Undervisning må bygge på forskning

Dag_Rune_Olsen_smlVed et universitet skal forskningen underst√łtte undervisningen. Det er verken nostalgisk eller utdatert, men begrunnet i at universitetsutdanning skal ta utgangspunkt i aktuell og ny kunnskap.

¬ęEt mantra i universitetsverden er at undervisningen skal v√¶re forskningsbasert¬Ľ, skriver Eva Grinde i Dagens N√¶ringsliv 11.01 om ¬ęNostalgi i akademia¬Ľ og fortsetter: ¬ęDet antas √• borge for undervisningskvalitet i seg selv. P√•standen er ikke s√¶rlig plausibel.¬Ľ. Dette vitner om at Grinde forfekter et utdatert syn p√• forskningsbasert undervisning.

For det f√łrste m√• de pedagogiske virkemidlene og valg av undervisnings- og vurderingsformer som benyttes bygge p√• forskning om hva som faktisk fungerer. I disse dager gj√łr eksempelvis digitale verkt√ły sitt inntog i universitetsutdanningene. Ved Universitetet i Bergen har vi et m√•l om √• v√¶re ledende innen digital l√¶ring og formidling og vi er bevisste p√• at dette p√•virker hvordan vi underviser. For at den omleggingen vi n√• gjennomg√•r skal bli best mulig er det b√•de √łnskelig og fornuftig at arbeidet bygger p√• forskning om hvordan l√¶ringsutbyttet p√•virkes. Vi h√•per derfor at den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i h√łyere utdanning vil peke p√• at √łkt forskning om hva som fremmer l√¶ring er n√łdvendig og at det blir satset p√• Centre for the Science of Learning and Techology (SLATE) og andre slike fagmilj√łer i tiden fremover.

Videre skal undervisningen utf√łres av aktive forskere for √• sikre at kunnskapen som formidles har h√ły aktualitet. Det tar ofte lang tid f√łr ny kunnskap finner veien til l√¶reb√łker. Undervisere uten tilknytningen til forskning vil derfor ha vanskeligere for √• ha oversikt over kunnskapsfronten, noe som ogs√• vil prege undervisningen. ¬ęAlle vet at det b√•de finnes topp forskere som ikke burde sette sin fot i en forelesningssal, og fantastiske forelesere som ikke har publisert en artikkel p√• flere ti√•r¬Ľ, skriver Eva Grinde. Undervisningen p√• et universitet omfatter langt mer enn forelesninger og underviserne har stor frihet til √• velge den mest hensiktsmessige undervisningsformen. Naturligvis er ikke alle toppforskere like egnet til √• forelese, men de kan p√• den andre siden fungere utmerket i veiledning og gruppeundervisning. Selv fremragende forskere som ikke har auditoriet som sin favorittarena kan b√•de virke inspirerende og motiverende i m√łte med studenter n√•r de gir et blikk inn i forskningen de brenner for.

Til sist er det et viktig moment i forskningsbasert undervisning at studentene selv skal ta del i forskningen. Vel s√• viktig som fagkunnskapen de tilegner seg, er innsikten i forskning som analytisk og kreativ prosess. Det er kunnskap og ferdigheter som har stor overf√łringsverdi til andre arbeidsoppgaver de vil m√łte i yrkeslivet. Gjennom √• inkludere studentene i det akademiske fellesskapet vil man kunne motivere og inspirere til videre faglig arbeid, samtidig som den faglig-sosiale dimensjonen ogs√• vil kunne bidra til √• forebygge frafall i studiene. I Dagsavisen kunne man 17.01 lese om en unders√łkelse utf√łrt av Sentio p√• oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) som forteller at ¬ęStudentene f√•r ikke forske¬Ľ. Unders√łkelsen viser at andelen studenter som har deltatt i forskning selv, eller som har hatt muligheten til √• delta, er h√łyest ved de tradisjonelle universitetene. Like fullt er ikke tallene tilfredsstillende og universitetene m√• bli dyktigere til √• inkludere studentene i forskning.

Forskning ‚Äď slik vi kjenner den fra universiteter ‚Äď m√• ikke n√łdvendigvis foreg√• ved universiteter. B√•de i Frankrike og i Tyskland har man offentlige forskningsinstitutter som st√•r for en betydelig del av den grunnleggende og nysgjerrighetsdrevne forskningen. I Russland og Kina har man vitenskapsakademier med omfattende nettverk av forskningsinstitutter. Forskningen de utf√łrer st√•r ikke tilbake for noe universitetsforskning; ulempen er at studenter ikke f√•r ta del i eller kommer i kontakt med forskningen. Statssekret√¶r i det svenske utdanningsdepartementet, Karin R√∂ding, uttrykte stor bekymring under Kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet nylig, for at forskning og utdanning i √łkende grad glir fra hverandre. Det er en bekymring man kan forst√• ettersom forskningen skal og m√• underst√łtte utdanning ved universiteter.

I motsetning til hva Grinde later til √• tro, s√• er vi ikke av den oppfatning at en solid forskningsbase i seg selv borger for h√ły undervisningskvalitet. Derfor arbeider vi med undervisnings- og vurderingsformer som aktiviserer studentene i st√łrre grad enn hva den tradisjonelle forelesningen evner. Vi arbeider for √łkt samarbeid med arbeidslivet om praksis, for at studentene skal ha tilgang til egen mentor, og en meritteringsordning for fremragende undervisere er etablert. Dette er tiltak for √łkt kvalitet i utdanningene som vi ogs√• har spilt inn til¬†Meld. St. 16 (2016‚Äď2017) ‚Äď Kultur for kvalitet i h√łyere utdanning.

Det er begrenset hva vi vet om kunnskapsbehovet 20 √•r frem i tid. Vi vet imidlertid at sv√¶rt mange arbeidsoppgaver, slik vi kjenner i dag, vil v√¶re sterkt endret eller borte. Da m√• vi alts√• evne √• utdanne for en fremtid vi har lite kjennskap til. Gjennom v√•re forskningsbaserte utdanninger utvikler kandidatene generiske ferdigheter som setter dem i stand til √• identifisere fremtidens problemstillinger, og ikke minst finne l√łsninger p√• disse. Forskning handler nettopp om √• utvikle kunnskap for fremtiden og vil i st√łrre grad enn noen gang forme arbeids- og samfunnsliv. Da vil det v√¶re et formidabelt feilgrep √• skille forskning og utdanning.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

7. februar 2017

Stabile tall for UiB i Studiebarometeret

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_sml2016-tallene fra NOKUT sitt √•rlige Studiebarometer ble lansert i dag. N√• skal vi bruke disse resultatene, sammen med andre rapporter og analyser, i v√•rt arbeid med √• f√łlge opp stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i h√łyere utdanning.

Studiebarometeret
viser 2.- og 5. √•rs-studenter sine oppfatninger om kvaliteten i studieprogrammene ved universitetene og h√łyskolene. Disse tallene har etter hvert f√•tt stor oppmerksomhet i sektoren, og er noe som ansatte og ledere ved institusjonene venter spent p√•. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har 43% av de spurte studentene svart, noe som er en fremgang p√• 4 prosentpoeng fra i fjor. Det er bra, og styrker validiteten til en unders√łkelse som denne.

Et annet moment som styrker validiteten, er at de overordnede tallene for UiB er stort sett som i fjor. Det er grunn til √• tro at n√•r andre studenter rapporterer om stort sett det samme som i fjor, s√• er funnene reelle. Endringene fra i fjor til i √•r ved UiB finner man p√• ¬ęmedvirkning¬Ľ (+0,3) og ¬ęrelevans for arbeidslivet¬Ľ (-0,3). Selv om tallene for opplevd medvirkning fortsatt er lave b√•de ved UiB, og i sektoren som helhet, er vi glade for at vi n√• ser en fremgang p√• dette omr√•det. Det er s√¶rlig resultatene p√• sp√łrsm√•let om hvor tilfreds man er med ‚ÄĚmulighet for √• p√•virke innhold og opplegg i studieprogrammet‚ÄĚ og ‚ÄĚhvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp‚ÄĚ som trekker ned.¬† Vi h√•per og tror at det p√•g√•ende arbeidet med √• revidere studieprogrammene ved UiB, der studentene er koblet p√•, vil gi enda bedre resultater p√• ‚ÄĚmedvirkning‚ÄĚ neste gang. Her har studentene god mulighet til √• komme med innspill og meninger om hvordan utdanningene ved UiB b√łr legges opp i tiden fremover.

N√•r det gjelder sp√łrsm√•let om ‚ÄĚrelevans for arbeidslivet‚ÄĚ, har vi en jobb √• gj√łre. Her m√• vi n√• gj√łre analyser for √• sikre at vi setter inn de riktige tiltakene i tiden fremover. Sommeren 2016 leverte en arbeidsgruppe ved UiB en rapport, Praksis i utdanningene ved Universitetet i Bergen, som n√• brukes aktivt i arbeidet med revisjon av studieplanene der m√•let er at praksis skal inn i alle v√•re ¬†utdanninger. Vi h√•per at en rekke av de tiltakene som er foresl√•tt i denne rapporten, vil bidra til √• bedre resultatene for den opplevde relevansen. Det er s√¶rlig resultatene p√• sp√łrsm√•let om man mener at institusjonen ‚ÄĚhar godt samarbeid med arbeidslivet‚ÄĚ, som trekker ned det samlede resultatet i denne kategorien. Vi jobber systematisk med √łkt arbeidslivsrelevans, blant annet gjennom det revitaliserte R√•d for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og h√•per at dette samarbeidet vil f√łre til bedre resultater p√• arbeidslivsrelevans fremover.

Tallene fra Studiebarometeret gir indikasjoner p√• hvilke omr√•der som m√• ha et s√¶rlig fokus i kvalitetsarbeidet ved UiB fremover. Tallene for UiB blir i ukene fremover presentert i l√¶ringsmilj√łutvalget, utdanningsutvalget og universitetsstyret. I tillegg vil fakultetene, instituttene og studieadministrativ avdeling g√• n√¶rmere inn i detaljene for hvert studieprogram. Slik sikrer vi at vi f√•r best mulig innsikt i resultatene. Fagmilj√łene oppfordres til √• analysere funnene og skissere tiltak p√• omr√•der som trenger utvikling. Dataene fra Studiebarometeret vil, sammen med andre unders√łkelser og rapporter, bli brukt i arbeidet med √• utvikle utdanningskvaliteten ved UiB. Vi vil ogs√• se disse tallene n√łye opp mot forslag og forventninger skissert i den nye Meld. St. – Kultur for kvalitet i h√łyrere utdanning, som nylig ble oversendt fra Kunnskapsdepartementet til Stortinget for behandling og vedtak.

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

Oddrun Samdal,
Viserektor for utdanning ved UiB

 

6. februar 2017

Benytt muligheten ‚Äď s√łk impulser ‚Äď dra ut!

Anne_Christine_Johannessen_smlI Handlingsplanen for internasjonalisering som gjelder fra 2016 til 2022 gj√łr vi et overordnet skille mellom ¬ęUiB i verden¬Ľ og ¬ęVerden i UiB¬Ľ. Universitetet i Bergen (UiB) er et internasjonalt forskningsuniversitet med en bred portef√łlje av internasjonalt samarbeid b√•de innen forskning og utdanning. Vi har lange tradisjoner innen utveskling av b√•de studenter og ansatte og er allerede i norgestoppen innen dette feltet. I √•rene som kommer har vi som m√•lsetning √• bli enda bedre.

Denne uken arrangeres det Internasjonal uke ved UiB med ulike arrangementer og informasjonsm√łter rundt omkring p√• de ulike fakultetene. Lurer du p√• hvor man kan dra som UiB-student, eller har du sp√łrsm√•l om hvordan man s√łker seg til et utvekslingsopphold? P√• disse m√łtene vil du som student f√• n√łdvendig praktisk informasjon, h√łre om hvordan arbeidsgivere ser p√• utveksling og f√• inspirerende fortellinger fra tidligere utvekslingsstudenter.

UiB har m√•lsetninger b√•de for studenter som kommer til UiB og som reiser ut fra UiB. Innen 2022 er det v√•rt m√•l at minst 40 prosent av v√•re studenter skal ha v√¶rt p√• et utvekslingsopphold i l√łpet av sin grad. Vi mener at internasjonalisering og at v√•re studenter reiser ut og f√•r internasjonale impulser er viktig for kvalitetene p√• v√•re utdanninger. Dette vil bli stadig viktigere i en tid hvor avstander blir mindre og samfunnet blir stadig mer internasjonalt.

H√łsten 2017 skal vi √•pne et nytt internasjonalt senter p√• Studentsenteret, der fagpersoner som jobber med internasjonale sp√łrsm√•l ved v√•re ulike avdelinger blir samlet. P√• denne m√•ten tror vi at vi kan f√• et √łkt fokus p√• nettopp disse sp√łrsm√•lene.

Som Viserektor for internasjonalisering ved UiB h√•per jeg at du som student ved UiB benytter den fantastiske muligheten du har til √• dra ut i verden og s√łke nye impulser. Slik kan du tilegne deg ny kunnskap, l√¶re spr√•k og kultur og skaffe deg en internasjonal erfaring som ogs√• vil gj√łre deg mer attraktiv i arbeidslivet her hjemme.

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering ved UiB

 

17. januar 2017

Velkommen til Bergen og UiB! / Welcome to Bergen and UiB!

Anne_Christine_Johannessen_smlI dag har vi √łnsket 419 nye internasjonale studenter velkommen til Universitetet i Bergen (UiB). Det er gledelig at vi ser en stadig √łkning i antallet internasjonale studenter, og s√¶rlig gjelder dette v√•rsemesteret (359 i 2015 og 403 i 2016). Det er stadig en utfordring √• skape en bedre balanse mellom antall studenter som kommer til UiB i v√•r- og h√łstsemesteret, s√¶rlig knyttet til bosituasjonen i Studentsamskipnaden. Vi er ogs√• sv√¶rt tilfredse med at studentene som i dag √łnskes velkommen sprer seg godt p√• de ulike fakultetene. Selv om det alltid vil v√¶re noe variasjon, viser √•rets tall at internasjonaliseringsarbeid er noe som blir tatt p√• alvor ved alle fakultetene.

St√łrstedelen av studentene som kommer til UiB, er fra Europa. Likevel er vi sv√¶rt glade for at studentene fordeler seg p√• hele 42 ulike land. Dette er helt i tr√•d med v√•re ambisjoner og viser at samarbeid og fokus p√• internasjonalisering over tid gir resultater. UiB er et internasjonalt forskningsuniversitet, og vi har m√•lsetninger i v√•r strategi om at tallene p√• b√•de ut- og innreisende studenter skal √łkes i √•rene fremover. For at vi skal lykkes med dette, er det viktig at de som kommer til oss f√•r et best mulig opphold. Et mottak slik som det vi har i dag er en viktig arena der de internasjonale studentene f√•r tilgang til informasjon som vil v√¶re nyttig for deres opphold. Tilgang p√• informasjon og ekspertise er ogs√• en viktig grunn til at vi fra h√łsten 2017 f√•r et eget internasjonalt senter p√• Studentsenteret. Senteret gir nye muligheter for √• samle ansatte som jobber med internasjonaliseringssp√łrsm√•l fra ulike avdelinger.

Vi håper at studentene som er kommet til et nytt land, til en ny by og til vårt universitet får et best mulig opphold!

Anne Christine Johannessen,
Viserektor for internasjonalisering ved UiB

Welcome to Bergen and UiB!

Today we welcomed 419 new international students to the University of Bergen (UiB). It is pleasing that we are seeing a steady increase in the number of international students coming to the University of Bergen, especially in the spring semester (359 in 2015 and 403 in 2016). It is still a challenge to create a better balance between the number of students coming to UiB in spring and fall semester, particularly relating to the housing situation in the Student Association. We are also very pleased that students today welcomed spreads well on the various faculties. Although there will always be some variation, this year’s figures shows that internationalization is something that is taken seriously by all faculties.

The majority of students who are coming to UiB are from other European countries. Nevertheless, we are very pleased that the students are divided between 42 different countries. This is fully in line with our ambitions and shows that cooperation and focus on internationalization over time have yielded results. UiB are an international research university, and our goals in the strategy is that both the numbers of those traveling out and those who come in shall increase in future years. For us to succeed in this, it is important that those who come to us get the best possible stay. A reception like the one today is an important arena where these students get access to information that will be useful for their stay. Access to information and expertise is also an important reason why we from fall of 2017 will get an own International Centre at the Student Centre. This center gives us the opportunity to gather employees working on international affairs across different departments

We hope that the students that now are arriving a new country, a new town and to our university will have the possible stay here!

Anne Christine Johannessen,
Vice-Rector for International Affairs

5. januar 2017

¬ęKunsten er verdens nattevakt¬Ľ

Dag_Rune_Olsen_smlDisse ordene tilh√łrer Odd Nerdrum, en til dels kontroversiell kunstner, men ikke desto mindre verdt √• lytte til fordi han forteller oss om verdien av kunst. Kunsten vokter, kunsten er p√• post n√•r det trengs som mest.

Kunst har til alle tider v√¶rt en uatskillelig del av det √• v√¶re menneske og karakteriserer samfunn, noe de tidligste hulemaleriene viser oss. Menneskets evne og behov for √• uttrykke seg gjennom abstrakter og symboler strekker seg minst 75¬†000 √•r tilbake i tid. Det tyder i det minste arkeologiske utgravninger p√•, ikke minst de v√•re egne forskere har gjennomf√łrt ved Blombos Cave i S√łr-Afrika.

Universitetet i Bergen har med sitt sterke humanistiske fagmilj√ł en rik tradisjon for √• studere ulike kunst- og kultur-utrykk fra et teoretisk perspektiv. Men universitetet har ogs√• tatt ansvar for ut√łvende kunst. I 1995 ble Griegakademiet opprettet ved Universitetet i Bergen da Bergen Musikkkonservatoriuim ble en del av universitetet. Griegakademiet har siden utdannet ut√łvende musiker og komponister p√• solid internasjonalt niv√•, bidratt til utvikling av kulturbyen Bergen og etablert verdifulle, gjensidige samarbeid med de viktigste kulturinstitusjonene.

I dag tar vi i mot Kunst- og designh√łgskolen i Bergen, som ved kongelig resolusjon n√• er overf√łrt til Universitetet i Bergen. Institusjonen har utmerket seg over √•r ved √• ha blant landets mest motiverte og hardtarbeidende studenter og en l√¶rerstab som markerer seg nasjonalt og internasjonalt med sin kunst og design. H√ły faglig kvalitet var et viktig argument da universitetsstyret i fjor anbefalte en sammensl√•ing mellom Kunst- og designh√łgskolen i Bergen og Griegakademiet.

Gjennom denne sammensl√•ingen – og opprettelsen av det nye fakultetet – tar universitetet et stort skritt mot et fullverdig fagmilj√ł innen ut√łvende kunst. Fakultetet skal naturligvis videref√łre det solide faglige virke som har preget de to institusjonene hver for seg. Men, fakultetet skal ogs√• bidra til grensesprengende og nye kunstutrykk p√• tvers av lyd og bilde. Slik vil fakultetet, og dermed universitetet, bidra til nyskapende kunst av solid kvalitet.

Kunnskap har det til felles med kunst at det er verdens nattevakt. Men for √• tre inn i denne rollen stilles det h√łye krav til originalitet og kvalitet; krav det nye fakultetet lever opp til fullt og helt, og i tr√•d med Johann Wolfgang von Goethes kompromissl√łse forventninger til kunsten n√•r han sl√•r fast at ¬ęi kunsten er det beste godt nok¬Ľ.

P√• vegne av Universitetet i Bergen er det i dag en stor glede √• √łnske det nye Fakultetet for kunst, musikk og design velkommen p√• post!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

 

4. januar 2017

En riktig god jul og et godt nytt år!

Dag_Rune_Olsen_smlAnne Lise FimreiteOddrun_Samdal_smlAnne_Christine_Johannessen_smlrobertbjerknes_722016 n√¶rmer seg slutten, og julen st√•r igjen for d√łren. Ved Universitetet i Bergen (UiB) ser vi tilbake p√• et innholdsrikt √•r, et √•r som vil forme universitet i √•rene som kommer.

Blant en rekke viktige hendelser vil vi s√¶rlig trekke frem prosessen og vedtaket som f√łrte til at Kunst- og designh√łgskolen i Bergen (KHiB) fra 01.01.2017 blir sl√•tt sammen med Griegakademiet til et nytt Fakultet for kunst, musikk og design. Vi gleder oss og tror det nye fakultetet vil f√łre til en styrking av UiB og de allerede sterke fagmilj√łene.

√Öret har v√¶rt viktig i arbeidet med √• f√łlge opp strategien, ¬ęHav, Liv, Samfunn¬Ľ, og flere nye handlingsplaner er blitt vedtatt. I tillegg er det jobbet mye med en rekke store prosjekter som Helsecampus √Örstadvollen, EnTek-bygg, samlokalisering av klimamilj√łene i Geofysen og Marin klynge.

2016 var ogs√• √•ret da det for f√łrste gang ble tatt opp studenter til et sivilingeni√łrstudium ved UiB. I h√łst startet 25 studenter p√• det integrerte masterprogrammet i havbruk og sj√łmat, som er utviklet i tett samarbeid med H√łgskolen i Bergen, NHH og n√¶ringslivet i regionen.

Et tilbakeblikk er alltid p√• sin plass mot slutten av et √•r, men enda viktigere er det √• rette blikket fremover mot det nye √•ret. Det er mye som tyder p√• at 2017 ogs√• vil bli et begivenhetsrikt √•r ved UiB. Allerede 4. januar √•pnes det nye fakultetet, til v√•ren skal det avholdes nytt rektorvalg og neste h√łst √•pnes Media City Bergen. I tillegg vil arbeidet med en rekke andre st√łrre og mindre prosjekter holde frem i √•ret som kommer, alle med m√•l om √• bidra til utviklingen av UiB.

Vi vil gjerne benytte denne anledningen til √• takke for den enest√•ende innsatsen som hver eneste dag blir lagt ned her ved UiB, b√•de av studenter og ansatte. Det er dere som er selve navet i universitetet og som med nysgjerrighet og p√•gangsmot gyver l√łs p√• nye oppgaver.

F√łr vi starter det viktige arbeidet p√• ny√•ret, skal vi n√• senke skuldrene, ta oss en pust i bakken og nyte h√łytiden som vi er p√• vei inn i.

Vi √łnsker deg som student og ansatt ved UiB en riktig god jul og et godt nytt √•r!

Dag Rune Olsen, Anne Lise Fimreite, Oddrun Samdal, Anne Christine Johannesen og Robert Bjerknes,

Rektoratet ved Universitetet i Bergen


A Merry Christmas and A Happy New Year!

2016 is nearing its end, and Christmas are coming. At the University of Bergen (UiB), we look back on an eventful year, a year that will shape the university for years to come.

Among a number of important events, we would particularly like to highlight the process and the decision that leads to The Bergen Academy of Art and Design from 01.01.2017 being merged with The Grieg Academy and becoming a new Faculty of fine art, music and design. We are looking forward to this and believe that the new faculty will contribute to strengthen these environments.

The year was also important in the effort to implement the strategy, ‚ÄúOcean, Life, Society‚ÄĚ, and several new action plans have been adopted. In addition, it has been worked with a number of major projects such as Health Campus √Örstadvollen, EnTek, collocation of climate researchers in Geofysen and Marin cluster.

2016 was also the year when it was first admitted students to a Siv.Ing-study at UiB. This fall 25 students started on the integrated master’s program in aquaculture and seafood, which is developed in close collaboration with Bergen University College, NHH and businesses in the region.

A look back is always appropriate towards the end of a year, but more importantly it is to look forward into 2017. Much is indicating that 2017 also will be an eventful year at UiB. Already on January 4 we open our new faculty, during the spring there are going to be held a rector-election, and next fall we will open Media City Bergen. In addition, the work on several other larger and smaller projects will continue in the coming year, all with the goal of developing the UiB.

We would like to take this opportunity to thank for the outstanding efforts that every day are being made here at UiB, both by students and staff. It is you who are the core of the university and with curiosity and enthusiasm bursts loose on new tasks.

Before we begin the important work in 2017, we shall now lower our shoulders and enjoy the holidays we now are entering.

We wish you as a student and employee at UiB a Merry Christmas and a Happy New Year!

Dag Rune Olsen, Anne Lise Fimreite, Oddrun Samdal, Anne Christine Johannesen and Robert Bjerknes,

The Rectors at The University of Bergen

22. desember 2016

Universitetenes rolle i samfunnsdebatten

Dag_Rune_Olsen_smlUniversitetet i Bergen (UiB) √łnsker √• bidra med ¬ęKunnskap som former samfunnet¬Ľ, gjennom forskning, utdanning formidling og innovasjon. √Örlig bidrar v√•re forskere til mer enn 12000 medieoppslag og en av de som har v√¶rt mye i media, og som ogs√• har hatt egne tv-serier, er professor Terje Tvedt. Tvedt har ogs√• skrevet boken ¬ęNorske tenkem√•ter¬Ľ, som er en samling av tekster om norske verdensbilder og selvbilder p√• 2000-tallet. Hva er egentlig den norske tenkem√•ten og hvordan ser man p√• verden, og seg selv, her oppe i nord?

Hvordan kan og skal forskning bidra til samfunnet og gj√łr ¬ękravet til nytte¬Ľ noe med innholdet til forskningen? Universitetene og forskere √łnsker √• gj√łre seg mer relevante for omverden. Selv har vi en plan for ¬ęUiB og omverden¬Ľ, men kan avstanden mellom forskere og samfunnet bli for liten ogs√•? Selv nevner Tvedt i sin bok utenrikspolitikken, et annet eksempel som kan nevnes er knyttet til hav og oppdrett, der det har v√¶rt en p√•g√•ende strid mellom politikere og forskningsmilj√łer. Fors√łk p√• √• styre forskning, bevisst eller ubevisst, er sv√¶rt uheldig og kan legge b√•nd p√• akademia som bidragsyter til samfunnet.

Som rektor er jeg opptatt av, og deltar i, debatten om forholdet mellom akademia, politikk og samfunnet rundt oss. Blant annet har jeg v√¶rt positiv til og √łnsket velkommen en debatt om etableringen av et vitenskapsr√•d i Norge. Akademia har tradisjonelt hatt, og m√• fortsette √• ha, en samfunnskorrigerende rolle. For at de skal kunne oppfylle denne rollen er det helt n√łdvendig at en sikrere tilstrekkelig grad av faglig og √łkonomisk autonomi. Slik sikrer vi fri og uavhengig forskning som kan fungere som korreks og som utfordrer etablerte sannheter, verdensbilder og selvbilder. Som et universitet lokalisert utenfor hovedstaden, og dermed med en viss avstand til lovgivende, ut√łvende og d√łmmende myndigheter, har vi et ekstra ansvar for √• ivareta denne rollen. Det er et ansvar vi tar, blant annet gjennom et arrangement som dette.

Er Norge blant de beste i verden b√•de til √• skape fred og til √• delta i krig i andre land? Har offentlighet og lederskap en plan for √• h√•ndtere terrorisme, m√łte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten? Dette er noen av sp√łrsm√•lene som i kveld skal diskuteres av Jonas Gahr St√łre, Torbj√łrn R√łe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt. Debatten vil ha ¬†Tvedts arbeider om norsk id√©historie som utgangspunkt, n√•r UiB sammen med Aschehoug forlag og Stiftelsen Fritt Ord inviterer til debattm√łte p√• Litteraturhuset i Oslo. Gjennom denne type arrangementer √łnsker UiB √• bidra, sammen med gode samarbeidspartnere, til den offentlige debatten. Vi arrangerer og deltar p√• en rekke ting i Bergen men √łnsker n√• ogs√• √• f√• til arrangementer av denne typen i hovedstaden, og dermed ogs√• bidra i st√łrre grad til den nasjonale debatten.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

29. november 2016

Bli med når viktige veivalg skal fattes!

Dag_Rune_Olsen_sml¬ęHovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Likevel, vi m√• tilpasse oss en verden i rask omskiftning¬Ľ, skrev utenriksminister B√łrge Brende i en kronikk i VG tidligere i √•r.

N√• er han ute p√• en turne og √łnsker innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som skal legges frem til v√•ren. Onsdag 23.11 kommer han til Universitetsaulaen i Bergen for √• f√• innspill og du er hjertelig velkommen til √• delta!

I et diskusjonspapir peker utenriksministeren på at den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorligere enn på lenge, vi finner land i krise i våre nærområder, internasjonale spilleregler og samarbeid er under press og vi ser en betydelig forskyvning av makt. Samtidig representerer klimakrisen og knapphet på viktige ressurser mulige årsaker til konflikt.

UiB har lange tradisjoner innen forskning som knytter seg til sentrale og sammensatte samfunnssp√łrsm√•l og ¬ęGlobale samfunnsutfordringer¬Ľ er et av tre satsingsomr√•der i v√•r nye strategi ¬ęHav, Liv, Samfunn¬Ľ som er gjeldende frem til 2022.

Globale samfunnsutfordringer og komplekse problemer, som helse, klima og milj√ł, demokrati, matmangel, terrorisme og migrasjon er komplekse og krever at vi tiln√¶rmer oss disse p√• en helhetlig m√•te. Verden blir stilt overfor stadig flere av disse utfordringene som har til felles at de g√•r p√• tvers av fag, sektorer, landegrenser og forvaltningsniv√•er. Vi tror at n√łkkelen til √• l√łse disse er et utstrakt samarbeid, p√• tvers av disipliner, institusjoner og landegrenser, b√•de innen utdanning og forskning. P√• same vis som at vi som universitet tiln√¶rmer oss dette p√• en helhetlig m√•te vil det kreve at man ogs√• politisk tiln√¶rmer seg disse utfordringene helhetlig. Skal vi lykkes m√• utenrikspolitikken ¬ęsnakke med¬Ľ innenrikspolitikken og det m√• sikres at disse utfordringene ikke faller mellom sektordepartementene.

Som universitet er det v√•rt oppdrag √• medvirke til et samfunn som er bygget p√• kunnskap, ferdigheter og holdninger ‚Äď det skal vi gj√łre gjennom tett samspill med v√•r omverden ‚Äď lokalt, regionalt men ikke minst ogs√• internasjonalt. Et arrangement som dette, der studenter, forskere og andre ansatte, m√łter politisk ledelse og f√•r mulighet til √• p√•virke fremtidig politikk for v√•rt land er helt i kjernen av hva vi √łnsker at et universitet skal v√¶re. Bergen som by og UiB har en lang og stolt tradisjon for internasjonalisering s√• det er helt naturlig at utenriksministeren legger turen innom Universitetet i Bergen (UiB) i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om viktige veivalg for landet v√•rt.

Jeg håper derfor å se mange studenter og ansatte i Aulaen i morgen!

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

22. november 2016

UiB vil √łke antallet utenlandske studenter

Anne_Christine_Johannessen_sml¬ęMediene kan fortelle at en populistisk elite har vedtatt at utlendinger som kommer hit for √• studere skal ha to fordeler: De skal slippe √• betale studieavgift til de norske universitetene. De skal ha fortrinnsrett p√• de offentlige studentboligene.¬Ľ, skriver professor emeritus John ludvig larsen i BA 01. november. Det er riktig at vi ikke har studieavgifter i Norge og det er riktig at det er en boliggaranti for studenter som kommer til Bergen. Det er derimot feil at dette er vedtatt av en ¬ępopulistisk elite¬Ľ.

For det f√łrste er det Stortinget som har vedtatt at det ikke skal v√¶re studieavgifter ved norske universiteter og h√łgskoler. Det er etter hvert bred politiske enighet om dette og det har v√¶rt sterkt press fra norske studenter med Norsk Studentorganisasjon (NSO) i spissen for √• unng√• innf√łringen av en slik studieavgift for internasjonale studenter fra utenfor E√ėS. For det andre har norske studenter selv vedtatt at de √łnsker en boliggaranti for internasjonale studenter som kommer til Bergen.¬†Det er med andre ord heller ikke her en ¬ępopulistisk elite¬Ľ som har vedtatt at det skal v√¶re slik, men studentene selv. Det er Studentsamskipnaden i Bergen(SiB) som stiller denne garantien for studenter som kommer til Bergen etter avtale med utdanningsinstitusjonene i Bergen. At det er mangel p√• studentboliger i Norge b√łr l√łses gjennom √• bygge flere, ikke gjennom √• stenge internasjonale studenter ute fra disse.

Ved v√•rt universitet er internasjonale studenter en helt selvf√łlgelig del av studentmassen og frav√¶r av studieavgifter og garanti om bolig er viktig for at internasjonale studenter skal velge √• komme til Norge, noe ogs√• rapporter blant annet fra NIFU har vist. Som utdanningsinstitusjon er vi derfor b√•de mot innf√łring av en slik studieavgift og for en boliggaranti som sikrer internasjonale studenter som kommer til Bergen tilgang p√• bolig.

Det er et politisk villet, og uttrykt, m√•l √• √łke internasjonaliseringen i h√łyere utdanning. B√•de andelen norske studenter som reiser ut – og andelen som kommer inn. Selv om vi ved Universitetet i Bergen ( UiB) allerede er ganske gode p√• dette sammenlignet med andre norske l√¶resteder har vi ambisjoner om √• bli enda bedre. I v√•r nye strategi, vedtatt av og forankret i universitetsdemokratiet, sl√•s det fast at man √łnsker √• √łke internasjonaliseringen i √•rene som kommer. Innen 2022 skal andelen som reiser ut v√¶re √łkt til 40 prosent mens andelen som kommer til Norge skal ha √łkt med 20 prosentpoeng. Skal vi lykkes med disse m√•lene er det helt avgj√łrende at vi tar godt imot internasjonale studenter som kommer til Norge p√• samme vis som vi forventer at v√•re studenter som reiser ut blir tatt godt imot av v√•re samarbeidspartnere.

Det er vanskelig √• m√•le eksakt hvor mye det koster √• utdanne internasjonale studenter etter gratisprinsippet og hvor mye vi f√•r igjen for dette. Det er heller ikke alt som skal m√•les i kroner og √łre. Internasjonalisering bidrar til √• l√łfte kvaliteten p√• forskning og h√łyere utdanning. Internasjonale studenter som kommer til Bergen bidrar med nye perspektiver og ny innsikt som beriker norske medstudenter. P√• samme m√•te bidrar norske studenter som reiser ut med perspektiver som vil v√¶re nyttig for studenter og fagmilj√łer i andre land.

Akademia er ogs√• en viktig m√•te √• bygge broer og felles forst√•elser p√• tvers av land, kulturer og etnisiteter. Gjennom utveksling av studenter og ansatte kan universitetene og h√łgskolene slik v√¶re med p√• √• skape nettverk p√• tvers – nettverk som kan bidra til √• utvikle verden. “¬ęAkademia er ogs√• en viktig m√•te √• bygge broer og felles forst√•else p√• tvers av land, kultur og etnisiteter.” “Det er vanskelig √• m√•le eksakt hvor mye det koster √• utdanne internasjonale studenter etter gratisprinsippet og hvor mye vi f√•r igjen for dette.”

Innlegget stod f√łrst p√• trykk i papiravisen til Bergensavisen 04.11.2016

Anne Christine Johannessen,

Viserektor for internasjonalisering UiB
4. november 2016

Sammen kan vi l√łse de globale samfunnsutfordringene

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken har jeg deltatt p√•¬†Transatlantic Forum 2016 i Chicago. Mange sterke forskere og en rekke av ledere i Universitets- og h√łgskolesektoren, inkludert statsr√•den, var p√• plass for √• diskutere “Big Challenges – Human Solutions”. I √•r var det humaniora, samfunnsvitenskapene og samfunnsutfordringer som stod p√• agendaen.

Transatlantic Forum, eller Transatlantic Science Week, ble i √•r arrangert for 15. gang. Dette er en viktig arena for √• fremme samarbeidet mellom norske, amerikanske og canadiske institusjoner innen forskning, utdanning og innovasjon. Gjennom denne m√łteplassen f√•r politikkutformere og kunnskapsprodusenter en gylden mulighet til √• m√łtes for √• skape nye nettverk og til √• utvikle tverrfaglige ideer og samarbeid. For UiB er samarbeid sv√¶rt viktig, og vi tror det vil bli stadig viktige i tiden fremover. Vi tror samarbeid, b√•de internt i UiB, men ogs√• med andre institusjoner, er n√łkkelen til √• lykkes med √• bidra i arbeidet med de store utfordringene som verden st√•r overfor. Derfor er vi opptatt av √• bygge gode relasjoner med fremragende utdannings- og forskningsmilj√łer over hele verden og da er en m√łteplass som denne viktig.

√Örets tema var samfunnsfagene og humaniora sin rolle i arbeidet med globale samfunnsutfordringer. Med jevne mellomrom har det de siste √•rene vert debattert hvilken rolle de humanistiske fagene har. Er de relevante for samfunnet? Lever de i sin egen boble? En tidligere debatt i Morgenbladet dreide seg om i hvor stor grad Humaniora bare skulle bidra til √• forst√• problemene eller om de ogs√• skulle bidra til √• finne l√łsningene. Da som n√• tror jeg det er hevet over en tvil at humanister ikke bare kan bidra til √• forst√• problemer, som for eksempel klimakrisen, men de kan og skal ogs√• bidra til √• l√łse dem.

Jeg tror at de humanistiske fagene sammen med samfunnsvitenskapene i st√łrre grad m√• inviteres inn, men de m√• ogs√• selv, med st√łrre selvf√łlgelighet ta en st√łrre og bredere plass i den utfordringsdrevne forskningen. Dette fremhevet jeg i en kronikk i Aftenposten i april. Dette er ogs√• noe Kunnskapsminister Torbj√łrn R√łe Isaksen l√łfter frem i en kronikk i Aftenposten 23.10 under tittelen De humanistiske fagene kan spille en avgj√łrende rolle i arbeidet med √• l√łse store samfunnsutfordringer. Et mer involverende og involvert humaniora vil ogs√• bli helt sentralt i den kommende stortingsmeldingen om humaniora, der UiB har v√¶rt en aktiv bidragsyter gjennom v√•rt innspill til arbeidet med meldingen og i andre former for dialog med Kunnskapsdepartementet. Selv skrev jeg i Nettavisen Khrono om dette temaet tidligere i √•r under tittelen: Humaniora og de store utfordringene i samfunnet.

Ved UiB er vi godt i gang med √• iverksette v√•r strategi. De tre satsingsomr√•dene:¬†marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling, skal ha en flerfaglig og tverrfaglig tiln√¶rming. I tillegg jobber vi med √• utvikle Kunnskapsklynger ‚Äď en arbeidsm√•te som skal bidra til √• heve kvaliteten b√•de p√• forskningen og utdanningen v√•r. Her skal vi samle fagmilj√łer, b√•de interne og eksterne, p√• tvers av disipliner for √• bidra til √• l√łse store utfordringer innen omr√•der som: klima, migrasjon, demografi, milj√ł, energiomstilling, hav, helse osv. I denne miksen av fagmilj√łer skal og m√• humaniora og samfunnsvitenskapene spille en helt sentral rolle. Nasjonalt, og internasjonalt, er det viktig at man gjennom Norges forskningsr√•d og EU mfl. sine forskningsprogrammer st√łtter opp om en slik tverrfaglig satsing innenfor ulike tematiske satsingsomr√•der.

Jeg opplevde √•rets Transatlantic Forum 2016 som en sv√¶rt viktig arena, s√¶rlig med tanke p√• den kommende stortingsmeldingen for humaniora. Ved UiB er b√•de Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet store breddefakulteter, noe som gj√łr at vi har alle forutsetninger for √• lykkes med v√•re m√•lsetninger om √• bidra til √• l√łse globale samfunnsutfordringer i √•rene som kommer.
Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

26. oktober 2016

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no