• samordningen p√• tvers av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Skiftende regjeringer har holdt seg med egne forskningsutvalg for nettopp √• sikre koordinering p√• tvers av departementene. Det er lite som tyder p√• at ordningen har funnet sin endelige form. Forskningsr√•det kan vanskelig fylle denne rollen fordi den n√łdvendige myndighet mangler. Ett mulig alternativ er at denne oppgaven legges til et/en vitenskapsr√•d og tilknyttes statsministerens kontor (SMK). SMK har tross alt som oppgave nettopp √• koordinere de ulike departementene og sikre at en helhetlig politikk f√łres.

Utvalget peker p√• sentrale utfordringer i norsk forskningspolitikk. De fleste er beh√łrig omtalt i rapporter og analyser tidligere. Rapporten er imidlertid like fullt viktig da den er forbilledlig tydelig p√• hovedutfordringen, evnen og viljen til √• prioritere kvalitet. Utvalget presenterer ogs√• noen konkrete tiltak som vil styrke kvaliteten i norsk forskning slik at den st√•r seg bedre internasjonalt. Flere tiltak enn de utvalget foresl√•r er imidlertid n√łdvendig, men viktigst av alt: de m√• f√łlges opp og iverksettes!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Undervisning må bygge på forskning

7. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlVed et universitet skal forskningen underst√łtte undervisningen. Det er verken nostalgisk eller utdatert, men begrunnet i at universitetsutdanning skal ta utgangspunkt i aktuell og ny kunnskap.

¬ęEt mantra i universitetsverden er at undervisningen skal v√¶re forskningsbasert¬Ľ, skriver Eva Grinde i Dagens N√¶ringsliv 11.01 om ¬ęNostalgi i akademia¬Ľ og fortsetter: ¬ęDet antas √• borge for undervisningskvalitet i seg selv. P√•standen er ikke s√¶rlig plausibel.¬Ľ. Dette vitner om at Grinde forfekter et utdatert syn p√• forskningsbasert undervisning.

For det f√łrste m√• de pedagogiske virkemidlene og valg av undervisnings- og vurderingsformer som benyttes bygge p√• forskning om hva som faktisk fungerer. I disse dager gj√łr eksempelvis digitale verkt√ły sitt inntog i universitetsutdanningene. Ved Universitetet i Bergen har vi et m√•l om √• v√¶re ledende innen digital l√¶ring og formidling og vi er bevisste p√• at dette p√•virker hvordan vi underviser. For at den omleggingen vi n√• gjennomg√•r skal bli best mulig er det b√•de √łnskelig og fornuftig at arbeidet bygger p√• forskning om hvordan l√¶ringsutbyttet p√•virkes. Vi h√•per derfor at den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i h√łyere utdanning vil peke p√• at √łkt forskning om hva som fremmer l√¶ring er n√łdvendig og at det blir satset p√• Centre for the Science of Learning and Techology (SLATE) og andre slike fagmilj√łer i tiden fremover.

Videre skal undervisningen utf√łres av aktive forskere for √• sikre at kunnskapen som formidles har h√ły aktualitet. Det tar ofte lang tid f√łr ny kunnskap finner veien til l√¶reb√łker. Undervisere uten tilknytningen til forskning vil derfor ha vanskeligere for √• ha oversikt over kunnskapsfronten, noe som ogs√• vil prege undervisningen. ¬ęAlle vet at det b√•de finnes topp forskere som ikke burde sette sin fot i en forelesningssal, og fantastiske forelesere som ikke har publisert en artikkel p√• flere ti√•r¬Ľ, skriver Eva Grinde. Undervisningen p√• et universitet omfatter langt mer enn forelesninger og underviserne har stor frihet til √• velge den mest hensiktsmessige undervisningsformen. Naturligvis er ikke alle toppforskere like egnet til √• forelese, men de kan p√• den andre siden fungere utmerket i veiledning og gruppeundervisning. Selv fremragende forskere som ikke har auditoriet som sin favorittarena kan b√•de virke inspirerende og motiverende i m√łte med studenter n√•r de gir et blikk inn i forskningen de brenner for.

Til sist er det et viktig moment i forskningsbasert undervisning at studentene selv skal ta del i forskningen. Vel s√• viktig som fagkunnskapen de tilegner seg, er innsikten i forskning som analytisk og kreativ prosess. Det er kunnskap og ferdigheter som har stor overf√łringsverdi til andre arbeidsoppgaver de vil m√łte i yrkeslivet. Gjennom √• inkludere studentene i det akademiske fellesskapet vil man kunne motivere og inspirere til videre faglig arbeid, samtidig som den faglig-sosiale dimensjonen ogs√• vil kunne bidra til √• forebygge frafall i studiene. I Dagsavisen kunne man 17.01 lese om en unders√łkelse utf√łrt av Sentio p√• oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) som forteller at ¬ęStudentene f√•r ikke forske¬Ľ. Unders√łkelsen viser at andelen studenter som har deltatt i forskning selv, eller som har hatt muligheten til √• delta, er h√łyest ved de tradisjonelle universitetene. Like fullt er ikke tallene tilfredsstillende og universitetene m√• bli dyktigere til √• inkludere studentene i forskning.

Forskning ‚Äď slik vi kjenner den fra universiteter ‚Äď m√• ikke n√łdvendigvis foreg√• ved universiteter. B√•de i Frankrike og i Tyskland har man offentlige forskningsinstitutter som st√•r for en betydelig del av den grunnleggende og nysgjerrighetsdrevne forskningen. I Russland og Kina har man vitenskapsakademier med omfattende nettverk av forskningsinstitutter. Forskningen de utf√łrer st√•r ikke tilbake for noe universitetsforskning; ulempen er at studenter ikke f√•r ta del i eller kommer i kontakt med forskningen. Statssekret√¶r i det svenske utdanningsdepartementet, Karin R√∂ding, uttrykte stor bekymring under Kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet nylig, for at forskning og utdanning i √łkende grad glir fra hverandre. Det er en bekymring man kan forst√• ettersom forskningen skal og m√• underst√łtte utdanning ved universiteter.

I motsetning til hva Grinde later til √• tro, s√• er vi ikke av den oppfatning at en solid forskningsbase i seg selv borger for h√ły undervisningskvalitet. Derfor arbeider vi med undervisnings- og vurderingsformer som aktiviserer studentene i st√łrre grad enn hva den tradisjonelle forelesningen evner. Vi arbeider for √łkt samarbeid med arbeidslivet om praksis, for at studentene skal ha tilgang til egen mentor, og en meritteringsordning for fremragende undervisere er etablert. Dette er tiltak for √łkt kvalitet i utdanningene som vi ogs√• har spilt inn til¬†Meld. St. 16 (2016‚Äď2017) ‚Äď Kultur for kvalitet i h√łyere utdanning.

Det er begrenset hva vi vet om kunnskapsbehovet 20 √•r frem i tid. Vi vet imidlertid at sv√¶rt mange arbeidsoppgaver, slik vi kjenner i dag, vil v√¶re sterkt endret eller borte. Da m√• vi alts√• evne √• utdanne for en fremtid vi har lite kjennskap til. Gjennom v√•re forskningsbaserte utdanninger utvikler kandidatene generiske ferdigheter som setter dem i stand til √• identifisere fremtidens problemstillinger, og ikke minst finne l√łsninger p√• disse. Forskning handler nettopp om √• utvikle kunnskap for fremtiden og vil i st√łrre grad enn noen gang forme arbeids- og samfunnsliv. Da vil det v√¶re et formidabelt feilgrep √• skille forskning og utdanning.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Stabile tall for UiB i Studiebarometeret

6. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_sml2016-tallene fra NOKUT sitt √•rlige Studiebarometer ble lansert i dag. N√• skal vi bruke disse resultatene, sammen med andre rapporter og analyser, i v√•rt arbeid med √• f√łlge opp stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i h√łyere utdanning.

Studiebarometeret
viser 2.- og 5. √•rs-studenter sine oppfatninger om kvaliteten i studieprogrammene ved universitetene og h√łyskolene. Disse tallene har etter hvert f√•tt stor oppmerksomhet i sektoren, og er noe som ansatte og ledere ved institusjonene venter spent p√•. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har 43% av de spurte studentene svart, noe som er en fremgang p√• 4 prosentpoeng fra i fjor. Det er bra, og styrker validiteten til en unders√łkelse som denne.

Et annet moment som styrker validiteten, er at de overordnede tallene for UiB er stort sett som i fjor. Det er grunn til √• tro at n√•r andre studenter rapporterer om stort sett det samme som i fjor, s√• er funnene reelle. Endringene fra i fjor til i √•r ved UiB finner man p√• ¬ęmedvirkning¬Ľ (+0,3) og ¬ęrelevans for arbeidslivet¬Ľ (-0,3). Selv om tallene for opplevd medvirkning fortsatt er lave b√•de ved UiB, og i sektoren som helhet, er vi glade for at vi n√• ser en fremgang p√• dette omr√•det. Det er s√¶rlig resultatene p√• sp√łrsm√•let om hvor tilfreds man er med ‚ÄĚmulighet for √• p√•virke innhold og opplegg i studieprogrammet‚ÄĚ og ‚ÄĚhvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp‚ÄĚ som trekker ned.¬† Vi h√•per og tror at det p√•g√•ende arbeidet med √• revidere studieprogrammene ved UiB, der studentene er koblet p√•, vil gi enda bedre resultater p√• ‚ÄĚmedvirkning‚ÄĚ neste gang. Her har studentene god mulighet til √• komme med innspill og meninger om hvordan utdanningene ved UiB b√łr legges opp i tiden fremover.

N√•r det gjelder sp√łrsm√•let om ‚ÄĚrelevans for arbeidslivet‚ÄĚ, har vi en jobb √• gj√łre. Her m√• vi n√• gj√łre analyser for √• sikre at vi setter inn de riktige tiltakene i tiden fremover. Sommeren 2016 leverte en arbeidsgruppe ved UiB en rapport, Praksis i utdanningene ved Universitetet i Bergen, som n√• brukes aktivt i arbeidet med revisjon av studieplanene der m√•let er at praksis skal inn i alle v√•re ¬†utdanninger. Vi h√•per at en rekke av de tiltakene som er foresl√•tt i denne rapporten, vil bidra til √• bedre resultatene for den opplevde relevansen. Det er s√¶rlig resultatene p√• sp√łrsm√•let om man mener at institusjonen ‚ÄĚhar godt samarbeid med arbeidslivet‚ÄĚ, som trekker ned det samlede resultatet i denne kategorien. Vi jobber systematisk med √łkt arbeidslivsrelevans, blant annet gjennom det revitaliserte R√•d for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og h√•per at dette samarbeidet vil f√łre til bedre resultater p√• arbeidslivsrelevans fremover.

Tallene fra Studiebarometeret gir indikasjoner p√• hvilke omr√•der som m√• ha et s√¶rlig fokus i kvalitetsarbeidet ved UiB fremover. Tallene for UiB blir i ukene fremover presentert i l√¶ringsmilj√łutvalget, utdanningsutvalget og universitetsstyret. I tillegg vil fakultetene, instituttene og studieadministrativ avdeling g√• n√¶rmere inn i detaljene for hvert studieprogram. Slik sikrer vi at vi f√•r best mulig innsikt i resultatene. Fagmilj√łene oppfordres til √• analysere funnene og skissere tiltak p√• omr√•der som trenger utvikling. Dataene fra Studiebarometeret vil, sammen med andre unders√łkelser og rapporter, bli brukt i arbeidet med √• utvikle utdanningskvaliteten ved UiB. Vi vil ogs√• se disse tallene n√łye opp mot forslag og forventninger skissert i den nye Meld. St. – Kultur for kvalitet i h√łyrere utdanning, som nylig ble oversendt fra Kunnskapsdepartementet til Stortinget for behandling og vedtak.

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

¬ęKunsten er verdens nattevakt¬Ľ

4. januar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlDisse ordene tilh√łrer Odd Nerdrum, en til dels kontroversiell kunstner, men ikke desto mindre verdt √• lytte til fordi han forteller oss om verdien av kunst. Kunsten vokter, kunsten er p√• post n√•r det trengs som mest.

Kunst har til alle tider v√¶rt en uatskillelig del av det √• v√¶re menneske og karakteriserer samfunn, noe de tidligste hulemaleriene viser oss. Menneskets evne og behov for √• uttrykke seg gjennom abstrakter og symboler strekker seg minst 75¬†000 √•r tilbake i tid. Det tyder i det minste arkeologiske utgravninger p√•, ikke minst de v√•re egne forskere har gjennomf√łrt ved Blombos Cave i S√łr-Afrika.

Universitetet i Bergen har med sitt sterke humanistiske fagmilj√ł en rik tradisjon for √• studere ulike kunst- og kultur-utrykk fra et teoretisk perspektiv. Men universitetet har ogs√• tatt ansvar for ut√łvende kunst. I 1995 ble Griegakademiet opprettet ved Universitetet i Bergen da Bergen Musikkkonservatoriuim ble en del av universitetet. Griegakademiet har siden utdannet ut√łvende musiker og komponister p√• solid internasjonalt niv√•, bidratt til utvikling av kulturbyen Bergen og etablert verdifulle, gjensidige samarbeid med de viktigste kulturinstitusjonene.

I dag tar vi i mot Kunst- og designh√łgskolen i Bergen, som ved kongelig resolusjon n√• er overf√łrt til Universitetet i Bergen. Institusjonen har utmerket seg over √•r ved √• ha blant landets mest motiverte og hardtarbeidende studenter og en l√¶rerstab som markerer seg nasjonalt og internasjonalt med sin kunst og design. H√ły faglig kvalitet var et viktig argument da universitetsstyret i fjor anbefalte en sammensl√•ing mellom Kunst- og designh√łgskolen i Bergen og Griegakademiet.

Gjennom denne sammensl√•ingen – og opprettelsen av det nye fakultetet – tar universitetet et stort skritt mot et fullverdig fagmilj√ł innen ut√łvende kunst. Fakultetet skal naturligvis videref√łre det solide faglige virke som har preget de to institusjonene hver for seg. Men, fakultetet skal ogs√• bidra til grensesprengende og nye kunstutrykk p√• tvers av lyd og bilde. Slik vil fakultetet, og dermed universitetet, bidra til nyskapende kunst av solid kvalitet.

Kunnskap har det til felles med kunst at det er verdens nattevakt. Men for √• tre inn i denne rollen stilles det h√łye krav til originalitet og kvalitet; krav det nye fakultetet lever opp til fullt og helt, og i tr√•d med Johann Wolfgang von Goethes kompromissl√łse forventninger til kunsten n√•r han sl√•r fast at ¬ęi kunsten er det beste godt nok¬Ľ.

P√• vegne av Universitetet i Bergen er det i dag en stor glede √• √łnske det nye Fakultetet for kunst, musikk og design velkommen p√• post!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

 

Universitetenes rolle i samfunnsdebatten

29. november 2016

Dag_Rune_Olsen_smlUniversitetet i Bergen (UiB) √łnsker √• bidra med ¬ęKunnskap som former samfunnet¬Ľ, gjennom forskning, utdanning formidling og innovasjon. √Örlig bidrar v√•re forskere til mer enn 12000 medieoppslag og en av de som har v√¶rt mye i media, og som ogs√• har hatt egne tv-serier, er professor Terje Tvedt. Tvedt har ogs√• skrevet boken ¬ęNorske tenkem√•ter¬Ľ, som er en samling av tekster om norske verdensbilder og selvbilder p√• 2000-tallet. Hva er egentlig den norske tenkem√•ten og hvordan ser man p√• verden, og seg selv, her oppe i nord?

Hvordan kan og skal forskning bidra til samfunnet og gj√łr ¬ękravet til nytte¬Ľ noe med innholdet til forskningen? Universitetene og forskere √łnsker √• gj√łre seg mer relevante for omverden. Selv har vi en plan for ¬ęUiB og omverden¬Ľ, men kan avstanden mellom forskere og samfunnet bli for liten ogs√•? Selv nevner Tvedt i sin bok utenrikspolitikken, et annet eksempel som kan nevnes er knyttet til hav og oppdrett, der det har v√¶rt en p√•g√•ende strid mellom politikere og forskningsmilj√łer. Fors√łk p√• √• styre forskning, bevisst eller ubevisst, er sv√¶rt uheldig og kan legge b√•nd p√• akademia som bidragsyter til samfunnet.

Som rektor er jeg opptatt av, og deltar i, debatten om forholdet mellom akademia, politikk og samfunnet rundt oss. Blant annet har jeg v√¶rt positiv til og √łnsket velkommen en debatt om etableringen av et vitenskapsr√•d i Norge. Akademia har tradisjonelt hatt, og m√• fortsette √• ha, en samfunnskorrigerende rolle. For at de skal kunne oppfylle denne rollen er det helt n√łdvendig at en sikrere tilstrekkelig grad av faglig og √łkonomisk autonomi. Slik sikrer vi fri og uavhengig forskning som kan fungere som korreks og som utfordrer etablerte sannheter, verdensbilder og selvbilder. Som et universitet lokalisert utenfor hovedstaden, og dermed med en viss avstand til lovgivende, ut√łvende og d√łmmende myndigheter, har vi et ekstra ansvar for √• ivareta denne rollen. Det er et ansvar vi tar, blant annet gjennom et arrangement som dette.

Er Norge blant de beste i verden b√•de til √• skape fred og til √• delta i krig i andre land? Har offentlighet og lederskap en plan for √• h√•ndtere terrorisme, m√łte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten? Dette er noen av sp√łrsm√•lene som i kveld skal diskuteres av Jonas Gahr St√łre, Torbj√łrn R√łe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt. Debatten vil ha ¬†Tvedts arbeider om norsk id√©historie som utgangspunkt, n√•r UiB sammen med Aschehoug forlag og Stiftelsen Fritt Ord inviterer til debattm√łte p√• Litteraturhuset i Oslo. Gjennom denne type arrangementer √łnsker UiB √• bidra, sammen med gode samarbeidspartnere, til den offentlige debatten. Vi arrangerer og deltar p√• en rekke ting i Bergen men √łnsker n√• ogs√• √• f√• til arrangementer av denne typen i hovedstaden, og dermed ogs√• bidra i st√łrre grad til den nasjonale debatten.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Bli med når viktige veivalg skal fattes!

22. november 2016

Dag_Rune_Olsen_sml¬ęHovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Likevel, vi m√• tilpasse oss en verden i rask omskiftning¬Ľ, skrev utenriksminister B√łrge Brende i en kronikk i VG tidligere i √•r.

N√• er han ute p√• en turne og √łnsker innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som skal legges frem til v√•ren. Onsdag 23.11 kommer han til Universitetsaulaen i Bergen for √• f√• innspill og du er hjertelig velkommen til √• delta!

I et diskusjonspapir peker utenriksministeren på at den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorligere enn på lenge, vi finner land i krise i våre nærområder, internasjonale spilleregler og samarbeid er under press og vi ser en betydelig forskyvning av makt. Samtidig representerer klimakrisen og knapphet på viktige ressurser mulige årsaker til konflikt.

UiB har lange tradisjoner innen forskning som knytter seg til sentrale og sammensatte samfunnssp√łrsm√•l og ¬ęGlobale samfunnsutfordringer¬Ľ er et av tre satsingsomr√•der i v√•r nye strategi ¬ęHav, Liv, Samfunn¬Ľ som er gjeldende frem til 2022.

Globale samfunnsutfordringer og komplekse problemer, som helse, klima og milj√ł, demokrati, matmangel, terrorisme og migrasjon er komplekse og krever at vi tiln√¶rmer oss disse p√• en helhetlig m√•te. Verden blir stilt overfor stadig flere av disse utfordringene som har til felles at de g√•r p√• tvers av fag, sektorer, landegrenser og forvaltningsniv√•er. Vi tror at n√łkkelen til √• l√łse disse er et utstrakt samarbeid, p√• tvers av disipliner, institusjoner og landegrenser, b√•de innen utdanning og forskning. P√• same vis som at vi som universitet tiln√¶rmer oss dette p√• en helhetlig m√•te vil det kreve at man ogs√• politisk tiln√¶rmer seg disse utfordringene helhetlig. Skal vi lykkes m√• utenrikspolitikken ¬ęsnakke med¬Ľ innenrikspolitikken og det m√• sikres at disse utfordringene ikke faller mellom sektordepartementene.

Som universitet er det v√•rt oppdrag √• medvirke til et samfunn som er bygget p√• kunnskap, ferdigheter og holdninger ‚Äď det skal vi gj√łre gjennom tett samspill med v√•r omverden ‚Äď lokalt, regionalt men ikke minst ogs√• internasjonalt. Et arrangement som dette, der studenter, forskere og andre ansatte, m√łter politisk ledelse og f√•r mulighet til √• p√•virke fremtidig politikk for v√•rt land er helt i kjernen av hva vi √łnsker at et universitet skal v√¶re. Bergen som by og UiB har en lang og stolt tradisjon for internasjonalisering s√• det er helt naturlig at utenriksministeren legger turen innom Universitetet i Bergen (UiB) i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om viktige veivalg for landet v√•rt.

Jeg håper derfor å se mange studenter og ansatte i Aulaen i morgen!

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Sammen kan vi l√łse de globale samfunnsutfordringene

26. oktober 2016

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken har jeg deltatt p√•¬†Transatlantic Forum 2016 i Chicago. Mange sterke forskere og en rekke av ledere i Universitets- og h√łgskolesektoren, inkludert statsr√•den, var p√• plass for √• diskutere “Big Challenges – Human Solutions”. I √•r var det humaniora, samfunnsvitenskapene og samfunnsutfordringer som stod p√• agendaen.

Transatlantic Forum, eller Transatlantic Science Week, ble i √•r arrangert for 15. gang. Dette er en viktig arena for √• fremme samarbeidet mellom norske, amerikanske og canadiske institusjoner innen forskning, utdanning og innovasjon. Gjennom denne m√łteplassen f√•r politikkutformere og kunnskapsprodusenter en gylden mulighet til √• m√łtes for √• skape nye nettverk og til √• utvikle tverrfaglige ideer og samarbeid. For UiB er samarbeid sv√¶rt viktig, og vi tror det vil bli stadig viktige i tiden fremover. Vi tror samarbeid, b√•de internt i UiB, men ogs√• med andre institusjoner, er n√łkkelen til √• lykkes med √• bidra i arbeidet med de store utfordringene som verden st√•r overfor. Derfor er vi opptatt av √• bygge gode relasjoner med fremragende utdannings- og forskningsmilj√łer over hele verden og da er en m√łteplass som denne viktig.

√Örets tema var samfunnsfagene og humaniora sin rolle i arbeidet med globale samfunnsutfordringer. Med jevne mellomrom har det de siste √•rene vert debattert hvilken rolle de humanistiske fagene har. Er de relevante for samfunnet? Lever de i sin egen boble? En tidligere debatt i Morgenbladet dreide seg om i hvor stor grad Humaniora bare skulle bidra til √• forst√• problemene eller om de ogs√• skulle bidra til √• finne l√łsningene. Da som n√• tror jeg det er hevet over en tvil at humanister ikke bare kan bidra til √• forst√• problemer, som for eksempel klimakrisen, men de kan og skal ogs√• bidra til √• l√łse dem.

Jeg tror at de humanistiske fagene sammen med samfunnsvitenskapene i st√łrre grad m√• inviteres inn, men de m√• ogs√• selv, med st√łrre selvf√łlgelighet ta en st√łrre og bredere plass i den utfordringsdrevne forskningen. Dette fremhevet jeg i en kronikk i Aftenposten i april. Dette er ogs√• noe Kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen l√łfter frem i en kronikk i Aftenposten 23.10 under tittelen De humanistiske fagene kan spille en avgj√łrende rolle i arbeidet med √• l√łse store samfunnsutfordringer. Et mer involverende og involvert humaniora vil ogs√• bli helt sentralt i den kommende stortingsmeldingen om humaniora, der UiB har v√¶rt en aktiv bidragsyter gjennom v√•rt innspill til arbeidet med meldingen og i andre former for dialog med Kunnskapsdepartementet. Selv skrev jeg i Nettavisen Khrono om dette temaet tidligere i √•r under tittelen: Humaniora og de store utfordringene i samfunnet.

Ved UiB er vi godt i gang med √• iverksette v√•r strategi. De tre satsingsomr√•dene:¬†marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling, skal ha en flerfaglig og tverrfaglig tiln√¶rming. I tillegg jobber vi med √• utvikle Kunnskapsklynger ‚Äď en arbeidsm√•te som skal bidra til √• heve kvaliteten b√•de p√• forskningen og utdanningen v√•r. Her skal vi samle fagmilj√łer, b√•de interne og eksterne, p√• tvers av disipliner for √• bidra til √• l√łse store utfordringer innen omr√•der som: klima, migrasjon, demografi, milj√ł, energiomstilling, hav, helse osv. I denne miksen av fagmilj√łer skal og m√• humaniora og samfunnsvitenskapene spille en helt sentral rolle. Nasjonalt, og internasjonalt, er det viktig at man gjennom Norges forskningsr√•d og EU mfl. sine forskningsprogrammer st√łtter opp om en slik tverrfaglig satsing innenfor ulike tematiske satsingsomr√•der.

Jeg opplevde √•rets Transatlantic Forum 2016 som en sv√¶rt viktig arena, s√¶rlig med tanke p√• den kommende stortingsmeldingen for humaniora. Ved UiB er b√•de Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet store breddefakulteter, noe som gj√łr at vi har alle forutsetninger for √• lykkes med v√•re m√•lsetninger om √• bidra til √• l√łse globale samfunnsutfordringer i √•rene som kommer.
Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no