Arkiv for kategorien: ‘Dag Rune Olsen’

Undervisning må bygge på forskning

7. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlVed et universitet skal forskningen underst√łtte undervisningen. Det er verken nostalgisk eller utdatert, men begrunnet i at universitetsutdanning skal ta utgangspunkt i aktuell og ny kunnskap.

¬ęEt mantra i universitetsverden er at undervisningen skal v√¶re forskningsbasert¬Ľ, skriver Eva Grinde i Dagens N√¶ringsliv 11.01 om ¬ęNostalgi i akademia¬Ľ og fortsetter: ¬ęDet antas √• borge for undervisningskvalitet i seg selv. P√•standen er ikke s√¶rlig plausibel.¬Ľ. Dette vitner om at Grinde forfekter et utdatert syn p√• forskningsbasert undervisning.

For det f√łrste m√• de pedagogiske virkemidlene og valg av undervisnings- og vurderingsformer som benyttes bygge p√• forskning om hva som faktisk fungerer. I disse dager gj√łr eksempelvis digitale verkt√ły sitt inntog i universitetsutdanningene. Ved Universitetet i Bergen har vi et m√•l om √• v√¶re ledende innen digital l√¶ring og formidling og vi er bevisste p√• at dette p√•virker hvordan vi underviser. For at den omleggingen vi n√• gjennomg√•r skal bli best mulig er det b√•de √łnskelig og fornuftig at arbeidet bygger p√• forskning om hvordan l√¶ringsutbyttet p√•virkes. Vi h√•per derfor at den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i h√łyere utdanning vil peke p√• at √łkt forskning om hva som fremmer l√¶ring er n√łdvendig og at det blir satset p√• Centre for the Science of Learning and Techology (SLATE) og andre slike fagmilj√łer i tiden fremover.

Videre skal undervisningen utf√łres av aktive forskere for √• sikre at kunnskapen som formidles har h√ły aktualitet. Det tar ofte lang tid f√łr ny kunnskap finner veien til l√¶reb√łker. Undervisere uten tilknytningen til forskning vil derfor ha vanskeligere for √• ha oversikt over kunnskapsfronten, noe som ogs√• vil prege undervisningen. ¬ęAlle vet at det b√•de finnes topp forskere som ikke burde sette sin fot i en forelesningssal, og fantastiske forelesere som ikke har publisert en artikkel p√• flere ti√•r¬Ľ, skriver Eva Grinde. Undervisningen p√• et universitet omfatter langt mer enn forelesninger og underviserne har stor frihet til √• velge den mest hensiktsmessige undervisningsformen. Naturligvis er ikke alle toppforskere like egnet til √• forelese, men de kan p√• den andre siden fungere utmerket i veiledning og gruppeundervisning. Selv fremragende forskere som ikke har auditoriet som sin favorittarena kan b√•de virke inspirerende og motiverende i m√łte med studenter n√•r de gir et blikk inn i forskningen de brenner for.

Til sist er det et viktig moment i forskningsbasert undervisning at studentene selv skal ta del i forskningen. Vel s√• viktig som fagkunnskapen de tilegner seg, er innsikten i forskning som analytisk og kreativ prosess. Det er kunnskap og ferdigheter som har stor overf√łringsverdi til andre arbeidsoppgaver de vil m√łte i yrkeslivet. Gjennom √• inkludere studentene i det akademiske fellesskapet vil man kunne motivere og inspirere til videre faglig arbeid, samtidig som den faglig-sosiale dimensjonen ogs√• vil kunne bidra til √• forebygge frafall i studiene. I Dagsavisen kunne man 17.01 lese om en unders√łkelse utf√łrt av Sentio p√• oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) som forteller at ¬ęStudentene f√•r ikke forske¬Ľ. Unders√łkelsen viser at andelen studenter som har deltatt i forskning selv, eller som har hatt muligheten til √• delta, er h√łyest ved de tradisjonelle universitetene. Like fullt er ikke tallene tilfredsstillende og universitetene m√• bli dyktigere til √• inkludere studentene i forskning.

Forskning ‚Äď slik vi kjenner den fra universiteter ‚Äď m√• ikke n√łdvendigvis foreg√• ved universiteter. B√•de i Frankrike og i Tyskland har man offentlige forskningsinstitutter som st√•r for en betydelig del av den grunnleggende og nysgjerrighetsdrevne forskningen. I Russland og Kina har man vitenskapsakademier med omfattende nettverk av forskningsinstitutter. Forskningen de utf√łrer st√•r ikke tilbake for noe universitetsforskning; ulempen er at studenter ikke f√•r ta del i eller kommer i kontakt med forskningen. Statssekret√¶r i det svenske utdanningsdepartementet, Karin R√∂ding, uttrykte stor bekymring under Kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet nylig, for at forskning og utdanning i √łkende grad glir fra hverandre. Det er en bekymring man kan forst√• ettersom forskningen skal og m√• underst√łtte utdanning ved universiteter.

I motsetning til hva Grinde later til √• tro, s√• er vi ikke av den oppfatning at en solid forskningsbase i seg selv borger for h√ły undervisningskvalitet. Derfor arbeider vi med undervisnings- og vurderingsformer som aktiviserer studentene i st√łrre grad enn hva den tradisjonelle forelesningen evner. Vi arbeider for √łkt samarbeid med arbeidslivet om praksis, for at studentene skal ha tilgang til egen mentor, og en meritteringsordning for fremragende undervisere er etablert. Dette er tiltak for √łkt kvalitet i utdanningene som vi ogs√• har spilt inn til¬†Meld. St. 16 (2016‚Äď2017) ‚Äď Kultur for kvalitet i h√łyere utdanning.

Det er begrenset hva vi vet om kunnskapsbehovet 20 √•r frem i tid. Vi vet imidlertid at sv√¶rt mange arbeidsoppgaver, slik vi kjenner i dag, vil v√¶re sterkt endret eller borte. Da m√• vi alts√• evne √• utdanne for en fremtid vi har lite kjennskap til. Gjennom v√•re forskningsbaserte utdanninger utvikler kandidatene generiske ferdigheter som setter dem i stand til √• identifisere fremtidens problemstillinger, og ikke minst finne l√łsninger p√• disse. Forskning handler nettopp om √• utvikle kunnskap for fremtiden og vil i st√łrre grad enn noen gang forme arbeids- og samfunnsliv. Da vil det v√¶re et formidabelt feilgrep √• skille forskning og utdanning.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Stabile tall for UiB i Studiebarometeret

6. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_sml2016-tallene fra NOKUT sitt √•rlige Studiebarometer ble lansert i dag. N√• skal vi bruke disse resultatene, sammen med andre rapporter og analyser, i v√•rt arbeid med √• f√łlge opp stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i h√łyere utdanning.

Studiebarometeret
viser 2.- og 5. √•rs-studenter sine oppfatninger om kvaliteten i studieprogrammene ved universitetene og h√łyskolene. Disse tallene har etter hvert f√•tt stor oppmerksomhet i sektoren, og er noe som ansatte og ledere ved institusjonene venter spent p√•. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har 43% av de spurte studentene svart, noe som er en fremgang p√• 4 prosentpoeng fra i fjor. Det er bra, og styrker validiteten til en unders√łkelse som denne.

Et annet moment som styrker validiteten, er at de overordnede tallene for UiB er stort sett som i fjor. Det er grunn til √• tro at n√•r andre studenter rapporterer om stort sett det samme som i fjor, s√• er funnene reelle. Endringene fra i fjor til i √•r ved UiB finner man p√• ¬ęmedvirkning¬Ľ (+0,3) og ¬ęrelevans for arbeidslivet¬Ľ (-0,3). Selv om tallene for opplevd medvirkning fortsatt er lave b√•de ved UiB, og i sektoren som helhet, er vi glade for at vi n√• ser en fremgang p√• dette omr√•det. Det er s√¶rlig resultatene p√• sp√łrsm√•let om hvor tilfreds man er med ‚ÄĚmulighet for √• p√•virke innhold og opplegg i studieprogrammet‚ÄĚ og ‚ÄĚhvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp‚ÄĚ som trekker ned.¬† Vi h√•per og tror at det p√•g√•ende arbeidet med √• revidere studieprogrammene ved UiB, der studentene er koblet p√•, vil gi enda bedre resultater p√• ‚ÄĚmedvirkning‚ÄĚ neste gang. Her har studentene god mulighet til √• komme med innspill og meninger om hvordan utdanningene ved UiB b√łr legges opp i tiden fremover.

N√•r det gjelder sp√łrsm√•let om ‚ÄĚrelevans for arbeidslivet‚ÄĚ, har vi en jobb √• gj√łre. Her m√• vi n√• gj√łre analyser for √• sikre at vi setter inn de riktige tiltakene i tiden fremover. Sommeren 2016 leverte en arbeidsgruppe ved UiB en rapport, Praksis i utdanningene ved Universitetet i Bergen, som n√• brukes aktivt i arbeidet med revisjon av studieplanene der m√•let er at praksis skal inn i alle v√•re ¬†utdanninger. Vi h√•per at en rekke av de tiltakene som er foresl√•tt i denne rapporten, vil bidra til √• bedre resultatene for den opplevde relevansen. Det er s√¶rlig resultatene p√• sp√łrsm√•let om man mener at institusjonen ‚ÄĚhar godt samarbeid med arbeidslivet‚ÄĚ, som trekker ned det samlede resultatet i denne kategorien. Vi jobber systematisk med √łkt arbeidslivsrelevans, blant annet gjennom det revitaliserte R√•d for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og h√•per at dette samarbeidet vil f√łre til bedre resultater p√• arbeidslivsrelevans fremover.

Tallene fra Studiebarometeret gir indikasjoner p√• hvilke omr√•der som m√• ha et s√¶rlig fokus i kvalitetsarbeidet ved UiB fremover. Tallene for UiB blir i ukene fremover presentert i l√¶ringsmilj√łutvalget, utdanningsutvalget og universitetsstyret. I tillegg vil fakultetene, instituttene og studieadministrativ avdeling g√• n√¶rmere inn i detaljene for hvert studieprogram. Slik sikrer vi at vi f√•r best mulig innsikt i resultatene. Fagmilj√łene oppfordres til √• analysere funnene og skissere tiltak p√• omr√•der som trenger utvikling. Dataene fra Studiebarometeret vil, sammen med andre unders√łkelser og rapporter, bli brukt i arbeidet med √• utvikle utdanningskvaliteten ved UiB. Vi vil ogs√• se disse tallene n√łye opp mot forslag og forventninger skissert i den nye Meld. St. – Kultur for kvalitet i h√łyrere utdanning, som nylig ble oversendt fra Kunnskapsdepartementet til Stortinget for behandling og vedtak.

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

¬ęKunsten er verdens nattevakt¬Ľ

4. januar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlDisse ordene tilh√łrer Odd Nerdrum, en til dels kontroversiell kunstner, men ikke desto mindre verdt √• lytte til fordi han forteller oss om verdien av kunst. Kunsten vokter, kunsten er p√• post n√•r det trengs som mest.

Kunst har til alle tider v√¶rt en uatskillelig del av det √• v√¶re menneske og karakteriserer samfunn, noe de tidligste hulemaleriene viser oss. Menneskets evne og behov for √• uttrykke seg gjennom abstrakter og symboler strekker seg minst 75¬†000 √•r tilbake i tid. Det tyder i det minste arkeologiske utgravninger p√•, ikke minst de v√•re egne forskere har gjennomf√łrt ved Blombos Cave i S√łr-Afrika.

Universitetet i Bergen har med sitt sterke humanistiske fagmilj√ł en rik tradisjon for √• studere ulike kunst- og kultur-utrykk fra et teoretisk perspektiv. Men universitetet har ogs√• tatt ansvar for ut√łvende kunst. I 1995 ble Griegakademiet opprettet ved Universitetet i Bergen da Bergen Musikkkonservatoriuim ble en del av universitetet. Griegakademiet har siden utdannet ut√łvende musiker og komponister p√• solid internasjonalt niv√•, bidratt til utvikling av kulturbyen Bergen og etablert verdifulle, gjensidige samarbeid med de viktigste kulturinstitusjonene.

I dag tar vi i mot Kunst- og designh√łgskolen i Bergen, som ved kongelig resolusjon n√• er overf√łrt til Universitetet i Bergen. Institusjonen har utmerket seg over √•r ved √• ha blant landets mest motiverte og hardtarbeidende studenter og en l√¶rerstab som markerer seg nasjonalt og internasjonalt med sin kunst og design. H√ły faglig kvalitet var et viktig argument da universitetsstyret i fjor anbefalte en sammensl√•ing mellom Kunst- og designh√łgskolen i Bergen og Griegakademiet.

Gjennom denne sammensl√•ingen – og opprettelsen av det nye fakultetet – tar universitetet et stort skritt mot et fullverdig fagmilj√ł innen ut√łvende kunst. Fakultetet skal naturligvis videref√łre det solide faglige virke som har preget de to institusjonene hver for seg. Men, fakultetet skal ogs√• bidra til grensesprengende og nye kunstutrykk p√• tvers av lyd og bilde. Slik vil fakultetet, og dermed universitetet, bidra til nyskapende kunst av solid kvalitet.

Kunnskap har det til felles med kunst at det er verdens nattevakt. Men for √• tre inn i denne rollen stilles det h√łye krav til originalitet og kvalitet; krav det nye fakultetet lever opp til fullt og helt, og i tr√•d med Johann Wolfgang von Goethes kompromissl√łse forventninger til kunsten n√•r han sl√•r fast at ¬ęi kunsten er det beste godt nok¬Ľ.

P√• vegne av Universitetet i Bergen er det i dag en stor glede √• √łnske det nye Fakultetet for kunst, musikk og design velkommen p√• post!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

 

Universitetenes rolle i samfunnsdebatten

29. november 2016

Dag_Rune_Olsen_smlUniversitetet i Bergen (UiB) √łnsker √• bidra med ¬ęKunnskap som former samfunnet¬Ľ, gjennom forskning, utdanning formidling og innovasjon. √Örlig bidrar v√•re forskere til mer enn 12000 medieoppslag og en av de som har v√¶rt mye i media, og som ogs√• har hatt egne tv-serier, er professor Terje Tvedt. Tvedt har ogs√• skrevet boken ¬ęNorske tenkem√•ter¬Ľ, som er en samling av tekster om norske verdensbilder og selvbilder p√• 2000-tallet. Hva er egentlig den norske tenkem√•ten og hvordan ser man p√• verden, og seg selv, her oppe i nord?

Hvordan kan og skal forskning bidra til samfunnet og gj√łr ¬ękravet til nytte¬Ľ noe med innholdet til forskningen? Universitetene og forskere √łnsker √• gj√łre seg mer relevante for omverden. Selv har vi en plan for ¬ęUiB og omverden¬Ľ, men kan avstanden mellom forskere og samfunnet bli for liten ogs√•? Selv nevner Tvedt i sin bok utenrikspolitikken, et annet eksempel som kan nevnes er knyttet til hav og oppdrett, der det har v√¶rt en p√•g√•ende strid mellom politikere og forskningsmilj√łer. Fors√łk p√• √• styre forskning, bevisst eller ubevisst, er sv√¶rt uheldig og kan legge b√•nd p√• akademia som bidragsyter til samfunnet.

Som rektor er jeg opptatt av, og deltar i, debatten om forholdet mellom akademia, politikk og samfunnet rundt oss. Blant annet har jeg v√¶rt positiv til og √łnsket velkommen en debatt om etableringen av et vitenskapsr√•d i Norge. Akademia har tradisjonelt hatt, og m√• fortsette √• ha, en samfunnskorrigerende rolle. For at de skal kunne oppfylle denne rollen er det helt n√łdvendig at en sikrere tilstrekkelig grad av faglig og √łkonomisk autonomi. Slik sikrer vi fri og uavhengig forskning som kan fungere som korreks og som utfordrer etablerte sannheter, verdensbilder og selvbilder. Som et universitet lokalisert utenfor hovedstaden, og dermed med en viss avstand til lovgivende, ut√łvende og d√łmmende myndigheter, har vi et ekstra ansvar for √• ivareta denne rollen. Det er et ansvar vi tar, blant annet gjennom et arrangement som dette.

Er Norge blant de beste i verden b√•de til √• skape fred og til √• delta i krig i andre land? Har offentlighet og lederskap en plan for √• h√•ndtere terrorisme, m√łte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten? Dette er noen av sp√łrsm√•lene som i kveld skal diskuteres av Jonas Gahr St√łre, Torbj√łrn R√łe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt. Debatten vil ha ¬†Tvedts arbeider om norsk id√©historie som utgangspunkt, n√•r UiB sammen med Aschehoug forlag og Stiftelsen Fritt Ord inviterer til debattm√łte p√• Litteraturhuset i Oslo. Gjennom denne type arrangementer √łnsker UiB √• bidra, sammen med gode samarbeidspartnere, til den offentlige debatten. Vi arrangerer og deltar p√• en rekke ting i Bergen men √łnsker n√• ogs√• √• f√• til arrangementer av denne typen i hovedstaden, og dermed ogs√• bidra i st√łrre grad til den nasjonale debatten.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Bli med når viktige veivalg skal fattes!

22. november 2016

Dag_Rune_Olsen_sml¬ęHovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Likevel, vi m√• tilpasse oss en verden i rask omskiftning¬Ľ, skrev utenriksminister B√łrge Brende i en kronikk i VG tidligere i √•r.

N√• er han ute p√• en turne og √łnsker innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som skal legges frem til v√•ren. Onsdag 23.11 kommer han til Universitetsaulaen i Bergen for √• f√• innspill og du er hjertelig velkommen til √• delta!

I et diskusjonspapir peker utenriksministeren på at den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorligere enn på lenge, vi finner land i krise i våre nærområder, internasjonale spilleregler og samarbeid er under press og vi ser en betydelig forskyvning av makt. Samtidig representerer klimakrisen og knapphet på viktige ressurser mulige årsaker til konflikt.

UiB har lange tradisjoner innen forskning som knytter seg til sentrale og sammensatte samfunnssp√łrsm√•l og ¬ęGlobale samfunnsutfordringer¬Ľ er et av tre satsingsomr√•der i v√•r nye strategi ¬ęHav, Liv, Samfunn¬Ľ som er gjeldende frem til 2022.

Globale samfunnsutfordringer og komplekse problemer, som helse, klima og milj√ł, demokrati, matmangel, terrorisme og migrasjon er komplekse og krever at vi tiln√¶rmer oss disse p√• en helhetlig m√•te. Verden blir stilt overfor stadig flere av disse utfordringene som har til felles at de g√•r p√• tvers av fag, sektorer, landegrenser og forvaltningsniv√•er. Vi tror at n√łkkelen til √• l√łse disse er et utstrakt samarbeid, p√• tvers av disipliner, institusjoner og landegrenser, b√•de innen utdanning og forskning. P√• same vis som at vi som universitet tiln√¶rmer oss dette p√• en helhetlig m√•te vil det kreve at man ogs√• politisk tiln√¶rmer seg disse utfordringene helhetlig. Skal vi lykkes m√• utenrikspolitikken ¬ęsnakke med¬Ľ innenrikspolitikken og det m√• sikres at disse utfordringene ikke faller mellom sektordepartementene.

Som universitet er det v√•rt oppdrag √• medvirke til et samfunn som er bygget p√• kunnskap, ferdigheter og holdninger ‚Äď det skal vi gj√łre gjennom tett samspill med v√•r omverden ‚Äď lokalt, regionalt men ikke minst ogs√• internasjonalt. Et arrangement som dette, der studenter, forskere og andre ansatte, m√łter politisk ledelse og f√•r mulighet til √• p√•virke fremtidig politikk for v√•rt land er helt i kjernen av hva vi √łnsker at et universitet skal v√¶re. Bergen som by og UiB har en lang og stolt tradisjon for internasjonalisering s√• det er helt naturlig at utenriksministeren legger turen innom Universitetet i Bergen (UiB) i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om viktige veivalg for landet v√•rt.

Jeg håper derfor å se mange studenter og ansatte i Aulaen i morgen!

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Sammen kan vi l√łse de globale samfunnsutfordringene

26. oktober 2016

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken har jeg deltatt p√•¬†Transatlantic Forum 2016 i Chicago. Mange sterke forskere og en rekke av ledere i Universitets- og h√łgskolesektoren, inkludert statsr√•den, var p√• plass for √• diskutere “Big Challenges – Human Solutions”. I √•r var det humaniora, samfunnsvitenskapene og samfunnsutfordringer som stod p√• agendaen.

Transatlantic Forum, eller Transatlantic Science Week, ble i √•r arrangert for 15. gang. Dette er en viktig arena for √• fremme samarbeidet mellom norske, amerikanske og canadiske institusjoner innen forskning, utdanning og innovasjon. Gjennom denne m√łteplassen f√•r politikkutformere og kunnskapsprodusenter en gylden mulighet til √• m√łtes for √• skape nye nettverk og til √• utvikle tverrfaglige ideer og samarbeid. For UiB er samarbeid sv√¶rt viktig, og vi tror det vil bli stadig viktige i tiden fremover. Vi tror samarbeid, b√•de internt i UiB, men ogs√• med andre institusjoner, er n√łkkelen til √• lykkes med √• bidra i arbeidet med de store utfordringene som verden st√•r overfor. Derfor er vi opptatt av √• bygge gode relasjoner med fremragende utdannings- og forskningsmilj√łer over hele verden og da er en m√łteplass som denne viktig.

√Örets tema var samfunnsfagene og humaniora sin rolle i arbeidet med globale samfunnsutfordringer. Med jevne mellomrom har det de siste √•rene vert debattert hvilken rolle de humanistiske fagene har. Er de relevante for samfunnet? Lever de i sin egen boble? En tidligere debatt i Morgenbladet dreide seg om i hvor stor grad Humaniora bare skulle bidra til √• forst√• problemene eller om de ogs√• skulle bidra til √• finne l√łsningene. Da som n√• tror jeg det er hevet over en tvil at humanister ikke bare kan bidra til √• forst√• problemer, som for eksempel klimakrisen, men de kan og skal ogs√• bidra til √• l√łse dem.

Jeg tror at de humanistiske fagene sammen med samfunnsvitenskapene i st√łrre grad m√• inviteres inn, men de m√• ogs√• selv, med st√łrre selvf√łlgelighet ta en st√łrre og bredere plass i den utfordringsdrevne forskningen. Dette fremhevet jeg i en kronikk i Aftenposten i april. Dette er ogs√• noe Kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen l√łfter frem i en kronikk i Aftenposten 23.10 under tittelen De humanistiske fagene kan spille en avgj√łrende rolle i arbeidet med √• l√łse store samfunnsutfordringer. Et mer involverende og involvert humaniora vil ogs√• bli helt sentralt i den kommende stortingsmeldingen om humaniora, der UiB har v√¶rt en aktiv bidragsyter gjennom v√•rt innspill til arbeidet med meldingen og i andre former for dialog med Kunnskapsdepartementet. Selv skrev jeg i Nettavisen Khrono om dette temaet tidligere i √•r under tittelen: Humaniora og de store utfordringene i samfunnet.

Ved UiB er vi godt i gang med √• iverksette v√•r strategi. De tre satsingsomr√•dene:¬†marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling, skal ha en flerfaglig og tverrfaglig tiln√¶rming. I tillegg jobber vi med √• utvikle Kunnskapsklynger ‚Äď en arbeidsm√•te som skal bidra til √• heve kvaliteten b√•de p√• forskningen og utdanningen v√•r. Her skal vi samle fagmilj√łer, b√•de interne og eksterne, p√• tvers av disipliner for √• bidra til √• l√łse store utfordringer innen omr√•der som: klima, migrasjon, demografi, milj√ł, energiomstilling, hav, helse osv. I denne miksen av fagmilj√łer skal og m√• humaniora og samfunnsvitenskapene spille en helt sentral rolle. Nasjonalt, og internasjonalt, er det viktig at man gjennom Norges forskningsr√•d og EU mfl. sine forskningsprogrammer st√łtter opp om en slik tverrfaglig satsing innenfor ulike tematiske satsingsomr√•der.

Jeg opplevde √•rets Transatlantic Forum 2016 som en sv√¶rt viktig arena, s√¶rlig med tanke p√• den kommende stortingsmeldingen for humaniora. Ved UiB er b√•de Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet store breddefakulteter, noe som gj√łr at vi har alle forutsetninger for √• lykkes med v√•re m√•lsetninger om √• bidra til √• l√łse globale samfunnsutfordringer i √•rene som kommer.
Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Forskning i Front med avhengighet i fokus

17. oktober 2016

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_smlMeningsbryting og kunnskapsformidling er en forutsetning for utvikling i akademia – og i et demokratisk samfunn. Gjennom v√•r formidling skal vi bidra med kunnskap som former samfunnet. Forskningsformidlingens status m√• derfor heves i m√łte med en fremtid der kunnskapsdeling st√•r sentralt.

Arrangementet Forskning i Front, der Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet forener sine krefter, √łnsker √• hedre fremragende forskning og formidling av studenter, yngre forskere og etablerte forskere. Her samles fagfolk og studenter p√• tvers av fakulteter, kulturer og fag ved Universitetet i Bergen (UiB), til en arena med fokus p√• forskningsformidling og forskerrekruttering.

√Örets hovedtaler er Meltzerprisvinner Cecilie Schou Andreassen som forsker p√• ulike former for avhengighet. Hennes forskning har n√•dd millioner av lesere i Norge og ikke minst internasjonalt der blant annet CNN,¬†BBC, i¬†Le Monde og The Huffington Post har omtalt hennes forskning p√• avhengighet. I tillegg til Meltzerdebatten blir det frokostsamtale om ¬ęYngre forskere i akademia¬Ľ p√• bibliotek for humaniora og Fantastisk forskning! i Universitetsaulaen, f√łr det hele avsluttes med en konsert. Programmet inneholder alt fra tannpirkere til komplekse klimamodeller ‚Äď her skulle det med andre ord v√¶re noe for enhver smak.

UiBs strategi sl√•r fast at m√łteplasser blir viktigere fremover. Formidling er ett av universitetets samfunnsoppdrag, sammen med forskning, utdanning og innovasjon. Det er n√łdvendig med en statusheving for formidling i hele akademia, dersom dette skal f√• samme posisjon som v√•re andre samfunnsoppdrag. Det tar vi p√• alvor. Frem mot 2022 skal kommunikasjon, formidling og samfunnsansvar blir en enda st√łrre del av alle fagmilj√łers og ansattes virksomhet. Universitetsbiblioteket har ogs√• f√•tt ny strategi, ogs√• der er formidling en av de viktigste m√•lsettingene.

Kunnskapsdeling blir stadig viktigere og UiB har, som et offentlig forskningsuniversitet, ansvar for √• dele v√•r kunnskap. Derfor har vi satt oss som m√•l √• v√¶re ledende i Norge p√• digital formidling innen 2022. Dette vil vi oppn√• ved √• delta aktivt i nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid om st√łrre forskningsinfrastruktur og forskningssentra, og ved √• vektlegge √•pen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata.

Satsningen p√• medieklyngen Media City Bergen, som √•pner i august 2017, er en del av universitetets digitaliseringsprogram, DigUiB, der vi skal samarbeide med byens mediebedrifter for √• l√¶re om formidling av ekspertene, nemlig mediene selv. Mediehusene √łnsker p√• sin side √• komme tettere p√• v√•r forskning og v√•re digitale undervisningsmetoder for √• utveksle erfaringer, og for √• bidra til forskningsformidlingen.

Ved UiB har vi en rekke fremragende formidlere, og mange er √• finne p√• dagsprogrammet til Forskning i Front! Disse er opptatt av god formidling, b√•de i m√łte med studenter i forelesningssalen og i m√łte med mediene og storsamfunnet.

Forskning i Front, som i √•r blir arrangert for andre gang, er et fors√łk p√• √• skissere konkrete utfordringer, men ogs√• finne l√łsninger p√• hvordan vi kan l√łfte forskningsformidlingens status. Studentersamfunnet og Universitetsbiblioteket skal ha takk for √• sette disse sentrale sp√łrsm√•lene p√• dagsorden. Gjennom dette arrangementet og andre grep, som for eksempel ledersamlingen v√•r i slutten av denne uken¬†der temaet er formidling, jobber vi for √• l√łfte statusen til formidlingen slik at vi skal n√• flest mulig med v√•re resultater. Lykkes vi med det, vil det v√¶re bra for b√•de UiB og samfunnet.

Vi håper å se dere i morgen!

Rektor, Dag Rune Olsen
Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal

 

 

Bedre enn vårt rykte!

27. september 2016

Dag_Rune_Olsen_smlForrige uke kom Times Higher Edudation (THE) sin universitetsrangering for 2016. Blant universitetene som troner på toppen inngår rangeringer som en del av merkevarebyggingen, men har de egentlig verdi ut over det?

De fleste vil mene at rangeringene byr p√• lite informasjon om utdanningskvalitet. Karolinska Institutet i Stockholm, som plasserer seg trygt i √łverste divisjon blant nordiske universiteter, stod for noen √•r siden i fare for √• miste eksamensretten i sykepleierutdanningen etter en gjennomgang utf√łrt av det svenske motstykket til NOKUT. I THE-rangeringen inng√•r forholdet mellom antall l√¶rere og antall studenter. Tanken er at flere l√¶rere pr. student gir bedre utdanningskvalitet. Ved Det juridiske fakultet, ved Universitetet i Bergen (UiB), er dette forholdstallet mer ugunstig enn p√• noen av v√•re andre masterprogrammer. Likevel sk√•rer nettopp denne utdanningen jevnt h√łyt i Studiebarometeret.

Omd√łmme er et sentralt element i de fleste rangeringene, slik ogs√• i THE-rangeringen. Det er krevende for mindre universiteter i periferien √• sk√•re h√łyt p√• denne indikatoren og vil uansett kreve betydelig innsats og resurser avsatt til merkevarebygging. ¬†Sp√łrsm√•let er om dette er vel anvendte penger for norske universiteter og om det gir faglig uttelling.

THE-rangeringen er trolig best p√• sin beskrivelse av forskning. Omfang av forskning, siteringer og internasjonalt samarbeid er alle forhold som er av interesse n√•r forskning skal evalueres og som inng√•r i THE-rangeringen. Omfang er lett √• m√•le; kvalitet verre. Siteringer er imidlertid det n√¶rmeste vi kommer da det forteller om forskningens internasjonale gjennomslag og interessen resultatene vekker i det vitenskapelige milj√łet. Derfor er det gledelig at UiB er rangert som nummer 117 i verden m√•lt etter siteringer av v√•r forskning, marginalt bedre enn Universitetet i Oslo (UiO) og solid foran Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). M√•lt etter internasjonalt forskningssamarbeid rangerer vi ogs√• blant de 200 fremste universitetene.¬† Siteringer forteller hvor interessant v√•r forskning er for det internasjonale vitenskapelige milj√ł, hvilket gjennomslag forskningen v√•r har og er det n√¶rmeste vi kommer en kvalitetsindikator for forskning. √Örets plassering er ogs√• en klar fremgang siden i fjor da vi var rangert som nummer 138 m√•lt etter siteringer.

Siteringer er vel og bra, men har liten interesse og betydning ut over en snever vitenskapelig krets. Det er en yndet innvending mot sitering som m√•l p√• forskningskvalitet, s√¶rlig blant de som mener at industrisamarbeid, oppdragsforskning, og n√¶ringsutvikling tillegges for liten vekt av norske universiteter.¬† Da kan det v√¶re nyttig √• l√•ne √łre til Produktivitetskommisjonen som i sin andre rapport viser til en klar sammenheng mellom vitenskapelig kvalitet, m√•lt som siteringer, og nasjonens innovasjonsevne. Derfor er kommisjonen opptatt av kvalitet og utdyper: ¬ęTildelingene fra Forskningsr√•det m√• i st√łrre grad vektlegge vitenskapelig kvalitet framfor andre hensyn¬Ľ. Produktivitetskommisjonen er ikke alene om √• understreke betydningen av h√ły vitenskapelig kvalitet. Det samme gj√łr en rekke rapporter og analyser i regi av Norges forskningsr√•d de siste √•rene.

I sommer satte kunnskapsministeren ned en ekspertgruppe som skal se p√• hvordan Norges forskningsr√•d tildeler forskningsmidler. I en pressemelding uttalte statsr√•d Torbj√łrn R√łe Isaksen at: ¬ęRegjeringen har satset mye p√• forskning. Jeg er opptatt av at samfunnet skal f√• mest mulig forskning av h√ły kvalitet¬Ľ. UiB st√łtter opp under en slik ambisjon.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

 

Brasil ‚Äď et land med muligheter

22. september 2016

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlDenne uken deltar vi, sammen med en rekke andre sentrale akt√łrer i UH-sektoren, p√• en delegasjonsreise til Brasil i regi av Kunnskapsdepartementet. Her m√łter vi forskningsinstitusjoner, universiteter og brasilianske myndigheter. Den faglige delen av programmet er utarbeidet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsr√•d (NFR), etter innspill fra norske universiteter og h√łgskoler. I Brasilia m√łtte kunnskapsministerens delegasjon, hvor ogs√• rektorene inng√•r, de f√łderale utdannings- og forskningsmyndighetene. Statssekret√¶r Alvaro Prata uttrykte stor tilfredshet med hvordan UiB hadde tatt imot n√¶r et hundretall studenter gjennom “Science without borders”-programmet. Programmet ble etablert i 2013 i den hensikt √• skaffe flere brasilianske unge h√łyere utdanning samt internasjonal erfaring. Tidligere president Dilma Rousseff var personlig engasjert i etableringen av programmet.

I Sa√Ķ Paulo og Rio de Janeiro st√•r m√łter med universiteter og fagseminar p√• programmet. UiB har allerede samarbeid med brasilianske forskere og institusjoner. Blant annet innen geovitenskap har UiB tett samarbeid med Universitetet i Sa√Ķ Paulo (USP), og SIU og Brazilian Federal Agency for Support and Evaluation of Graduate Education (CAPES) finansierer i felleskap prosjektet Integrated orogen-sedimentary basin studies.

Brasil er en viktig del av regjeringens strategi for forskning og utdanning med BRICS-landene samt Japan (PANORAMA-strategien). Derfor var det viktig at NFR og FAPESP (Brasils forskningsr√•d) inngikk en samarbeidsavtale under bes√łket. Ogs√• for UiB har internasjonalisering, b√•de innen utdanning og forskning, h√ły prioritet. I v√•r nye Handlingsplan for internasjonalisering heter det blant annet at: ¬ę(‚Ķ) og i tillegg legges det vekt p√• √• styrke relasjoner og samarbeid med partnere i USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og S√łr-Afrika i tr√•d med nasjonale prioriteringer (…)¬Ľ.

For √• lykkes med √• n√• v√•re m√•l innenfor internasjonalisering er det viktig for oss √• delta p√• slike reiser som kan bidra til √• videreutvikle n√•v√¶rende samarbeid, men ogs√• √•pne d√łrer og bygge strukturer for nye fremtidige samarbeid.

I en verden med stadig skjerpet konkurranse m√• v√•r utdanning og forskning holde et h√łyt niv√•. Da er det viktig √• huske p√• at Bergen er en liten by, i et lite land og at det er viktig at v√•re studenter og ansatte drar ut for √• f√• impulser og bygger nettverk som kan bidra til √• heve kvaliteten v√•r.

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Anne Christine Johannesen
Viserektor for internasjonalisering, UiB

 

 

 

La oss debattere et vitenskapsråd!

8. september 2016

Dag_Rune_Olsen_smlMorgenbladet skrev 6. september at ¬ęH√łyre er lei av unyttige forskningsrapporter¬Ľ og at H√łyres programkomiteen, ledet av kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen √łnsker √• innf√łre et vitenskapsr√•d. Selv luftet jeg ideen om vitenskapsr√•d i et innlegg i Dagens N√¶ringsliv i 2011. Jeg mener tiden n√• er inne for en grundig debatt av en slik ordning.

Eksakt hvilken rolle og funksjoner vitenskapsr√•det er tiltenkt og hvordan det skal organiseres trenger avklaring. Men intervjuet med statsr√•den gir en pekepinn. ¬ęVitenskapsr√•det skal gi r√•d om hvordan staten og politikerne skal bruke og forholde seg til forskning, forklarer R√łe Isaksen til Morgenbladet.¬Ľ

Ideen om vitenskapsr√•d er p√• ingen m√•te ny. Som Morgenbladet skriver har dette eksistert i USA siden 1976 og det har ogs√• v√¶rt pr√łvd i EU-systemet der professor Anne Glover fungerte som Chief Scientific Adviser¬†for Europakommisjonen. I EU ble det betydelig st√ły og kritikk av ordningen, da Glover fastslo at genmodifisert mat var trygt, men nok ogs√• fordi man mente rollen hadde for mye makt og at det var for lite transparens rundt prosessene. Erfaringene fra Europakommisjonen viser oss at det er viktig b√•de √• forst√• forskningens natur og politikkens rolle, dersom en slik ordning skal kunne fungere. Ordningen med Chief Scientific Adviser i EU ble avsluttet i 2014 og er n√• erstattet med Scientific Advice Mechanism (SAM) som bygger p√• europeiske vitenskapsakademier, som for eksempel Academia Europaea, som r√•dgivende organer.

Stadig h√łrer vi politikere starte sine resonnementer med ¬ęforskning viser at‚Ķ¬Ľ. Som forsker er jeg begeistret for at forskningsresultater tas med n√•r politikk skal utformes. Men det er ogs√• en fare for at denne type resonnementer brukes feilaktig og at forskningsresultater og ‚Äďfunn tolkes feil.¬† Jeg tror statsr√•den er inne p√• rett spor n√•r han foresl√•r √• opprette et vitenskapsr√•d som kan gi r√•d om forskning n√•r politikk skal utformes. I mitt innlegg i Dagens N√¶ringsliv i 2011 foresl√•r jeg ogs√• flere arenaer for m√łter mellom politiske beslutningstakere og forskere. Jeg tror at vi som nasjon vil v√¶re tjent med en tettere dialog mellom forskere og politikere og jeg tror ogs√• at et vitenskapsr√•d, i en eller annen form, kan bidra til mer kunnskapsbasert politikk i Norge.

Et vitenskapsr√•d vi imidlertid f√• konsekvenser for oppgavene til Norges forskningsr√•d. I dag er det nemlig slik at ‚ÄĚForskningsr√•det skal tilf√łre forskingssystemet meirverdi gjennom √• realisere forsking som akt√łrane i forskingssystemet kvar for seg ikkje kan f√• fram.‚ÄĚ Det skjer gjennom bevilgninger, men ogs√• gjennom r√•d om strategier og prioriteringer knyttet til forskningspolitiske sp√łrsm√•l. Ved √• opprette et Vitenskapsr√•d vil Norges forskningsr√•d miste denne funksjonen, men til gjengjeld rendyrke rollen som finansielt virkemiddel for forskning.

Norge er i tillegg kjent for å ha et sterkt sektorprinsipp, både i forvaltningen generelt men også i forskningen. For forskningen vil det si at hvert departement har ansvar for forskning som skjer innenfor sitt departement. Både Riksrevisjonen og Forskningsrådet har tidligere vært kritiske til dette av ulike årsaker. Forskningsrådmodellen i Norge er unik og behovet for koordinering på tvers av departementene har blitt trukket frem som en av begrunnelsene. Produktivitetskommisjonen hevder at vitenskapelig kvalitet vektlegges for lite i tildeling av midler fra Forskningsrådet, og peker på at dagens modell kan være del av grunnen til dette. Et vitenskapsråd kan kunne tenkes å bedre koordineringen på tvers av sektorene. Forutsetningen er imidlertid at et slikt råd ikke underlegges et spesifikk departement men Statsministerens kontor (SMK).

Jeg tror tiden er inne for å dra i gang en grundig debatt rundt behovet for et vitenskapsråd og om hva et slikt råd skal være i Norge.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no