Arkiv for kategorien: ‘Oddrun Samdal’

På veien mot bedre kvalitet

1. juni 2017

Dag_Rune_Olsen_smlOddrun_Samdal_smlDenne uken kom innstillingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) til Meld. St. (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Saken behandles i Stortinget 07.06.2017, og det blir en merkedag for kvalitet i høyere utdanning.

Som vi har skrevet om før, mener vi at denne meldingen er god og at den har bidratt til en konstruktiv og utviklende debatt i sektoren. Mange av institusjonene er allerede godt i gang med en rekke av tiltakene som er omhandlet i denne meldingen.

Når en ser på innstillingen fra KUF, synliggjør den stor enighet om det overordnede innholdet i meldingen, og vi er glade for at det flere steder i innstilligen pekes på viktigheten av utdanningssystemet i et samfunn. Videre synes det å være bred politisk enighet om at det er mye bra i universitets- og høyskolesektoren, men at det er et behov for å styrke kvaliteten i undervisningen og også redusere variasjonen i kvalitet, slik at studentene skal møte sterkere fagmiljøer, mer helhetlige studieprogrammer og bedre oppfølging.

Ved UiB er vi allerede i gang med en rekke tiltak som vi mener vil bidra til dette. Ett av disse tiltakene, som det også blir pekt på i stortingsmeldingen, er en meritteringsordning for fremragende undervisere. Som første utdanningsinstitusjon i Norge har vi innført en slik meritteringsordning gjennom å innføre en ordningen Fremragende Underviser (Excellent Teaching Practitioner) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 20 undervisere søkte om denne statusen, men bare fem gikk gjennom det trange nåløyet, og torsdag denne uken mottar de det synlige beviset på at de nå er fremragende undervisere.

Et annet forslag i meldingen er forslaget om å opprette en kvalitetsportal. Vi har tidligere ytret oss skeptisk til en slik tilnærming da vi er redde for at dette kan bidra til rangering og strømlinjeforming av norsk høyere utdanning. Vi mener fremdeles at det er viktigere at det satses mer på å forske på hva som fremmer kvalitet og læring i høyere utdanning, enn å lage nye byråkratiske systemer med ulike indikatorer og kunnskapskilder. Selv om intensjonen med forslaget nok er at dette skal bidra til kvalitetsutviklingen, tror vi at dette vil, enten en ønsker det eller ikke, utvikle seg til et verktøy for rangering basert på ufullstendige indikatorer. Dersom Stortinget velger å vedta en slik portal, mener vi det er svært viktig at det tilstrebes at dette ikke utvikler seg til å bli et slikt verktøy.

Videre foreslås det av et flertall i komiteen «(…) regjeringen i dialog med institusjonene og organisasjonene i sektoren å utvikle felles, nasjonale rammer for et meritteringssystem som kan bidra til å utvikle og verdsette god undervisning.». Vi mener det vil være uheldig dersom en går direkte på å utvikle et nasjonalt system, som alle skal ta i bruk. Vår oppfatning av dette, også i lys av at noen institusjoner allerede er i gang, er at det vil være bedre om sektoren nå får prøve ut ulike modeller. Slik sikrer en at en får testet ut forskjellige modeller, og så kan en på sikt bruke disse erfaringene inn i utviklingen av en nasjonalt ordning.

Når det er sagt, vil vi igjen minne om det som kanskje er de to aller viktigste setningen i hele meldingen: «Kvalitet i høyere utdanning oppstår ikke gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringen. Det er universitetene og høyskolene som må ta det største ansvaret».

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor ved UiB

Vi må fremdeles fokusere på likestilling i akademia

8. mars 2017

Oddrun_Samdal_smlAnne Lise FimreiteGratulerer med dagen!

Likestilling gagner alle i form av at mangfold sikrer velfungerende samfunn og arbeidsliv. På en dag som denne er det verdt å snakke frem alle de kvinnene som har gått foran, både ved å sette kjønnslikestilling på dagsordenen og bidratt til et mer likestilt samfunn og akademia. Likevel bør vi også bruke dagen til å reflektere over at det fremdeles er en jobb å gjøre. Fortsatt trengs særlig fokus og noen ganger særbehandling av kvinner på enkelte områder, også i akademia. På andre områder vil det trengs likestillingstiltak for menn. Likestilling handler således om både kvinner og menn om enn på ulike områder. Det håper vi den nye likestillings- og mangfoldsloven som ventes i løpet av året, vil ivareta.

I 1964 disputerte den første kvinnelige doktoranden ved Universitetet i Bergen (UiB). Mye har skjedd siden den gang, ikke minst gjennom systematisk likestillingsarbeid både nasjonalt og ved UiB. Men tallene indikerer likevel at vi har en jobb å gjøre også i tiden fremover, både for kvinner og menn. Det skal vi gjøre blant annet gjennom to nye handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Om vi ser på de overordnede tallene for ansatte blant UiB, er fordelingen mellom kvinner og menn omtrent helt lik. For studenten har kvinneandelen de siste årene ligget stabilt på 60 %. Det er derimot verdt å merke seg at variasjonen er stor mellom fakultetene. For samtlige av de helsefaglige profesjonsutdanningene har andelen mannlige studenter vært synkende de siste tiårene, en trend man for øvrig ser ved alle universitetene i landet. Vi mener at dette, særlig på litt lengre sikt, vil kunne bli et stort problem for samfunnet da klienter ikke lenger vil kunne velge kjønn på sine behandler. For å bøte på den skeive rekrutteringen til helsefaglige profesjonsutdanninger, må vi både motivere gutter til å søke dem og i en periode vektlegge andre aspekter enn gode karakterer som det eneste tellende ved opptak til disse studiene.

Med mål om å utjevne den skeive kjønnsbalansen i profesjonsstudier, søkte vi i fjor Kunnskapsdepartementet (KD) om å få lov til å opprette en femårig prøveordning med en kvote på 30 prosent menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Søknaden ble i første omgang avslått med begrunnelse om at den ikke faller inn under gjeldende forskrifter, og derfor må utsettes ny lov om likestilling er behandlet av Stortinget. Loven åpner kun opp for særbehandling av menn knyttet til omsorgsyrker for barn. Vår vurdering er at en likestillingslov må ivareta særbehandling av både kvinner og menn på områder der det trengs. Vi er derfor glade for at  Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) tar sikte på å legge frem forslag til en ny lov i løpet av våren 2017. Vekt på likestilling av menn når det trengs, vil etter vår vurdering også kunne styrke intensjonen i Likestillingsloven fra 1978 om å styrke kvinners stilling, da behovsstyrt særbehandling ytterligere legitimeres og brukes.

Det er fortsatt mange områder hvor kvinner ikke er likestilte både blant studenter og ansatte. Realfagsatsningen for å rekruttere flere kvinnelige studenter til teknologi- og realfag, trenger fortsatt prioritering og gjerne også nye tiltak. Også for ansatte varierer fordelingen av kvinner og menn når vi studerer ulike ansattkategorier. For eksempel økte andelen kvinner i forsknings- og undervisningsstillinger fra 40% til 45% i perioden 2009 – 2016, mens kvinneandelen innenfor de administrative stillingene ble redusert fra 74% til 70% i samme periode. Særlig innen kategoriene «Professor» og «Professor II» er kvinneandelen for lav. Jo høyere en kommer i karrierestigen, jo færre kvinner blir det, et fenomen som kalles «the leaking pipeline». Derfor er rekrutteringen av kvinner til lederstillinger en særlig utfordring. Utviklingen fra 2009 til 2016 viser bevegelse i rett retning, men de viser også at det med dagens fart vil ta lang tid før UiB er en helt kjønnslikestilt organisasjon. På de helsefaglige områdene er imidlertid kvinner i vitenskapelige stillinger i ferd med å dominere. Med tanke på kjønnslikestilling er det i enkelte fagmiljø behov for å særbehandle menn for å sikre god kjønnsfordeling blant de ansatte.

Som et internasjonalt universitet bør vi være oss vårt ansvar bevisst om også å bidra til å styrke særlig kvinners stilling globalt. Her kan vi både være gode rollemodeller og bidra til utvikling av mer systematiske internasjonale tiltak.

Både for kvinner og menn bør vi derfor ha et særlig fokus på kjønnslikestilling også i årene fremover, noe også universitetsstyret har besluttet gjennom å vedta at man skal ha en egen handlingsplan for kjønnslikestilling.

Dette innlegget ble først publisert hos På Høyden, 08.03.2017


Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning.

Anne Lise Fimreite,
Prorektor

Solide internasjonale tall for UiB

28. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlOddrun_Samdal_smlI Khrono kunne man nylig lese at 2016 ble et rekordår for studentutveksling. Vi er glade for å se gode tall for UH-sektoren på et område som vi mener er helt sentralt for kvaliteten i høyere utdanning.

I motsetning til tidligere år, har ikke Khrono i sin fremstilling av tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) valgt å dele tallet for inn-/utreisende på studenttallet ved institusjonene. Når en endrer fra å bruke andelen av det totale studenttallet, til å bare fremstille de absolutte tallene kan det fremstå som at Universitetet i Bergen (UiB) har en nedgang fra i fjor til i år. Når vi har gått inn i tallene er vi glade for å se at UiB har en økning fra 1712 i 2015 til 1929 i 2016. Det betyr at vi fremdeles gjør det aller best av universitetene når man ser på andelen av det totale studenttallet som er inn-/utreisende studenter.

Internasjonalisering har lenge vært et viktig felt ved UiB, og i vår gamle handlingsplan for internasjonalisering hadde vi målsetning om at 30 % av våre studenter i løpet av sin grad skulle ha vært på utveksling – et mål vi klarte å nå.Studentmobilitet har også fått en sentral plass i UiBs strategi «Hav, Liv, Samfunn», som er gjeldende frem til 2022. Selv om vi allerede er langt fremme hva gjelder internasjonal mobilitet, har vi ambisiøse mål på dette feltet fremover både hva gjelder inn- og utreisende studenter:

«Innen 2022 skal minst 40 prosent av kandidatene våre ha et utvekslingsopphold som en del av graden sin. Antall innreisende studenter skal ha økt med 20 prosentpoeng.»

Vi vet fra tallene at vi allerede er i god rute til å nå disse målene men at det likevel må legges ned en solid innsats frem mot 2022. Det kanskje viktigste grepet vi nå har gjort er å opprette et internasjonalt senter ved UiB, der ressurspersoner fra Studieadministrativ avdeling, Forskningsadministrativ avdeling og HR vil samles. Slik vil vi få et felles fagmiljø, der alle jobber med internasjonale spørsmål, som virkelig kan dra lasset inn mot 2022.

Vi mener at internasjonalisering er viktig for å sikre kvalitet i forskning og høyere utdanning. Derfor har vi også vært svært tydelige, ved flere anledninger, på at vi er mot en innføring av studieavgift for internasjonale studenter.

Vi er glade for at UiB nok en gang leverer solide internasjonale tall. Det gir motivasjon til arbeidet vi skal gjøre i årene fremover!

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

– Vi er allerede godt i gang

9. februar 2017

Oddrun_Samdal_sml«Gjennom forskning og utdanning har universiteter og høyskoler særlige forutsetninger for å møte samfunnsutfordringene. Studentene har en viktig rolle i å utvikle samfunnet videre».

Disse ordenene innleder første del av Meld. St. – Kultur for kvalitet i høyere utdanning, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem 27.01. Til tross for at dette er en stortingsmelding der nye ting blir presentert, er likevel det meste av innholdet i meldingen godt kjent for sektoren. Det er en god ting, da det sikrer forankring og motivasjon for oppfølging.

At våre innspill er ivaretatt vitner om riktig kurs
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er vi glade for at vi kjenner igjen mange av innspillene som vi sendte inn i vårt innspill til Kunnskapsdepartementet våren 2016. Dette er en annerkjennelse av det arbeidet rundt kvalitet som vi allerede har iverksatt, og det forteller dermed at vi er på rett vei. Når det er sagt, vet vi at det fremdeles er mye arbeid som må gjøres, noe blant annet tilbakemeldingene fra studentene gjennom Studiebarometeret viser. Derfor er det bra at denne meldingen nå skisserer tydelige forventninger og tiltak for det videre arbeidet. For som departementet selv skriver i forordet til meldingen «Kvalitet i høyere utdanning oppstår ikke gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringen. Det er universitetene og høyskolene som må ta det største ansvaret».

Hva sier meldingen?
Som tittelen på meldingen også indikerer, er det arbeidet med å utvikle kvalitetskultur som er gjennomgangsmelodien i denne meldingen. Meritteringssystem for undervisning, fagfellevurdering av studieprogrammer, studieprogramportal og en nasjonal konkurransearena for utdanning er noe av det som foreslåes. Det legges altså opp til at man skal bruke kjente virkemidler, fra forskningen, inn i arbeidet med utdanning. Målet med disse grepene er å heve statusen til utdanning, slik at denne får samme status som forskning.

Nylig arrangerte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) et debattmøte om den nye stortingsmeldingen. Oppmøtet vitner om at denne meldingen virkelig blir tatt på alvor av sektoren. Differensiering vs. elitisme, kontinuerlig utvikling av studieprogrammene, internasjonalisering og kvalitetsbegrepet var noe av det panelet og tilhørerne var opptatt av. Dette er nok også noe av det som vil bli debattert i det videre arbeidet, både ved UiB og i resten av UH-sektoren i tiden fremover.

Videre arbeid med stortingsmeldingen
I den nye meldingen er man tydelig på at styret og ledelsen ved de ulike institusjonene har det overordnede ansvaret, også for kvalitetsarbeidet. Ved UiB vil vi nå rigge en prosess rundt stortingsmeldingen der vi involverer studenter og ansatte i hele organisasjonen, fra universitetsstyret til instituttene. På denne måten får vi gode diskusjoner rundt de tiltak og forslag som ligger i meldingen, samtidig som vi forankrer og konkretiserer vårt videre kvalitetsarbeid.

Det understrekes i meldingen at kvalitet ikke oppstår etter vedtak i Stortinget eller regjeringen, men at institusjonene må ta det største ansvaret. Kvalitet i utdanningene er styrets ansvar, men oppstår ikke etter vedtak i styret, den utvikles i fagmiljøene og kommer til uttrykk i møte mellom underviser og studenter!

Jeg ser frem til konferansen om stortingsmeldingen, som arrangeres ved Universitetet i Agder (UiA) i morgen, og til å bidra aktivt i viktige diskusjoner!

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

Stabile tall for UiB i Studiebarometeret

6. februar 2017

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_sml2016-tallene fra NOKUT sitt årlige Studiebarometer ble lansert i dag. Nå skal vi bruke disse resultatene, sammen med andre rapporter og analyser, i vårt arbeid med å følge opp stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Studiebarometeret
viser 2.- og 5. års-studenter sine oppfatninger om kvaliteten i studieprogrammene ved universitetene og høyskolene. Disse tallene har etter hvert fått stor oppmerksomhet i sektoren, og er noe som ansatte og ledere ved institusjonene venter spent på. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har 43% av de spurte studentene svart, noe som er en fremgang på 4 prosentpoeng fra i fjor. Det er bra, og styrker validiteten til en undersøkelse som denne.

Et annet moment som styrker validiteten, er at de overordnede tallene for UiB er stort sett som i fjor. Det er grunn til å tro at når andre studenter rapporterer om stort sett det samme som i fjor, så er funnene reelle. Endringene fra i fjor til i år ved UiB finner man på «medvirkning» (+0,3) og «relevans for arbeidslivet» (-0,3). Selv om tallene for opplevd medvirkning fortsatt er lave både ved UiB, og i sektoren som helhet, er vi glade for at vi nå ser en fremgang på dette området. Det er særlig resultatene på spørsmålet om hvor tilfreds man er med ”mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet” og ”hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp” som trekker ned.  Vi håper og tror at det pågående arbeidet med å revidere studieprogrammene ved UiB, der studentene er koblet på, vil gi enda bedre resultater på ”medvirkning” neste gang. Her har studentene god mulighet til å komme med innspill og meninger om hvordan utdanningene ved UiB bør legges opp i tiden fremover.

Når det gjelder spørsmålet om ”relevans for arbeidslivet”, har vi en jobb å gjøre. Her må vi nå gjøre analyser for å sikre at vi setter inn de riktige tiltakene i tiden fremover. Sommeren 2016 leverte en arbeidsgruppe ved UiB en rapport, Praksis i utdanningene ved Universitetet i Bergen, som nå brukes aktivt i arbeidet med revisjon av studieplanene der målet er at praksis skal inn i alle våre  utdanninger. Vi håper at en rekke av de tiltakene som er foreslått i denne rapporten, vil bidra til å bedre resultatene for den opplevde relevansen. Det er særlig resultatene på spørsmålet om man mener at institusjonen ”har godt samarbeid med arbeidslivet”, som trekker ned det samlede resultatet i denne kategorien. Vi jobber systematisk med økt arbeidslivsrelevans, blant annet gjennom det revitaliserte Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og håper at dette samarbeidet vil føre til bedre resultater på arbeidslivsrelevans fremover.

Tallene fra Studiebarometeret gir indikasjoner på hvilke områder som må ha et særlig fokus i kvalitetsarbeidet ved UiB fremover. Tallene for UiB blir i ukene fremover presentert i læringsmiljøutvalget, utdanningsutvalget og universitetsstyret. I tillegg vil fakultetene, instituttene og studieadministrativ avdeling gå nærmere inn i detaljene for hvert studieprogram. Slik sikrer vi at vi får best mulig innsikt i resultatene. Fagmiljøene oppfordres til å analysere funnene og skissere tiltak på områder som trenger utvikling. Dataene fra Studiebarometeret vil, sammen med andre undersøkelser og rapporter, bli brukt i arbeidet med å utvikle utdanningskvaliteten ved UiB. Vi vil også se disse tallene nøye opp mot forslag og forventninger skissert i den nye Meld. St. – Kultur for kvalitet i høyrere utdanning, som nylig ble oversendt fra Kunnskapsdepartementet til Stortinget for behandling og vedtak.

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

Forskning i Front med avhengighet i fokus

17. oktober 2016

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_smlMeningsbryting og kunnskapsformidling er en forutsetning for utvikling i akademia – og i et demokratisk samfunn. Gjennom vår formidling skal vi bidra med kunnskap som former samfunnet. Forskningsformidlingens status må derfor heves i møte med en fremtid der kunnskapsdeling står sentralt.

Arrangementet Forskning i Front, der Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet forener sine krefter, ønsker å hedre fremragende forskning og formidling av studenter, yngre forskere og etablerte forskere. Her samles fagfolk og studenter på tvers av fakulteter, kulturer og fag ved Universitetet i Bergen (UiB), til en arena med fokus på forskningsformidling og forskerrekruttering.

Årets hovedtaler er Meltzerprisvinner Cecilie Schou Andreassen som forsker på ulike former for avhengighet. Hennes forskning har nådd millioner av lesere i Norge og ikke minst internasjonalt der blant annet CNNBBC, i Le Monde og The Huffington Post har omtalt hennes forskning på avhengighet. I tillegg til Meltzerdebatten blir det frokostsamtale om «Yngre forskere i akademia» på bibliotek for humaniora og Fantastisk forskning! i Universitetsaulaen, før det hele avsluttes med en konsert. Programmet inneholder alt fra tannpirkere til komplekse klimamodeller – her skulle det med andre ord være noe for enhver smak.

UiBs strategi slår fast at møteplasser blir viktigere fremover. Formidling er ett av universitetets samfunnsoppdrag, sammen med forskning, utdanning og innovasjon. Det er nødvendig med en statusheving for formidling i hele akademia, dersom dette skal få samme posisjon som våre andre samfunnsoppdrag. Det tar vi på alvor. Frem mot 2022 skal kommunikasjon, formidling og samfunnsansvar blir en enda større del av alle fagmiljøers og ansattes virksomhet. Universitetsbiblioteket har også fått ny strategi, også der er formidling en av de viktigste målsettingene.

Kunnskapsdeling blir stadig viktigere og UiB har, som et offentlig forskningsuniversitet, ansvar for å dele vår kunnskap. Derfor har vi satt oss som mål å være ledende i Norge på digital formidling innen 2022. Dette vil vi oppnå ved å delta aktivt i nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid om større forskningsinfrastruktur og forskningssentra, og ved å vektlegge åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata.

Satsningen på medieklyngen Media City Bergen, som åpner i august 2017, er en del av universitetets digitaliseringsprogram, DigUiB, der vi skal samarbeide med byens mediebedrifter for å lære om formidling av ekspertene, nemlig mediene selv. Mediehusene ønsker på sin side å komme tettere på vår forskning og våre digitale undervisningsmetoder for å utveksle erfaringer, og for å bidra til forskningsformidlingen.

Ved UiB har vi en rekke fremragende formidlere, og mange er å finne på dagsprogrammet til Forskning i Front! Disse er opptatt av god formidling, både i møte med studenter i forelesningssalen og i møte med mediene og storsamfunnet.

Forskning i Front, som i år blir arrangert for andre gang, er et forsøk på å skissere konkrete utfordringer, men også finne løsninger på hvordan vi kan løfte forskningsformidlingens status. Studentersamfunnet og Universitetsbiblioteket skal ha takk for å sette disse sentrale spørsmålene på dagsorden. Gjennom dette arrangementet og andre grep, som for eksempel ledersamlingen vår i slutten av denne uken der temaet er formidling, jobber vi for å løfte statusen til formidlingen slik at vi skal nå flest mulig med våre resultater. Lykkes vi med det, vil det være bra for både UiB og samfunnet.

Vi håper å se dere i morgen!

Rektor, Dag Rune Olsen
Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal

 

 

Med fokus på psykisk helse

11. oktober 2016

Oddrun_Samdal_smlI Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) frå 2014 rapporterte kvar femte student at dei slit med psykiske helseplager. Dette er dobbelt så mange som i aldersgruppa for øvrig. Om ein ser på tala berre for dei kvinnelege studentane, er det heile 25 prosent. Tala frå 2014 representerte også tydeleg auke frå den førre undersøkinga, tilbake i 2010, og tala synte også at studentane si psykiske helse har forverra seg meir enn hos den øvrige befolkninga i same aldersgruppe.

Det å bli student inneber eit skifte og for mange er det snakk om relativt store endringar i livet. Ein flyttar gjerne til ein ny by langt vekke frå heimstaden sin, ein flyttar for seg sjølv for fyrste gong og ein skal skape seg eit nytt nettverk og finna nye vener. Samstundes byrjar ein på eit studium, og for mange kan det faglege vera ei stor utfordring som kjem på toppen av alle andre endringar i livet. Som tala ovanfor syner, kan summen av alt dette verta for utfordrande for mange, og vi som utdanningsinstitusjon må vera bevist på kva alle desse utfordringane inneber og leggja til rette for at overgangen til studietida vert enklast mogleg.

Dei seinare åra har dette vore ei sak som har stått høgt på dei studenttillitsvalte sin agenda, både lokalt gjennom Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), Velferdstinget i Bergen (VT) og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), men også nasjonalt gjennom Norsk studentorganisasjon (NSO). I Bergen har det også vore satsa mykje på dette feltet, og SiB har eit solid tilbod både av førebyggande og behandlande tilbod til studentane i Bergen. For at desse tilboda skal nå flest mogleg og dermed ha best mogleg effekt, er det viktig at dei er godt kjente i studentmassen. Som medstudentar, utdanningsinstitusjonar og studentsamskipnad har vi alle eit ansvar for å bidra til ein god informasjonsflyt.

I anledning Verdsdagen for Psykisk helse vil SiB Karriere og Studiemestring arrangere eit gratis seminar for studentar om studiemestring og «generasjon prestasjon». Dette er eit flott initiativ og ein god måte å markera Verdsdagen på. Gjennom dette kurset tilbyr SiB eit lågterskel tilbod til studentane samstundes som dei set fokus på eit viktig tema. Eg vonar flest mogleg vil delta på dette kurset, som truleg vil vera nyttig for oss alle.

Universitetet i Bergen (UiB) er oppteken av, og samarbeider tett med SiB, på dette feltet. I sommar sendte SiB ein søknad til Kunnskapsdepartementet (KD) om midlar til prosjektet Styrking av studenters psykiske helse, trivsel og mestring. Denne søknaden kjem som ei direkte oppfølging av resultata frå SHoT, noko både samskipnaden og utdanningsinstitusjonane i Bergen har teke på alvor og jobbar systematisk med. På denne søknaden er UiB med som partnar og blant fleire tiltak som er på trappene, vert eit konkret samarbeid mellom UiB og SiB om ei mentorordning nemnd. Vi som institusjon skal fortsetje å jobbe tett saman med SiB for å sikre at vi har eit best mogleg tilbod, både førebyggande og behandlande, til studentane i Bergen samstundes som vi arbeider med å rigge det faglege opplegget på riktig måte. I vår nye handlingsplan for læringsmiljø, som gjeld fram til 2022, seier vi at alle studentar ved UiB skal kunne ta del i ein faglig mentorordning innan 2019. Ei mentorordning har lenge vore etterspurt av studentane våre, og vi trur dette vil vera med på å integrera studentane tettare inn i fagmiljø samstundes som det kan bidra til å sikre betre oppfølging og rettleiing for våre studentar. Det å bli sett og få gode faglege råd tenkjer vi er viktig både for studentane sin trivsel og deira læring.

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB

Lykke til med eksamensinnspurten!

12. mai 2016

Oddrun_Samdal_smlEg hugsar framleis studietida som om det var i fjor. Det var ei god tid, ei tid med mykje moro, der eg fekk mange nye venner. Men eg hugsar også godt dagane i slutten av kvart semester, dagane då det var tid for eksamen. Det var både skremmande og motiverande!

Sjølv kor godt ein er forberedt og kor mange timar ein har brukt på lesesalen, trur eg alle kjenner på den kjensla som kjem når det nærmar seg eksamen. Har eg lese nok? Kvifor har eg ikkje brukt fleire timar i kollokviegrupper saman med medstudentane mine!? Hugs at det som regel går mykje betre enn det du fryktar det skal gjera. Eg håpar de tek dykk tid til å pusta litt i desse dagar, og minne dykk sjølv på at det som regel går heilt fint. Det å mestre ein eksamenssituasjon krev erfaring og er noko ein vert betre på etter kvart som åra går, dersom ein tek seg tid til å læra av dei erfaringane ein haustar.

Stadig fleire av dykk gjennomfører no skuleeksamen digitalt. I haustsemesteret 2015 var kring halvparten av desse gjennomført digitalt, noko som gjer oss til leiande på digitalisering av eksamenar i Noreg. Dette gjer vi fordi det har vore ei viktig sak for studenttillitsvalte ved UiB i mange år, og fordi vi trur dette gjer eksamenssituasjonen meir naturleg og dermed også tryggare for dykk som studentar. Eg håpar dette kan bidra til å fjerne eit ekstra stressmoment, samstundes som det bidrar til at dykk får vist fram den kunnskapen og kompetansen de har tileigna dykk.

Her kjem nok tips frå meg som det kan vera nyttige å ta med inn i innspurten:

– Ha fokus på eksamen som ein moglegheit for å vise deg sjølv og andre kva du har lært og ikkje som ein belastning eller eit pliktløp

– Ha fokus på å gjera ditt beste heller enn kva karakter du ønskjer å oppnå

– Lag ein leseplan og diskusjonsplan for kollokviegruppa

– Diskusjonar hjelper deg å formulera kunnskapen og argumentera for den, og dette skapar tryggleik for deg sjølv i at du kan bruke argumenta på eksamen

– Skriv ut svar på tidlegare eksamensoppgåver som ei øving på form og struktur

– Tør å vere sjølvstendig og kritisk reflekterande også på eksamen.

– Snakk med medstudentar, vener, familie og undervisarar om stress og eventuell eksamensangst, og ver open for gode råd.

– Om du føler at presset er vanskeleg å handtere, søk hjelp hos SiB, dei er der for deg!

– Hugs å forberede deg godt dersom du skal ha digital eksamen.

Og heilt til slutt: hugs at på den andre sida av eksamenstida ventar sommaren.

Lykke til med eksamen og deretter nytt semester!

 

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning

 

 

Studiebarometeret – ei rettesnor på vegen mot betre utdanningskvalitet

23. februar 2016

Oddrun_Samdal_smlResultata frå Studiebarometeret til NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, vart lansert 02.02. Tala frå Universitetet i Bergen (UiB) er om lag på landssnittet. I år som i fjor er det medverknad, rettleiing og undervisning som peikar seg ut som det studentane i Noreg jamt over er minst nøgde med, slik er det også. Vi skal ikkje slå oss til ro med at dei overordna tala for UiB er på landssnittet – vi skal nytte resultata til å forstå kvifor vi gjer det godt på enkelte områder og kva vi må gjere for å betre oss på andre.

Master i medievitenskap og Master i Logopedi er dei to studieprogramma ved UiB som har betra seg mest frå 2014 til 2015.  I fjorårets undersøking var det desse to programma som kom dårlegast ut ved UiB. Det er gledeleg å sjå at det arbeidet som er lagt ned på bakgrunn av fjorårets resultat gjev utslag i årets studiebarometer. Det syner at målretta arbeid er nødvendig men det syner også at Studiebarometeret er ei undersøking som det er verdt å lytte til og som bør brukast aktivt av fagmiljø i deira arbeid med studiekvaliteten.

Vi hadde tala frå Studiebarometeret oppe som sak i Utdanningsutvalget (UU) allereie onsdag 03.02. I tida framover vil vi bearbeide og analysere tala og bruke desse systematisk i arbeidet med å heve kvaliteten i utdanningane ved UiB. Studiebarometeret var også sak på årets fyrste møtet i Læringsmiljøutvalet (LMU) ved UiB 10.02. Det vart også orientert om denne saka på møtet i Universitetsstyret 11.02.

I LMU vedtok ein på årets fyrste møte ny handlingsplan for læringsmiljø og som ei direkte oppfølging av utvalet si behandling av Studiebarometeret innlemma ein to tiltakspunkt i tillegg til dei som alt var inne i planen; eitt som dreiar seg om studentdemokratia og eitt om studentmedverknad. Studiebarometeret og andre undersøkingar er og vil halde fram med å vera viktige bakgrunnsdokument i vårt arbeid med å utforme handlingsplanar, delstrategiar og tiltakspunkt som ei oppfølging av vår nye strategi.

Resultata av denne undersøkinga gjev oss som utdanningsleiarar, på alle nivå, gode tilbakemeldingar på korleis studentane oppfattar studieprogramma og studiekvardagen sin – desse attendemeldingane tek vi sjølvsagt på alvor og vi nyttar dei i arbeidet med å bli betre. Eg oppmodar alle leiarar til å setje seg nøye inn i årets resultat for sitt fagmiljø og til å bruke resultata, i dialog med studentrepresentantar, til å bli endå betre.

Vi skal alltid arbeida for å verta betre!

Oddrun Samdal,
viserektor for utdanning

 

UiB er leiande på digitalisering – saman skal vi verta endå betre

17. desember 2015

Oddrun_Samdal_smlDigitalisering er ei viktig prioritering for Universitetet i Bergen (UiB). I den nyleg vedtekne strategien står det blant anna at UiB skal «vera leiande på nye og innovative digitale lærings- og formidlingsformer» og vi har ei målsetjing om at 60 % av alle skriftlege skuleeksamenar ved UiB skal vera digitale innan 2016.

Kvart semester vert det her hjå oss avlagt kring 23000 skuleeksamenar og målet for 2015 var at 30 % av desse skulle vera digitale. Våren 2015 var 17,5 prosent av desse digitale, for haustsemesteret 2015 er dette talet oppe på 48 %, ei betydeleg auking og eit tal som gjer oss til leiande i landet på digitale eksamenar. Attendemeldingane frå studentane etter vårsemesteret der heile 93 % av studentane uttrykte at dei var nøgde er eit signal om at vi er på rett veg.

Det solide arbeidet i heile organisasjonen og særleg det gode samarbeidet mellom KA, SA, IT, EIA og UPED har vore viktig for dei resultata vi no ser. Den gode samhandlinga mellom desse avdelingane har vore avgjerande for den raske framdrifta i prosjekta og for iverksetjing av valte løysingar både for eksamenar, ny læringsplattform og arbeidet med etablering av ein lærings- og formidlingslab i MediaCity Bergen. Vi er også glade for å ha fått på plass eit støtteapparat som tilbyr bistand til produksjon av korte videoar og som tilbyr opplæring i pedagogisk bruk av digitale verktøy til undervisning og formidling. Slik vert vi betre saman.

I 2016 held vi fram med arbeidet og skal lansera vår nye læringsplattform. Plattforma som byggjer på open kildekode-versjonen av Canvas erstattar dagens MiSide og vil leggja til rette for betre dialog, samhandling og læring. Målet er at alle innan utgangen av året skal vera over på den nye plattforma som vi håpar skal bli navet i eit digitalt læringsmiljø både for studentar og tilsette i åra som kjem.

Tett knytt til Media City Bergen vert det også jobba med innhaldsproduksjon og med utforsking av nye og innovative digitale læringsformer. Her blir det jobba med ulike prosjekt, både små og store, men utviklinga av Massive Open Online Courses (MOOCs) har vore ein sentral del og den fyrste Causes of Climate Change hadde over 8000 påmeldte. I desse dagar er det opna for registrering på eit nytt kurs Occupational Heath in Developing Countries og fleire vil koma.

Eit nyleg oppslag i Studvest syner at studentane omfamnar nettsatsinga og det vert slått fast at det er dette studentane vil ha. Der vert det også reist eit spørsmål til landets utdanningsinstitusjonar om kva ein ventar på.

Vi ventar ikkje, og er som tala ovanfor syner allereie godt i gang med å digitalisera kvardagen for deg som student eller tilsett ved UiB. Det vil vi halda fram med i åra som kjem.

Oddrun Samdal,
viserektor for utdanning

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no