Arkiv for kategorien: ‘Dag Rune Olsen’

Universitetenes rolle i samfunnsdebatten

29. november 2016

Dag_Rune_Olsen_smlUniversitetet i Bergen (UiB) √łnsker √• bidra med ¬ęKunnskap som former samfunnet¬Ľ, gjennom forskning, utdanning formidling og innovasjon. √Örlig bidrar v√•re forskere til mer enn 12000 medieoppslag og en av de som har v√¶rt mye i media, og som ogs√• har hatt egne tv-serier, er professor Terje Tvedt. Tvedt har ogs√• skrevet boken ¬ęNorske tenkem√•ter¬Ľ, som er en samling av tekster om norske verdensbilder og selvbilder p√• 2000-tallet. Hva er egentlig den norske tenkem√•ten og hvordan ser man p√• verden, og seg selv, her oppe i nord?

Hvordan kan og skal forskning bidra til samfunnet og gj√łr ¬ękravet til nytte¬Ľ noe med innholdet til forskningen? Universitetene og forskere √łnsker √• gj√łre seg mer relevante for omverden. Selv har vi en plan for ¬ęUiB og omverden¬Ľ, men kan avstanden mellom forskere og samfunnet bli for liten ogs√•? Selv nevner Tvedt i sin bok utenrikspolitikken, et annet eksempel som kan nevnes er knyttet til hav og oppdrett, der det har v√¶rt en p√•g√•ende strid mellom politikere og forskningsmilj√łer. Fors√łk p√• √• styre forskning, bevisst eller ubevisst, er sv√¶rt uheldig og kan legge b√•nd p√• akademia som bidragsyter til samfunnet.

Som rektor er jeg opptatt av, og deltar i, debatten om forholdet mellom akademia, politikk og samfunnet rundt oss. Blant annet har jeg v√¶rt positiv til og √łnsket velkommen en debatt om etableringen av et vitenskapsr√•d i Norge. Akademia har tradisjonelt hatt, og m√• fortsette √• ha, en samfunnskorrigerende rolle. For at de skal kunne oppfylle denne rollen er det helt n√łdvendig at en sikrere tilstrekkelig grad av faglig og √łkonomisk autonomi. Slik sikrer vi fri og uavhengig forskning som kan fungere som korreks og som utfordrer etablerte sannheter, verdensbilder og selvbilder. Som et universitet lokalisert utenfor hovedstaden, og dermed med en viss avstand til lovgivende, ut√łvende og d√łmmende myndigheter, har vi et ekstra ansvar for √• ivareta denne rollen. Det er et ansvar vi tar, blant annet gjennom et arrangement som dette.

Er Norge blant de beste i verden b√•de til √• skape fred og til √• delta i krig i andre land? Har offentlighet og lederskap en plan for √• h√•ndtere terrorisme, m√łte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten? Dette er noen av sp√łrsm√•lene som i kveld skal diskuteres av Jonas Gahr St√łre, Torbj√łrn R√łe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt. Debatten vil ha ¬†Tvedts arbeider om norsk id√©historie som utgangspunkt, n√•r UiB sammen med Aschehoug forlag og Stiftelsen Fritt Ord inviterer til debattm√łte p√• Litteraturhuset i Oslo. Gjennom denne type arrangementer √łnsker UiB √• bidra, sammen med gode samarbeidspartnere, til den offentlige debatten. Vi arrangerer og deltar p√• en rekke ting i Bergen men √łnsker n√• ogs√• √• f√• til arrangementer av denne typen i hovedstaden, og dermed ogs√• bidra i st√łrre grad til den nasjonale debatten.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Bli med når viktige veivalg skal fattes!

22. november 2016

Dag_Rune_Olsen_sml¬ęHovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Likevel, vi m√• tilpasse oss en verden i rask omskiftning¬Ľ, skrev utenriksminister B√łrge Brende i en kronikk i VG tidligere i √•r.

N√• er han ute p√• en turne og √łnsker innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som skal legges frem til v√•ren. Onsdag 23.11 kommer han til Universitetsaulaen i Bergen for √• f√• innspill og du er hjertelig velkommen til √• delta!

I et diskusjonspapir peker utenriksministeren på at den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorligere enn på lenge, vi finner land i krise i våre nærområder, internasjonale spilleregler og samarbeid er under press og vi ser en betydelig forskyvning av makt. Samtidig representerer klimakrisen og knapphet på viktige ressurser mulige årsaker til konflikt.

UiB har lange tradisjoner innen forskning som knytter seg til sentrale og sammensatte samfunnssp√łrsm√•l og ¬ęGlobale samfunnsutfordringer¬Ľ er et av tre satsingsomr√•der i v√•r nye strategi ¬ęHav, Liv, Samfunn¬Ľ som er gjeldende frem til 2022.

Globale samfunnsutfordringer og komplekse problemer, som helse, klima og milj√ł, demokrati, matmangel, terrorisme og migrasjon er komplekse og krever at vi tiln√¶rmer oss disse p√• en helhetlig m√•te. Verden blir stilt overfor stadig flere av disse utfordringene som har til felles at de g√•r p√• tvers av fag, sektorer, landegrenser og forvaltningsniv√•er. Vi tror at n√łkkelen til √• l√łse disse er et utstrakt samarbeid, p√• tvers av disipliner, institusjoner og landegrenser, b√•de innen utdanning og forskning. P√• same vis som at vi som universitet tiln√¶rmer oss dette p√• en helhetlig m√•te vil det kreve at man ogs√• politisk tiln√¶rmer seg disse utfordringene helhetlig. Skal vi lykkes m√• utenrikspolitikken ¬ęsnakke med¬Ľ innenrikspolitikken og det m√• sikres at disse utfordringene ikke faller mellom sektordepartementene.

Som universitet er det v√•rt oppdrag √• medvirke til et samfunn som er bygget p√• kunnskap, ferdigheter og holdninger ‚Äď det skal vi gj√łre gjennom tett samspill med v√•r omverden ‚Äď lokalt, regionalt men ikke minst ogs√• internasjonalt. Et arrangement som dette, der studenter, forskere og andre ansatte, m√łter politisk ledelse og f√•r mulighet til √• p√•virke fremtidig politikk for v√•rt land er helt i kjernen av hva vi √łnsker at et universitet skal v√¶re. Bergen som by og UiB har en lang og stolt tradisjon for internasjonalisering s√• det er helt naturlig at utenriksministeren legger turen innom Universitetet i Bergen (UiB) i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om viktige veivalg for landet v√•rt.

Jeg håper derfor å se mange studenter og ansatte i Aulaen i morgen!

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Sammen kan vi l√łse de globale samfunnsutfordringene

26. oktober 2016

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken har jeg deltatt p√•¬†Transatlantic Forum 2016 i Chicago. Mange sterke forskere og en rekke av ledere i Universitets- og h√łgskolesektoren, inkludert statsr√•den, var p√• plass for √• diskutere “Big Challenges – Human Solutions”. I √•r var det humaniora, samfunnsvitenskapene og samfunnsutfordringer som stod p√• agendaen.

Transatlantic Forum, eller Transatlantic Science Week, ble i √•r arrangert for 15. gang. Dette er en viktig arena for √• fremme samarbeidet mellom norske, amerikanske og canadiske institusjoner innen forskning, utdanning og innovasjon. Gjennom denne m√łteplassen f√•r politikkutformere og kunnskapsprodusenter en gylden mulighet til √• m√łtes for √• skape nye nettverk og til √• utvikle tverrfaglige ideer og samarbeid. For UiB er samarbeid sv√¶rt viktig, og vi tror det vil bli stadig viktige i tiden fremover. Vi tror samarbeid, b√•de internt i UiB, men ogs√• med andre institusjoner, er n√łkkelen til √• lykkes med √• bidra i arbeidet med de store utfordringene som verden st√•r overfor. Derfor er vi opptatt av √• bygge gode relasjoner med fremragende utdannings- og forskningsmilj√łer over hele verden og da er en m√łteplass som denne viktig.

√Örets tema var samfunnsfagene og humaniora sin rolle i arbeidet med globale samfunnsutfordringer. Med jevne mellomrom har det de siste √•rene vert debattert hvilken rolle de humanistiske fagene har. Er de relevante for samfunnet? Lever de i sin egen boble? En tidligere debatt i Morgenbladet dreide seg om i hvor stor grad Humaniora bare skulle bidra til √• forst√• problemene eller om de ogs√• skulle bidra til √• finne l√łsningene. Da som n√• tror jeg det er hevet over en tvil at humanister ikke bare kan bidra til √• forst√• problemer, som for eksempel klimakrisen, men de kan og skal ogs√• bidra til √• l√łse dem.

Jeg tror at de humanistiske fagene sammen med samfunnsvitenskapene i st√łrre grad m√• inviteres inn, men de m√• ogs√• selv, med st√łrre selvf√łlgelighet ta en st√łrre og bredere plass i den utfordringsdrevne forskningen. Dette fremhevet jeg i en kronikk i Aftenposten i april. Dette er ogs√• noe Kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen l√łfter frem i en kronikk i Aftenposten 23.10 under tittelen De humanistiske fagene kan spille en avgj√łrende rolle i arbeidet med √• l√łse store samfunnsutfordringer. Et mer involverende og involvert humaniora vil ogs√• bli helt sentralt i den kommende stortingsmeldingen om humaniora, der UiB har v√¶rt en aktiv bidragsyter gjennom v√•rt innspill til arbeidet med meldingen og i andre former for dialog med Kunnskapsdepartementet. Selv skrev jeg i Nettavisen Khrono om dette temaet tidligere i √•r under tittelen: Humaniora og de store utfordringene i samfunnet.

Ved UiB er vi godt i gang med √• iverksette v√•r strategi. De tre satsingsomr√•dene:¬†marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling, skal ha en flerfaglig og tverrfaglig tiln√¶rming. I tillegg jobber vi med √• utvikle Kunnskapsklynger ‚Äď en arbeidsm√•te som skal bidra til √• heve kvaliteten b√•de p√• forskningen og utdanningen v√•r. Her skal vi samle fagmilj√łer, b√•de interne og eksterne, p√• tvers av disipliner for √• bidra til √• l√łse store utfordringer innen omr√•der som: klima, migrasjon, demografi, milj√ł, energiomstilling, hav, helse osv. I denne miksen av fagmilj√łer skal og m√• humaniora og samfunnsvitenskapene spille en helt sentral rolle. Nasjonalt, og internasjonalt, er det viktig at man gjennom Norges forskningsr√•d og EU mfl. sine forskningsprogrammer st√łtter opp om en slik tverrfaglig satsing innenfor ulike tematiske satsingsomr√•der.

Jeg opplevde √•rets Transatlantic Forum 2016 som en sv√¶rt viktig arena, s√¶rlig med tanke p√• den kommende stortingsmeldingen for humaniora. Ved UiB er b√•de Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet store breddefakulteter, noe som gj√łr at vi har alle forutsetninger for √• lykkes med v√•re m√•lsetninger om √• bidra til √• l√łse globale samfunnsutfordringer i √•rene som kommer.
Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Forskning i Front med avhengighet i fokus

17. oktober 2016

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_smlMeningsbryting og kunnskapsformidling er en forutsetning for utvikling i akademia – og i et demokratisk samfunn. Gjennom v√•r formidling skal vi bidra med kunnskap som former samfunnet. Forskningsformidlingens status m√• derfor heves i m√łte med en fremtid der kunnskapsdeling st√•r sentralt.

Arrangementet Forskning i Front, der Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet forener sine krefter, √łnsker √• hedre fremragende forskning og formidling av studenter, yngre forskere og etablerte forskere. Her samles fagfolk og studenter p√• tvers av fakulteter, kulturer og fag ved Universitetet i Bergen (UiB), til en arena med fokus p√• forskningsformidling og forskerrekruttering.

√Örets hovedtaler er Meltzerprisvinner Cecilie Schou Andreassen som forsker p√• ulike former for avhengighet. Hennes forskning har n√•dd millioner av lesere i Norge og ikke minst internasjonalt der blant annet CNN,¬†BBC, i¬†Le Monde og The Huffington Post har omtalt hennes forskning p√• avhengighet. I tillegg til Meltzerdebatten blir det frokostsamtale om ¬ęYngre forskere i akademia¬Ľ p√• bibliotek for humaniora og Fantastisk forskning! i Universitetsaulaen, f√łr det hele avsluttes med en konsert. Programmet inneholder alt fra tannpirkere til komplekse klimamodeller ‚Äď her skulle det med andre ord v√¶re noe for enhver smak.

UiBs strategi sl√•r fast at m√łteplasser blir viktigere fremover. Formidling er ett av universitetets samfunnsoppdrag, sammen med forskning, utdanning og innovasjon. Det er n√łdvendig med en statusheving for formidling i hele akademia, dersom dette skal f√• samme posisjon som v√•re andre samfunnsoppdrag. Det tar vi p√• alvor. Frem mot 2022 skal kommunikasjon, formidling og samfunnsansvar blir en enda st√łrre del av alle fagmilj√łers og ansattes virksomhet. Universitetsbiblioteket har ogs√• f√•tt ny strategi, ogs√• der er formidling en av de viktigste m√•lsettingene.

Kunnskapsdeling blir stadig viktigere og UiB har, som et offentlig forskningsuniversitet, ansvar for √• dele v√•r kunnskap. Derfor har vi satt oss som m√•l √• v√¶re ledende i Norge p√• digital formidling innen 2022. Dette vil vi oppn√• ved √• delta aktivt i nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid om st√łrre forskningsinfrastruktur og forskningssentra, og ved √• vektlegge √•pen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata.

Satsningen p√• medieklyngen Media City Bergen, som √•pner i august 2017, er en del av universitetets digitaliseringsprogram, DigUiB, der vi skal samarbeide med byens mediebedrifter for √• l√¶re om formidling av ekspertene, nemlig mediene selv. Mediehusene √łnsker p√• sin side √• komme tettere p√• v√•r forskning og v√•re digitale undervisningsmetoder for √• utveksle erfaringer, og for √• bidra til forskningsformidlingen.

Ved UiB har vi en rekke fremragende formidlere, og mange er √• finne p√• dagsprogrammet til Forskning i Front! Disse er opptatt av god formidling, b√•de i m√łte med studenter i forelesningssalen og i m√łte med mediene og storsamfunnet.

Forskning i Front, som i √•r blir arrangert for andre gang, er et fors√łk p√• √• skissere konkrete utfordringer, men ogs√• finne l√łsninger p√• hvordan vi kan l√łfte forskningsformidlingens status. Studentersamfunnet og Universitetsbiblioteket skal ha takk for √• sette disse sentrale sp√łrsm√•lene p√• dagsorden. Gjennom dette arrangementet og andre grep, som for eksempel ledersamlingen v√•r i slutten av denne uken¬†der temaet er formidling, jobber vi for √• l√łfte statusen til formidlingen slik at vi skal n√• flest mulig med v√•re resultater. Lykkes vi med det, vil det v√¶re bra for b√•de UiB og samfunnet.

Vi håper å se dere i morgen!

Rektor, Dag Rune Olsen
Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal

 

 

Bedre enn vårt rykte!

27. september 2016

Dag_Rune_Olsen_smlForrige uke kom Times Higher Edudation (THE) sin universitetsrangering for 2016. Blant universitetene som troner på toppen inngår rangeringer som en del av merkevarebyggingen, men har de egentlig verdi ut over det?

De fleste vil mene at rangeringene byr p√• lite informasjon om utdanningskvalitet. Karolinska Institutet i Stockholm, som plasserer seg trygt i √łverste divisjon blant nordiske universiteter, stod for noen √•r siden i fare for √• miste eksamensretten i sykepleierutdanningen etter en gjennomgang utf√łrt av det svenske motstykket til NOKUT. I THE-rangeringen inng√•r forholdet mellom antall l√¶rere og antall studenter. Tanken er at flere l√¶rere pr. student gir bedre utdanningskvalitet. Ved Det juridiske fakultet, ved Universitetet i Bergen (UiB), er dette forholdstallet mer ugunstig enn p√• noen av v√•re andre masterprogrammer. Likevel sk√•rer nettopp denne utdanningen jevnt h√łyt i Studiebarometeret.

Omd√łmme er et sentralt element i de fleste rangeringene, slik ogs√• i THE-rangeringen. Det er krevende for mindre universiteter i periferien √• sk√•re h√łyt p√• denne indikatoren og vil uansett kreve betydelig innsats og resurser avsatt til merkevarebygging. ¬†Sp√łrsm√•let er om dette er vel anvendte penger for norske universiteter og om det gir faglig uttelling.

THE-rangeringen er trolig best p√• sin beskrivelse av forskning. Omfang av forskning, siteringer og internasjonalt samarbeid er alle forhold som er av interesse n√•r forskning skal evalueres og som inng√•r i THE-rangeringen. Omfang er lett √• m√•le; kvalitet verre. Siteringer er imidlertid det n√¶rmeste vi kommer da det forteller om forskningens internasjonale gjennomslag og interessen resultatene vekker i det vitenskapelige milj√łet. Derfor er det gledelig at UiB er rangert som nummer 117 i verden m√•lt etter siteringer av v√•r forskning, marginalt bedre enn Universitetet i Oslo (UiO) og solid foran Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). M√•lt etter internasjonalt forskningssamarbeid rangerer vi ogs√• blant de 200 fremste universitetene.¬† Siteringer forteller hvor interessant v√•r forskning er for det internasjonale vitenskapelige milj√ł, hvilket gjennomslag forskningen v√•r har og er det n√¶rmeste vi kommer en kvalitetsindikator for forskning. √Örets plassering er ogs√• en klar fremgang siden i fjor da vi var rangert som nummer 138 m√•lt etter siteringer.

Siteringer er vel og bra, men har liten interesse og betydning ut over en snever vitenskapelig krets. Det er en yndet innvending mot sitering som m√•l p√• forskningskvalitet, s√¶rlig blant de som mener at industrisamarbeid, oppdragsforskning, og n√¶ringsutvikling tillegges for liten vekt av norske universiteter.¬† Da kan det v√¶re nyttig √• l√•ne √łre til Produktivitetskommisjonen som i sin andre rapport viser til en klar sammenheng mellom vitenskapelig kvalitet, m√•lt som siteringer, og nasjonens innovasjonsevne. Derfor er kommisjonen opptatt av kvalitet og utdyper: ¬ęTildelingene fra Forskningsr√•det m√• i st√łrre grad vektlegge vitenskapelig kvalitet framfor andre hensyn¬Ľ. Produktivitetskommisjonen er ikke alene om √• understreke betydningen av h√ły vitenskapelig kvalitet. Det samme gj√łr en rekke rapporter og analyser i regi av Norges forskningsr√•d de siste √•rene.

I sommer satte kunnskapsministeren ned en ekspertgruppe som skal se p√• hvordan Norges forskningsr√•d tildeler forskningsmidler. I en pressemelding uttalte statsr√•d Torbj√łrn R√łe Isaksen at: ¬ęRegjeringen har satset mye p√• forskning. Jeg er opptatt av at samfunnet skal f√• mest mulig forskning av h√ły kvalitet¬Ľ. UiB st√łtter opp under en slik ambisjon.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

 

Brasil ‚Äď et land med muligheter

22. september 2016

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlDenne uken deltar vi, sammen med en rekke andre sentrale akt√łrer i UH-sektoren, p√• en delegasjonsreise til Brasil i regi av Kunnskapsdepartementet. Her m√łter vi forskningsinstitusjoner, universiteter og brasilianske myndigheter. Den faglige delen av programmet er utarbeidet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsr√•d (NFR), etter innspill fra norske universiteter og h√łgskoler. I Brasilia m√łtte kunnskapsministerens delegasjon, hvor ogs√• rektorene inng√•r, de f√łderale utdannings- og forskningsmyndighetene. Statssekret√¶r Alvaro Prata uttrykte stor tilfredshet med hvordan UiB hadde tatt imot n√¶r et hundretall studenter gjennom “Science without borders”-programmet. Programmet ble etablert i 2013 i den hensikt √• skaffe flere brasilianske unge h√łyere utdanning samt internasjonal erfaring. Tidligere president Dilma Rousseff var personlig engasjert i etableringen av programmet.

I Sa√Ķ Paulo og Rio de Janeiro st√•r m√łter med universiteter og fagseminar p√• programmet. UiB har allerede samarbeid med brasilianske forskere og institusjoner. Blant annet innen geovitenskap har UiB tett samarbeid med Universitetet i Sa√Ķ Paulo (USP), og SIU og Brazilian Federal Agency for Support and Evaluation of Graduate Education (CAPES) finansierer i felleskap prosjektet Integrated orogen-sedimentary basin studies.

Brasil er en viktig del av regjeringens strategi for forskning og utdanning med BRICS-landene samt Japan (PANORAMA-strategien). Derfor var det viktig at NFR og FAPESP (Brasils forskningsr√•d) inngikk en samarbeidsavtale under bes√łket. Ogs√• for UiB har internasjonalisering, b√•de innen utdanning og forskning, h√ły prioritet. I v√•r nye Handlingsplan for internasjonalisering heter det blant annet at: ¬ę(‚Ķ) og i tillegg legges det vekt p√• √• styrke relasjoner og samarbeid med partnere i USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og S√łr-Afrika i tr√•d med nasjonale prioriteringer (…)¬Ľ.

For √• lykkes med √• n√• v√•re m√•l innenfor internasjonalisering er det viktig for oss √• delta p√• slike reiser som kan bidra til √• videreutvikle n√•v√¶rende samarbeid, men ogs√• √•pne d√łrer og bygge strukturer for nye fremtidige samarbeid.

I en verden med stadig skjerpet konkurranse m√• v√•r utdanning og forskning holde et h√łyt niv√•. Da er det viktig √• huske p√• at Bergen er en liten by, i et lite land og at det er viktig at v√•re studenter og ansatte drar ut for √• f√• impulser og bygger nettverk som kan bidra til √• heve kvaliteten v√•r.

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Anne Christine Johannesen
Viserektor for internasjonalisering, UiB

 

 

 

La oss debattere et vitenskapsråd!

8. september 2016

Dag_Rune_Olsen_smlMorgenbladet skrev 6. september at ¬ęH√łyre er lei av unyttige forskningsrapporter¬Ľ og at H√łyres programkomiteen, ledet av kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen √łnsker √• innf√łre et vitenskapsr√•d. Selv luftet jeg ideen om vitenskapsr√•d i et innlegg i Dagens N√¶ringsliv i 2011. Jeg mener tiden n√• er inne for en grundig debatt av en slik ordning.

Eksakt hvilken rolle og funksjoner vitenskapsr√•det er tiltenkt og hvordan det skal organiseres trenger avklaring. Men intervjuet med statsr√•den gir en pekepinn. ¬ęVitenskapsr√•det skal gi r√•d om hvordan staten og politikerne skal bruke og forholde seg til forskning, forklarer R√łe Isaksen til Morgenbladet.¬Ľ

Ideen om vitenskapsr√•d er p√• ingen m√•te ny. Som Morgenbladet skriver har dette eksistert i USA siden 1976 og det har ogs√• v√¶rt pr√łvd i EU-systemet der professor Anne Glover fungerte som Chief Scientific Adviser¬†for Europakommisjonen. I EU ble det betydelig st√ły og kritikk av ordningen, da Glover fastslo at genmodifisert mat var trygt, men nok ogs√• fordi man mente rollen hadde for mye makt og at det var for lite transparens rundt prosessene. Erfaringene fra Europakommisjonen viser oss at det er viktig b√•de √• forst√• forskningens natur og politikkens rolle, dersom en slik ordning skal kunne fungere. Ordningen med Chief Scientific Adviser i EU ble avsluttet i 2014 og er n√• erstattet med Scientific Advice Mechanism (SAM) som bygger p√• europeiske vitenskapsakademier, som for eksempel Academia Europaea, som r√•dgivende organer.

Stadig h√łrer vi politikere starte sine resonnementer med ¬ęforskning viser at‚Ķ¬Ľ. Som forsker er jeg begeistret for at forskningsresultater tas med n√•r politikk skal utformes. Men det er ogs√• en fare for at denne type resonnementer brukes feilaktig og at forskningsresultater og ‚Äďfunn tolkes feil.¬† Jeg tror statsr√•den er inne p√• rett spor n√•r han foresl√•r √• opprette et vitenskapsr√•d som kan gi r√•d om forskning n√•r politikk skal utformes. I mitt innlegg i Dagens N√¶ringsliv i 2011 foresl√•r jeg ogs√• flere arenaer for m√łter mellom politiske beslutningstakere og forskere. Jeg tror at vi som nasjon vil v√¶re tjent med en tettere dialog mellom forskere og politikere og jeg tror ogs√• at et vitenskapsr√•d, i en eller annen form, kan bidra til mer kunnskapsbasert politikk i Norge.

Et vitenskapsr√•d vi imidlertid f√• konsekvenser for oppgavene til Norges forskningsr√•d. I dag er det nemlig slik at ‚ÄĚForskningsr√•det skal tilf√łre forskingssystemet meirverdi gjennom √• realisere forsking som akt√łrane i forskingssystemet kvar for seg ikkje kan f√• fram.‚ÄĚ Det skjer gjennom bevilgninger, men ogs√• gjennom r√•d om strategier og prioriteringer knyttet til forskningspolitiske sp√łrsm√•l. Ved √• opprette et Vitenskapsr√•d vil Norges forskningsr√•d miste denne funksjonen, men til gjengjeld rendyrke rollen som finansielt virkemiddel for forskning.

Norge er i tillegg kjent for å ha et sterkt sektorprinsipp, både i forvaltningen generelt men også i forskningen. For forskningen vil det si at hvert departement har ansvar for forskning som skjer innenfor sitt departement. Både Riksrevisjonen og Forskningsrådet har tidligere vært kritiske til dette av ulike årsaker. Forskningsrådmodellen i Norge er unik og behovet for koordinering på tvers av departementene har blitt trukket frem som en av begrunnelsene. Produktivitetskommisjonen hevder at vitenskapelig kvalitet vektlegges for lite i tildeling av midler fra Forskningsrådet, og peker på at dagens modell kan være del av grunnen til dette. Et vitenskapsråd kan kunne tenkes å bedre koordineringen på tvers av sektorene. Forutsetningen er imidlertid at et slikt råd ikke underlegges et spesifikk departement men Statsministerens kontor (SMK).

Jeg tror tiden er inne for å dra i gang en grundig debatt rundt behovet for et vitenskapsråd og om hva et slikt råd skal være i Norge.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

Innspill til stortingsmelding om kvalitet i h√łyere utdanning

5. juli 2016

Dag_Rune_Olsen_smlVi mener at utdanningskvalitet er n√¶rt forbundet med forskningskvalitet. Dette er¬†felles for de forskningsintensive universitetene med stor faglig bredde, der forskning¬†og muligheten til √• ta forskerutdanning danner fundamentet for alle studieprogram¬†som tilbys. Forskning ligger til grunn for all utdanning p√• Universitetet i Bergen (UiB), og satsning p√• undervisernes egen forskning er en forutsetning for √• kunne opprettholde og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. En forutsetning for solid forskningsbasert utdanning er blant annet institusjonell og faglig autonomi, og en b√¶rekraftig √łkonomi som ivaretar b√•de forskning og tett oppf√łlging av studentene.

Vi vurderer det som avgj√łrende √• ha en bred og analytisk tiln√¶rming til¬†kvalitetsbegrepet og hvordan h√ły utdanningskvalitet skal sikres. En felles mal for alle¬†fagmilj√ł og institusjoner er ikke hensiktsmessig i dette arbeidet. Kvalitet lar seg ikke¬†regulere p√• √©n m√•te for alle. Det gir derfor lite mening √• detaljregulere feltet, og det¬†er ikke n√łdvendigvis et kvalitetstegn dersom studiene innen samme fagomr√•de blir¬†mer like p√• tvers av institusjonene. Eksempelvis har fagmilj√łene ved de¬†institusjonene som tilbyr integrerte masterprogram i rettsvitenskap, en m√•lsetting om¬†at studiene skal v√¶re ulike. P√• den m√•ten kan ulike aspekter av den samlede¬†juridiske kompetansen som trengs utdannet, ivaretas p√• landsbasis gjennom¬†institusjonsspesifikke spesialiseringer. Her blir diversitet ut fra styrkene i de lokale¬†forskningsmilj√łene aktivt benyttet og ansett som et kvalitetstegn.

Vi ser det derfor som positivt at Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er engasjert til √• skaffe et kunnskaps-/forskningsbasert grunnlag for √• gi operasjonaliserbart innhold til¬†studiekvalitetsbegrepet. NIFU presenterer ogs√• en kritisk tiln√¶rming til de¬†indikatorene som i dag brukes i sektoren. Det er en tendens til at de forholdene som¬†er relativt enkle √• m√•le blir m√•lt, mens det i liten grad blir tatt stilling til aspekt ved¬†utdanningene som det er vanskeligere √• m√•le. Det siste gjelder i s√¶rdeleshet de¬†prosessuelle aspektene av studentenes l√¶ring og undervisernes tilrettelegging for¬†denne. Fagmilj√łenes integrering av forskning i utdanning burde ogs√• tydeligere¬†inng√• i kvalitetssystemet, men p√• en kvalitativ heller enn kvantitativ m√•te.¬†Kvalitetsutvikling er en m√•te √• tenke og arbeide p√• som har mye til felles med¬†forskning.

Dette er hovedbudskapet i v√•rt innspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i h√łyere utdanning:

  • Utdanningskvalitet er n√¶rt forbundet med forskningskvalitet.
  • Institusjonell og faglig autonomi er en forutsetning for solid forskningsbasert utdanning.
  • Vi trenger √łkt forskning p√• hva som fremmer l√¶ring.
  • Kompetanseheving og meritteringsordning for ansatte som underviser.
  • Digitalisering gir viktige muligheter for studentaktiv l√¶ring og b√łr prioriteres.
  • Internasjonalisering er et viktig bidrag til kvalitet i h√łyere utdanning.
  • Et godt l√¶ringsmilj√ł er avgj√łrende for god utdanningskvalitet.

Vi ser frem til den videre prosessen og vil lese stortingsmeldingen med stor interesse når denne foreligger.

Her kan du lese Universitetet i Bergen sitt innspill til stortingsmelding om kvalitet i h√łyere utdanning.¬†


Dag Rune Olsen,

rektor

 

Governance for a sustainable blue economy ‚Äď scientific and legal challenges

28. juni 2016

Dag_Rune_Olsen_sml– How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean. These are the words of Sir Arthur Clarke, British writer, futurist, television host and undersea explorer. His statement reminds us of the fact that the globe we inhabit is covered by vast oceans. These are, to a large extent, unexplored. Still, we know more about the surface of the moon, than our deep oceans. The majority of the globe‚Äôs biomass is to be found in the oceans. Yet, the food we consume is largely produced on land. Modern technology will surely allow exploration of our deep oceans. Oceans impact climate change in a way that we are on the brink of understanding. And feeding a growing population will have to rely on the oceans. Clearly, our globe is a ‚Äúblue planet‚ÄĚ, as phrased by Sir David Attenborough.

‚ÄúThe ocean economy is essential to the future welfare and prosperity of humankind. It is a key source of food, energy, minerals, health, leisure and transport upon which hundreds of millions of people depend.‚ÄĚ These are the introductory words of the OECD‚Äôs Ocean Economy 2030 ‚Äď report. This report explores the potential of an emerging ‚Äúblue‚ÄĚ economy. But it also underlines the critical importance of a sustainable ocean based economy and the need for international cooperation and integrated management of the oceans. ‚ÄúIt is important to find the right balance between economic development and environmental sustainability.‚ÄĚ The focus on sustainability is shared by the UN, as reflected in the Sustainability Development Goal no 14: ‚ÄúConserve and sustainably use the oceans, seas and marine resources for sustainable development.¬Ľ

Sustainable resource management must rest on a base of knowledge ‚Äď knowledge built through research, underpinning our education and transferred from the academic environment to the external world, i.e. public service and private sector. And this is also the role of higher education and research institutions like universities.

Norway has for centuries been a maritime and costal nation with a significant fraction of its value creation based on marine resources. And with the close proximity to the sea, the University of Bergen has over years developed an international marine research and educational profile, together with local collaborative partners like The Institute of Marine Research.

Our marine research has been dominated by the natural sciences. And it is our ambition to contribute to ground-breaking research. In 2008¬†researchers from the University of Bergen discovered ‚ÄúLokeslottet‚ÄĚ ‚Äď a hot spring 2350 meters below the sea surface between Iceland and Svalbard. ‚ÄúLokeslottet‚ÄĚ is spewing mineral-rich water of 320 degress Celsius ‚Äď or approximately 600 degrees Fahrenheit into the ocean. In the surroundings, rear earth metals and other minerals of industrial interest, are found. In the same harsh environment, organisms and molecules with unique features and properties, are also to be found – organisms and molecules of importance for medical research. Explorations of the deep oceans requires next generation, smart observational technology. This month Norwegian prime minister, Erna Solberg, open The Norwegian Ocean Laboratory at our university.

Earlier this year students convened at our campus to compete in the global competition called ‚ÄúFishackathon‚ÄĚ, under the supervision of associate professor Dorothy Dankel.¬†A ‚Äúhack‚ÄĚ means to come up with an innovative, new idea. A ‚Äúhack-a-thon‚ÄĚ is a new term that refers to gatherings of ‚Äúhackers‚ÄĚ that ‚Äúhack‚ÄĚ a solution to a problem. ‚ÄúFishackathon‚ÄĚ was born in 2013 as part of Secretary of State John Kerry‚Äôs ocean initiative. Teams worked on topics like designing apps to identify areas for Asian carp – an invasive species in the Great Lakes region of North America – spawning, apps to consolidate and integrate marine regulations in time and space, and an app to help fish consumers identify where their fish comes from and if it is sustainably caught or not.

Sustainable management of the oceans is complex and calls for a multidisciplinary approach. No discipline alone can assure a sufficient, integrated knowledge base. We therefore firmly believe that there is a need for what we can call ‚Äúthe next generation marine research‚ÄĚ ‚Äď where social sciences, economy, humanities and law play a greater role. The University of Bergen is currently implementing a new strategy for integrated research on central issues. Hopefully, a center for Ocean law will be an integral part of our marine strategy and activities.

As the oceans and marine resources will be vital to the world‚Äôs future supply of food, resources, and energy, it is necessary to develop institutions for international cooperation for effective governance of the oceans. And the overarching goal must be sustainability. There is sufficient evidence on various practices and challenges to provide the insights required to make legal reform possible. The ‚Äėfree‚Äô oceans subject to climate change and tense relations between states, are obvious candidates for developing and implementing regimes that aim to ensure sustainable exploitation of resources. Regimes for the use of common pool resources will have to calibrate proper incentives for investment and innovation in resource management. Tradable use rights – such as quotas – have been successful. Nevertheless, there are concerns that calls for research and policy review. In the case of fisheries, special emphasis must be placed on the migration patterns of several important fish stocks as they are affected by climate change.

Similar problems are faced in the regulation of exploration of minerals and petroleum resources, aquaculture, and bio-prospecting. The balance between market and state intervention is an important issue, where Norwegian and Scandinavian models have been internationally recognized.

World Ocean Review – from 2010 – points out limits to the law of the sea with specific referral to global warming and its impact on the marine environment, but also the future access to resources at the sea floor. The report high-lights three areas of concern: the underwater land grab, bickering over borders, and ‚Äď finally – the law of the sea and climate mitigation.

The Law of the Sea constitutes the base for the governance of the oceans and the marine resources. But new challenges due to climate change, changes in ecosystems, increased pressure on marine resources and new knowledge, call for a new legal development.

The oceans ‚Äď with its immense resource wealth ‚Äď may boost global economy, create new jobs and stimulate innovation. But it is also our responsibility to secure a sustainable management of the vast resources of the planet Ocean. The University of Bergen will contribute to this.

This is a speech held by rector Dag Rune Olsen at the¬†2016 Conference “Legal Order in the World’s Oceans: UN Convention on the Law of the Sea” which is being hosted¬† June 27-28 at the United Nations Headquarters, New York City.

 

 

Vi vil samarbeide! 

23. juni 2016

Dag_Rune_Olsen_smlNordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har n√• lansert Kandidatunders√łkelsen 2015, som har f√•tt undertittelen ¬ęI hvor stor grad er nyutdannede mastere ber√łrt av nedgangskonjunkturen?¬Ľ. Tallene visere at arbeidsledigheten blant nyutdannede g√•r opp fra 7 prosent i 2013 til 9 prosent i 2015, hvis man ser p√• tall for hele kullet. Det er rimelig¬†at ledigheten blant nyutdannede g√•r opp n√•r arbeidsledigheten i hele arbeidsstyrken g√•r opp, denne har √łkt fra 3,2 prosent i mai 2014 til 4,6 prosent i august 2015 viser Arbeidskraftunders√łkelsen fra Statistisk sentralbyr√• (SSB).

Selv om det er rimelig at arbeidsledigheten √łker noe blant nyutdannede, er det avgj√łrende at vi som universitet jobber systematisk med √• utvikle utdanningene v√•re, med sikte p√• √• gj√łre v√•re kandidater best mulig rustet og mest mulig attraktive for n√¶ringslivet. Kandidatunders√łkelsen til NIFU viser at selv om det har v√¶rt et uttalt m√•l fra kunnskapsmyndighetene om √• √łke samarbeidet mellom arbeidslivet og h√łyere utdanningsinstitusjoner s√• er tallene her negative. Jevnt over vises en svak nedgang, fra 2011 til 2015, p√• parameterne som NIFU bruker til √• m√•le¬†samarbeidet/kontakten mellom h√łyere utdanning og arbeidslivet.

Skal vi lykkes med √• gj√łre v√•re kandidater attraktive og godt rustet for et arbeidsliv som stadig er i endring tror vi at generiske ferdigheter fra en universitetsutdanning, kombinert med tettere samspill med arbeidslivet rundt oss, er en n√łkkel for √• lykkes. bioCeed som er et Senter for fremragende utdanning (SFU) ved Universitetet i Bergen (UiB), i samarbeid med Universitetssenteret ved Svalbard (UNIS) og Havforskningsinstituttet, er et godt eksempel p√• hvordan man kan jobbe med dette. M√•let er √• utnytte komplement√¶re styrker innen utdanning, forskning og arbeidsliv til √• m√łte de nye kravene til biologiutdanningen. Dette gj√łres gjennom √• utvikle nye metoder som integrerer l√¶ring av biologisk fagkunnskap, praktiske ferdigheter og samfunnsrelevante oppgaver gjennom hele studiel√łpet. Sentre som bioCeed er med p√• √• bygge ned barrierer og styrker samspillet mellom arbeidslivet og akademia. Til det beste for studenter, forskere og arbeidslivet.

Det nye sivilingeni√łrstudiet i havbruk og sj√łmat er et annet eksempel p√• hvordan man kan jobbe for √• styrke b√•ndene mellom akademia og arbeidslivet. Denne utdanningen er utviklet i tett samarbeid med andre akt√łrer innenfor akademia men ikke minst i et tett samspill med arbeidslivet. S√łknadstallene for opptaket kommende h√łst viser 52 s√łkere til 15 plasser. Ettersp√łrselen er med andre ord stor, og studentene vil trolig bli sv√¶rt attraktive. ¬ęBedrifter over hele landet vil v√¶re p√• jakt etter disse studentene¬Ľ, uttalte styreleder Ole Eirik Ler√ły i Marine Harvest til Bergens Tidende nylig.

I tiden fremover vil vi utvikle det vi har kalt for kunnskapsklynger, klynger som samler forskning, utdanning og arbeidsliv innenfor et omr√•de.¬† Media City Bergen, som √•pnes i 2017, er et eksempel p√• en slik klynge. Her samles milj√łer fra UiB og sentrale medieakt√łrer som TV2,¬†NRK,¬†BT,¬†BA,¬†Vizrt, i samme bygg. M√•let er √łkt innovasjon og verdiskapning innenfor mediebransjen samtidig som vi skaper en internasjonalt attraktiv medieutdanning.

Vi tror p√• samarbeid og kommer til √• fortsette √• utvikle relasjonene v√•re til akt√łrer rundt oss i √•rene som kommer. Til det beste for utdanning, forskning og arbeidsliv!


Dag Rune Olsen,
Rektor.

 

 

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no