«Kunsten er verdens nattevakt»

Dag_Rune_Olsen_smlDisse ordene tilhører Odd Nerdrum, en til dels kontroversiell kunstner, men ikke desto mindre verdt å lytte til fordi han forteller oss om verdien av kunst. Kunsten vokter, kunsten er på post når det trengs som mest.

Kunst har til alle tider vært en uatskillelig del av det å være menneske og karakteriserer samfunn, noe de tidligste hulemaleriene viser oss. Menneskets evne og behov for å uttrykke seg gjennom abstrakter og symboler strekker seg minst 75 000 år tilbake i tid. Det tyder i det minste arkeologiske utgravninger på, ikke minst de våre egne forskere har gjennomført ved Blombos Cave i Sør-Afrika.

Universitetet i Bergen har med sitt sterke humanistiske fagmiljø en rik tradisjon for å studere ulike kunst- og kultur-utrykk fra et teoretisk perspektiv. Men universitetet har også tatt ansvar for utøvende kunst. I 1995 ble Griegakademiet opprettet ved Universitetet i Bergen da Bergen Musikkkonservatoriuim ble en del av universitetet. Griegakademiet har siden utdannet utøvende musiker og komponister på solid internasjonalt nivå, bidratt til utvikling av kulturbyen Bergen og etablert verdifulle, gjensidige samarbeid med de viktigste kulturinstitusjonene.

I dag tar vi i mot Kunst- og designhøgskolen i Bergen, som ved kongelig resolusjon nå er overført til Universitetet i Bergen. Institusjonen har utmerket seg over år ved å ha blant landets mest motiverte og hardtarbeidende studenter og en lærerstab som markerer seg nasjonalt og internasjonalt med sin kunst og design. Høy faglig kvalitet var et viktig argument da universitetsstyret i fjor anbefalte en sammenslåing mellom Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet.

Gjennom denne sammenslåingen – og opprettelsen av det nye fakultetet – tar universitetet et stort skritt mot et fullverdig fagmiljø innen utøvende kunst. Fakultetet skal naturligvis videreføre det solide faglige virke som har preget de to institusjonene hver for seg. Men, fakultetet skal også bidra til grensesprengende og nye kunstutrykk på tvers av lyd og bilde. Slik vil fakultetet, og dermed universitetet, bidra til nyskapende kunst av solid kvalitet.

Kunnskap har det til felles med kunst at det er verdens nattevakt. Men for å tre inn i denne rollen stilles det høye krav til originalitet og kvalitet; krav det nye fakultetet lever opp til fullt og helt, og i tråd med Johann Wolfgang von Goethes kompromissløse forventninger til kunsten når han slår fast at «i kunsten er det beste godt nok».

På vegne av Universitetet i Bergen er det i dag en stor glede å ønske det nye Fakultetet for kunst, musikk og design velkommen på post!

Dag Rune Olsen,
Rektor ved UiB

 

4. januar 2017

En riktig god jul og et godt nytt år!

Dag_Rune_Olsen_smlAnne Lise FimreiteOddrun_Samdal_smlAnne_Christine_Johannessen_smlrobertbjerknes_722016 nærmer seg slutten, og julen står igjen for døren. Ved Universitetet i Bergen (UiB) ser vi tilbake på et innholdsrikt år, et år som vil forme universitet i årene som kommer.

Blant en rekke viktige hendelser vil vi særlig trekke frem prosessen og vedtaket som førte til at Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) fra 01.01.2017 blir slått sammen med Griegakademiet til et nytt Fakultet for kunst, musikk og design. Vi gleder oss og tror det nye fakultetet vil føre til en styrking av UiB og de allerede sterke fagmiljøene.

Året har vært viktig i arbeidet med å følge opp strategien, «Hav, Liv, Samfunn», og flere nye handlingsplaner er blitt vedtatt. I tillegg er det jobbet mye med en rekke store prosjekter som Helsecampus Årstadvollen, EnTek-bygg, samlokalisering av klimamiljøene i Geofysen og Marin klynge.

2016 var også året da det for første gang ble tatt opp studenter til et sivilingeniørstudium ved UiB. I høst startet 25 studenter på det integrerte masterprogrammet i havbruk og sjømat, som er utviklet i tett samarbeid med Høgskolen i Bergen, NHH og næringslivet i regionen.

Et tilbakeblikk er alltid på sin plass mot slutten av et år, men enda viktigere er det å rette blikket fremover mot det nye året. Det er mye som tyder på at 2017 også vil bli et begivenhetsrikt år ved UiB. Allerede 4. januar åpnes det nye fakultetet, til våren skal det avholdes nytt rektorvalg og neste høst åpnes Media City Bergen. I tillegg vil arbeidet med en rekke andre større og mindre prosjekter holde frem i året som kommer, alle med mål om å bidra til utviklingen av UiB.

Vi vil gjerne benytte denne anledningen til å takke for den enestående innsatsen som hver eneste dag blir lagt ned her ved UiB, både av studenter og ansatte. Det er dere som er selve navet i universitetet og som med nysgjerrighet og pågangsmot gyver løs på nye oppgaver.

Før vi starter det viktige arbeidet på nyåret, skal vi nå senke skuldrene, ta oss en pust i bakken og nyte høytiden som vi er på vei inn i.

Vi ønsker deg som student og ansatt ved UiB en riktig god jul og et godt nytt år!

Dag Rune Olsen, Anne Lise Fimreite, Oddrun Samdal, Anne Christine Johannesen og Robert Bjerknes,

Rektoratet ved Universitetet i Bergen


A Merry Christmas and A Happy New Year!

2016 is nearing its end, and Christmas are coming. At the University of Bergen (UiB), we look back on an eventful year, a year that will shape the university for years to come.

Among a number of important events, we would particularly like to highlight the process and the decision that leads to The Bergen Academy of Art and Design from 01.01.2017 being merged with The Grieg Academy and becoming a new Faculty of fine art, music and design. We are looking forward to this and believe that the new faculty will contribute to strengthen these environments.

The year was also important in the effort to implement the strategy, “Ocean, Life, Society”, and several new action plans have been adopted. In addition, it has been worked with a number of major projects such as Health Campus Årstadvollen, EnTek, collocation of climate researchers in Geofysen and Marin cluster.

2016 was also the year when it was first admitted students to a Siv.Ing-study at UiB. This fall 25 students started on the integrated master’s program in aquaculture and seafood, which is developed in close collaboration with Bergen University College, NHH and businesses in the region.

A look back is always appropriate towards the end of a year, but more importantly it is to look forward into 2017. Much is indicating that 2017 also will be an eventful year at UiB. Already on January 4 we open our new faculty, during the spring there are going to be held a rector-election, and next fall we will open Media City Bergen. In addition, the work on several other larger and smaller projects will continue in the coming year, all with the goal of developing the UiB.

We would like to take this opportunity to thank for the outstanding efforts that every day are being made here at UiB, both by students and staff. It is you who are the core of the university and with curiosity and enthusiasm bursts loose on new tasks.

Before we begin the important work in 2017, we shall now lower our shoulders and enjoy the holidays we now are entering.

We wish you as a student and employee at UiB a Merry Christmas and a Happy New Year!

Dag Rune Olsen, Anne Lise Fimreite, Oddrun Samdal, Anne Christine Johannesen and Robert Bjerknes,

The Rectors at The University of Bergen

22. desember 2016

Universitetenes rolle i samfunnsdebatten

Dag_Rune_Olsen_smlUniversitetet i Bergen (UiB) ønsker å bidra med «Kunnskap som former samfunnet», gjennom forskning, utdanning formidling og innovasjon. Årlig bidrar våre forskere til mer enn 12000 medieoppslag og en av de som har vært mye i media, og som også har hatt egne tv-serier, er professor Terje Tvedt. Tvedt har også skrevet boken «Norske tenkemåter», som er en samling av tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. Hva er egentlig den norske tenkemåten og hvordan ser man på verden, og seg selv, her oppe i nord?

Hvordan kan og skal forskning bidra til samfunnet og gjør «kravet til nytte» noe med innholdet til forskningen? Universitetene og forskere ønsker å gjøre seg mer relevante for omverden. Selv har vi en plan for «UiB og omverden», men kan avstanden mellom forskere og samfunnet bli for liten også? Selv nevner Tvedt i sin bok utenrikspolitikken, et annet eksempel som kan nevnes er knyttet til hav og oppdrett, der det har vært en pågående strid mellom politikere og forskningsmiljøer. Forsøk på å styre forskning, bevisst eller ubevisst, er svært uheldig og kan legge bånd på akademia som bidragsyter til samfunnet.

Som rektor er jeg opptatt av, og deltar i, debatten om forholdet mellom akademia, politikk og samfunnet rundt oss. Blant annet har jeg vært positiv til og ønsket velkommen en debatt om etableringen av et vitenskapsråd i Norge. Akademia har tradisjonelt hatt, og må fortsette å ha, en samfunnskorrigerende rolle. For at de skal kunne oppfylle denne rollen er det helt nødvendig at en sikrere tilstrekkelig grad av faglig og økonomisk autonomi. Slik sikrer vi fri og uavhengig forskning som kan fungere som korreks og som utfordrer etablerte sannheter, verdensbilder og selvbilder. Som et universitet lokalisert utenfor hovedstaden, og dermed med en viss avstand til lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter, har vi et ekstra ansvar for å ivareta denne rollen. Det er et ansvar vi tar, blant annet gjennom et arrangement som dette.

Er Norge blant de beste i verden både til å skape fred og til å delta i krig i andre land? Har offentlighet og lederskap en plan for å håndtere terrorisme, møte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten? Dette er noen av spørsmålene som i kveld skal diskuteres av Jonas Gahr Støre, Torbjørn Røe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt. Debatten vil ha  Tvedts arbeider om norsk idéhistorie som utgangspunkt, når UiB sammen med Aschehoug forlag og Stiftelsen Fritt Ord inviterer til debattmøte på Litteraturhuset i Oslo. Gjennom denne type arrangementer ønsker UiB å bidra, sammen med gode samarbeidspartnere, til den offentlige debatten. Vi arrangerer og deltar på en rekke ting i Bergen men ønsker nå også å få til arrangementer av denne typen i hovedstaden, og dermed også bidra i større grad til den nasjonale debatten.

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

29. november 2016

Bli med når viktige veivalg skal fattes!

Dag_Rune_Olsen_sml«Hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Likevel, vi må tilpasse oss en verden i rask omskiftning», skrev utenriksminister Børge Brende i en kronikk i VG tidligere i år.

Nå er han ute på en turne og ønsker innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som skal legges frem til våren. Onsdag 23.11 kommer han til Universitetsaulaen i Bergen for å få innspill og du er hjertelig velkommen til å delta!

I et diskusjonspapir peker utenriksministeren på at den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorligere enn på lenge, vi finner land i krise i våre nærområder, internasjonale spilleregler og samarbeid er under press og vi ser en betydelig forskyvning av makt. Samtidig representerer klimakrisen og knapphet på viktige ressurser mulige årsaker til konflikt.

UiB har lange tradisjoner innen forskning som knytter seg til sentrale og sammensatte samfunnsspørsmål og «Globale samfunnsutfordringer» er et av tre satsingsområder i vår nye strategi «Hav, Liv, Samfunn» som er gjeldende frem til 2022.

Globale samfunnsutfordringer og komplekse problemer, som helse, klima og miljø, demokrati, matmangel, terrorisme og migrasjon er komplekse og krever at vi tilnærmer oss disse på en helhetlig måte. Verden blir stilt overfor stadig flere av disse utfordringene som har til felles at de går på tvers av fag, sektorer, landegrenser og forvaltningsnivåer. Vi tror at nøkkelen til å løse disse er et utstrakt samarbeid, på tvers av disipliner, institusjoner og landegrenser, både innen utdanning og forskning. På same vis som at vi som universitet tilnærmer oss dette på en helhetlig måte vil det kreve at man også politisk tilnærmer seg disse utfordringene helhetlig. Skal vi lykkes må utenrikspolitikken «snakke med» innenrikspolitikken og det må sikres at disse utfordringene ikke faller mellom sektordepartementene.

Som universitet er det vårt oppdrag å medvirke til et samfunn som er bygget på kunnskap, ferdigheter og holdninger – det skal vi gjøre gjennom tett samspill med vår omverden – lokalt, regionalt men ikke minst også internasjonalt. Et arrangement som dette, der studenter, forskere og andre ansatte, møter politisk ledelse og får mulighet til å påvirke fremtidig politikk for vårt land er helt i kjernen av hva vi ønsker at et universitet skal være. Bergen som by og UiB har en lang og stolt tradisjon for internasjonalisering så det er helt naturlig at utenriksministeren legger turen innom Universitetet i Bergen (UiB) i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om viktige veivalg for landet vårt.

Jeg håper derfor å se mange studenter og ansatte i Aulaen i morgen!

Dag Rune Olsen,
Rektor, UiB

22. november 2016

UiB vil øke antallet utenlandske studenter

Anne_Christine_Johannessen_sml«Mediene kan fortelle at en populistisk elite har vedtatt at utlendinger som kommer hit for å studere skal ha to fordeler: De skal slippe å betale studieavgift til de norske universitetene. De skal ha fortrinnsrett på de offentlige studentboligene.», skriver professor emeritus John ludvig larsen i BA 01. november. Det er riktig at vi ikke har studieavgifter i Norge og det er riktig at det er en boliggaranti for studenter som kommer til Bergen. Det er derimot feil at dette er vedtatt av en «populistisk elite».

For det første er det Stortinget som har vedtatt at det ikke skal være studieavgifter ved norske universiteter og høgskoler. Det er etter hvert bred politiske enighet om dette og det har vært sterkt press fra norske studenter med Norsk Studentorganisasjon (NSO) i spissen for å unngå innføringen av en slik studieavgift for internasjonale studenter fra utenfor EØS. For det andre har norske studenter selv vedtatt at de ønsker en boliggaranti for internasjonale studenter som kommer til Bergen. Det er med andre ord heller ikke her en «populistisk elite» som har vedtatt at det skal være slik, men studentene selv. Det er Studentsamskipnaden i Bergen(SiB) som stiller denne garantien for studenter som kommer til Bergen etter avtale med utdanningsinstitusjonene i Bergen. At det er mangel på studentboliger i Norge bør løses gjennom å bygge flere, ikke gjennom å stenge internasjonale studenter ute fra disse.

Ved vårt universitet er internasjonale studenter en helt selvfølgelig del av studentmassen og fravær av studieavgifter og garanti om bolig er viktig for at internasjonale studenter skal velge å komme til Norge, noe også rapporter blant annet fra NIFU har vist. Som utdanningsinstitusjon er vi derfor både mot innføring av en slik studieavgift og for en boliggaranti som sikrer internasjonale studenter som kommer til Bergen tilgang på bolig.

Det er et politisk villet, og uttrykt, mål å øke internasjonaliseringen i høyere utdanning. Både andelen norske studenter som reiser ut – og andelen som kommer inn. Selv om vi ved Universitetet i Bergen ( UiB) allerede er ganske gode på dette sammenlignet med andre norske læresteder har vi ambisjoner om å bli enda bedre. I vår nye strategi, vedtatt av og forankret i universitetsdemokratiet, slås det fast at man ønsker å øke internasjonaliseringen i årene som kommer. Innen 2022 skal andelen som reiser ut være økt til 40 prosent mens andelen som kommer til Norge skal ha økt med 20 prosentpoeng. Skal vi lykkes med disse målene er det helt avgjørende at vi tar godt imot internasjonale studenter som kommer til Norge på samme vis som vi forventer at våre studenter som reiser ut blir tatt godt imot av våre samarbeidspartnere.

Det er vanskelig å måle eksakt hvor mye det koster å utdanne internasjonale studenter etter gratisprinsippet og hvor mye vi får igjen for dette. Det er heller ikke alt som skal måles i kroner og øre. Internasjonalisering bidrar til å løfte kvaliteten på forskning og høyere utdanning. Internasjonale studenter som kommer til Bergen bidrar med nye perspektiver og ny innsikt som beriker norske medstudenter. På samme måte bidrar norske studenter som reiser ut med perspektiver som vil være nyttig for studenter og fagmiljøer i andre land.

Akademia er også en viktig måte å bygge broer og felles forståelser på tvers av land, kulturer og etnisiteter. Gjennom utveksling av studenter og ansatte kan universitetene og høgskolene slik være med på å skape nettverk på tvers – nettverk som kan bidra til å utvikle verden. “«Akademia er også en viktig måte å bygge broer og felles forståelse på tvers av land, kultur og etnisiteter.” “Det er vanskelig å måle eksakt hvor mye det koster å utdanne internasjonale studenter etter gratisprinsippet og hvor mye vi får igjen for dette.”

Innlegget stod først på trykk i papiravisen til Bergensavisen 04.11.2016

Anne Christine Johannessen,

Viserektor for internasjonalisering UiB
4. november 2016

Sammen kan vi løse de globale samfunnsutfordringene

Dag_Rune_Olsen_smlDenne uken har jeg deltatt på Transatlantic Forum 2016 i Chicago. Mange sterke forskere og en rekke av ledere i Universitets- og høgskolesektoren, inkludert statsråden, var på plass for å diskutere “Big Challenges – Human Solutions”. I år var det humaniora, samfunnsvitenskapene og samfunnsutfordringer som stod på agendaen.

Transatlantic Forum, eller Transatlantic Science Week, ble i år arrangert for 15. gang. Dette er en viktig arena for å fremme samarbeidet mellom norske, amerikanske og canadiske institusjoner innen forskning, utdanning og innovasjon. Gjennom denne møteplassen får politikkutformere og kunnskapsprodusenter en gylden mulighet til å møtes for å skape nye nettverk og til å utvikle tverrfaglige ideer og samarbeid. For UiB er samarbeid svært viktig, og vi tror det vil bli stadig viktige i tiden fremover. Vi tror samarbeid, både internt i UiB, men også med andre institusjoner, er nøkkelen til å lykkes med å bidra i arbeidet med de store utfordringene som verden står overfor. Derfor er vi opptatt av å bygge gode relasjoner med fremragende utdannings- og forskningsmiljøer over hele verden og da er en møteplass som denne viktig.

Årets tema var samfunnsfagene og humaniora sin rolle i arbeidet med globale samfunnsutfordringer. Med jevne mellomrom har det de siste årene vert debattert hvilken rolle de humanistiske fagene har. Er de relevante for samfunnet? Lever de i sin egen boble? En tidligere debatt i Morgenbladet dreide seg om i hvor stor grad Humaniora bare skulle bidra til å forstå problemene eller om de også skulle bidra til å finne løsningene. Da som nå tror jeg det er hevet over en tvil at humanister ikke bare kan bidra til å forstå problemer, som for eksempel klimakrisen, men de kan og skal også bidra til å løse dem.

Jeg tror at de humanistiske fagene sammen med samfunnsvitenskapene i større grad må inviteres inn, men de må også selv, med større selvfølgelighet ta en større og bredere plass i den utfordringsdrevne forskningen. Dette fremhevet jeg i en kronikk i Aftenposten i april. Dette er også noe Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen løfter frem i en kronikk i Aftenposten 23.10 under tittelen De humanistiske fagene kan spille en avgjørende rolle i arbeidet med å løse store samfunnsutfordringer. Et mer involverende og involvert humaniora vil også bli helt sentralt i den kommende stortingsmeldingen om humaniora, der UiB har vært en aktiv bidragsyter gjennom vårt innspill til arbeidet med meldingen og i andre former for dialog med Kunnskapsdepartementet. Selv skrev jeg i Nettavisen Khrono om dette temaet tidligere i år under tittelen: Humaniora og de store utfordringene i samfunnet.

Ved UiB er vi godt i gang med å iverksette vår strategi. De tre satsingsområdene: marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling, skal ha en flerfaglig og tverrfaglig tilnærming. I tillegg jobber vi med å utvikle Kunnskapsklynger – en arbeidsmåte som skal bidra til å heve kvaliteten både på forskningen og utdanningen vår. Her skal vi samle fagmiljøer, både interne og eksterne, på tvers av disipliner for å bidra til å løse store utfordringer innen områder som: klima, migrasjon, demografi, miljø, energiomstilling, hav, helse osv. I denne miksen av fagmiljøer skal og må humaniora og samfunnsvitenskapene spille en helt sentral rolle. Nasjonalt, og internasjonalt, er det viktig at man gjennom Norges forskningsråd og EU mfl. sine forskningsprogrammer støtter opp om en slik tverrfaglig satsing innenfor ulike tematiske satsingsområder.

Jeg opplevde årets Transatlantic Forum 2016 som en svært viktig arena, særlig med tanke på den kommende stortingsmeldingen for humaniora. Ved UiB er både Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet store breddefakulteter, noe som gjør at vi har alle forutsetninger for å lykkes med våre målsetninger om å bidra til å løse globale samfunnsutfordringer i årene som kommer.
Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

26. oktober 2016

Forskning i Front med avhengighet i fokus

Dag_Rune_Olsen_sml Oddrun_Samdal_smlMeningsbryting og kunnskapsformidling er en forutsetning for utvikling i akademia – og i et demokratisk samfunn. Gjennom vår formidling skal vi bidra med kunnskap som former samfunnet. Forskningsformidlingens status må derfor heves i møte med en fremtid der kunnskapsdeling står sentralt.

Arrangementet Forskning i Front, der Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet forener sine krefter, ønsker å hedre fremragende forskning og formidling av studenter, yngre forskere og etablerte forskere. Her samles fagfolk og studenter på tvers av fakulteter, kulturer og fag ved Universitetet i Bergen (UiB), til en arena med fokus på forskningsformidling og forskerrekruttering.

Årets hovedtaler er Meltzerprisvinner Cecilie Schou Andreassen som forsker på ulike former for avhengighet. Hennes forskning har nådd millioner av lesere i Norge og ikke minst internasjonalt der blant annet CNNBBC, i Le Monde og The Huffington Post har omtalt hennes forskning på avhengighet. I tillegg til Meltzerdebatten blir det frokostsamtale om «Yngre forskere i akademia» på bibliotek for humaniora og Fantastisk forskning! i Universitetsaulaen, før det hele avsluttes med en konsert. Programmet inneholder alt fra tannpirkere til komplekse klimamodeller – her skulle det med andre ord være noe for enhver smak.

UiBs strategi slår fast at møteplasser blir viktigere fremover. Formidling er ett av universitetets samfunnsoppdrag, sammen med forskning, utdanning og innovasjon. Det er nødvendig med en statusheving for formidling i hele akademia, dersom dette skal få samme posisjon som våre andre samfunnsoppdrag. Det tar vi på alvor. Frem mot 2022 skal kommunikasjon, formidling og samfunnsansvar blir en enda større del av alle fagmiljøers og ansattes virksomhet. Universitetsbiblioteket har også fått ny strategi, også der er formidling en av de viktigste målsettingene.

Kunnskapsdeling blir stadig viktigere og UiB har, som et offentlig forskningsuniversitet, ansvar for å dele vår kunnskap. Derfor har vi satt oss som mål å være ledende i Norge på digital formidling innen 2022. Dette vil vi oppnå ved å delta aktivt i nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid om større forskningsinfrastruktur og forskningssentra, og ved å vektlegge åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata.

Satsningen på medieklyngen Media City Bergen, som åpner i august 2017, er en del av universitetets digitaliseringsprogram, DigUiB, der vi skal samarbeide med byens mediebedrifter for å lære om formidling av ekspertene, nemlig mediene selv. Mediehusene ønsker på sin side å komme tettere på vår forskning og våre digitale undervisningsmetoder for å utveksle erfaringer, og for å bidra til forskningsformidlingen.

Ved UiB har vi en rekke fremragende formidlere, og mange er å finne på dagsprogrammet til Forskning i Front! Disse er opptatt av god formidling, både i møte med studenter i forelesningssalen og i møte med mediene og storsamfunnet.

Forskning i Front, som i år blir arrangert for andre gang, er et forsøk på å skissere konkrete utfordringer, men også finne løsninger på hvordan vi kan løfte forskningsformidlingens status. Studentersamfunnet og Universitetsbiblioteket skal ha takk for å sette disse sentrale spørsmålene på dagsorden. Gjennom dette arrangementet og andre grep, som for eksempel ledersamlingen vår i slutten av denne uken der temaet er formidling, jobber vi for å løfte statusen til formidlingen slik at vi skal nå flest mulig med våre resultater. Lykkes vi med det, vil det være bra for både UiB og samfunnet.

Vi håper å se dere i morgen!

Rektor, Dag Rune Olsen
Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal

 

 

17. oktober 2016

Med fokus på psykisk helse

Oddrun_Samdal_smlI Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) frå 2014 rapporterte kvar femte student at dei slit med psykiske helseplager. Dette er dobbelt så mange som i aldersgruppa for øvrig. Om ein ser på tala berre for dei kvinnelege studentane, er det heile 25 prosent. Tala frå 2014 representerte også tydeleg auke frå den førre undersøkinga, tilbake i 2010, og tala synte også at studentane si psykiske helse har forverra seg meir enn hos den øvrige befolkninga i same aldersgruppe.

Det å bli student inneber eit skifte og for mange er det snakk om relativt store endringar i livet. Ein flyttar gjerne til ein ny by langt vekke frå heimstaden sin, ein flyttar for seg sjølv for fyrste gong og ein skal skape seg eit nytt nettverk og finna nye vener. Samstundes byrjar ein på eit studium, og for mange kan det faglege vera ei stor utfordring som kjem på toppen av alle andre endringar i livet. Som tala ovanfor syner, kan summen av alt dette verta for utfordrande for mange, og vi som utdanningsinstitusjon må vera bevist på kva alle desse utfordringane inneber og leggja til rette for at overgangen til studietida vert enklast mogleg.

Dei seinare åra har dette vore ei sak som har stått høgt på dei studenttillitsvalte sin agenda, både lokalt gjennom Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), Velferdstinget i Bergen (VT) og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), men også nasjonalt gjennom Norsk studentorganisasjon (NSO). I Bergen har det også vore satsa mykje på dette feltet, og SiB har eit solid tilbod både av førebyggande og behandlande tilbod til studentane i Bergen. For at desse tilboda skal nå flest mogleg og dermed ha best mogleg effekt, er det viktig at dei er godt kjente i studentmassen. Som medstudentar, utdanningsinstitusjonar og studentsamskipnad har vi alle eit ansvar for å bidra til ein god informasjonsflyt.

I anledning Verdsdagen for Psykisk helse vil SiB Karriere og Studiemestring arrangere eit gratis seminar for studentar om studiemestring og «generasjon prestasjon». Dette er eit flott initiativ og ein god måte å markera Verdsdagen på. Gjennom dette kurset tilbyr SiB eit lågterskel tilbod til studentane samstundes som dei set fokus på eit viktig tema. Eg vonar flest mogleg vil delta på dette kurset, som truleg vil vera nyttig for oss alle.

Universitetet i Bergen (UiB) er oppteken av, og samarbeider tett med SiB, på dette feltet. I sommar sendte SiB ein søknad til Kunnskapsdepartementet (KD) om midlar til prosjektet Styrking av studenters psykiske helse, trivsel og mestring. Denne søknaden kjem som ei direkte oppfølging av resultata frå SHoT, noko både samskipnaden og utdanningsinstitusjonane i Bergen har teke på alvor og jobbar systematisk med. På denne søknaden er UiB med som partnar og blant fleire tiltak som er på trappene, vert eit konkret samarbeid mellom UiB og SiB om ei mentorordning nemnd. Vi som institusjon skal fortsetje å jobbe tett saman med SiB for å sikre at vi har eit best mogleg tilbod, både førebyggande og behandlande, til studentane i Bergen samstundes som vi arbeider med å rigge det faglege opplegget på riktig måte. I vår nye handlingsplan for læringsmiljø, som gjeld fram til 2022, seier vi at alle studentar ved UiB skal kunne ta del i ein faglig mentorordning innan 2019. Ei mentorordning har lenge vore etterspurt av studentane våre, og vi trur dette vil vera med på å integrera studentane tettare inn i fagmiljø samstundes som det kan bidra til å sikre betre oppfølging og rettleiing for våre studentar. Det å bli sett og få gode faglege råd tenkjer vi er viktig både for studentane sin trivsel og deira læring.

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB

11. oktober 2016

Bedre enn vårt rykte!

Dag_Rune_Olsen_smlForrige uke kom Times Higher Edudation (THE) sin universitetsrangering for 2016. Blant universitetene som troner på toppen inngår rangeringer som en del av merkevarebyggingen, men har de egentlig verdi ut over det?

De fleste vil mene at rangeringene byr på lite informasjon om utdanningskvalitet. Karolinska Institutet i Stockholm, som plasserer seg trygt i øverste divisjon blant nordiske universiteter, stod for noen år siden i fare for å miste eksamensretten i sykepleierutdanningen etter en gjennomgang utført av det svenske motstykket til NOKUT. I THE-rangeringen inngår forholdet mellom antall lærere og antall studenter. Tanken er at flere lærere pr. student gir bedre utdanningskvalitet. Ved Det juridiske fakultet, ved Universitetet i Bergen (UiB), er dette forholdstallet mer ugunstig enn på noen av våre andre masterprogrammer. Likevel skårer nettopp denne utdanningen jevnt høyt i Studiebarometeret.

Omdømme er et sentralt element i de fleste rangeringene, slik også i THE-rangeringen. Det er krevende for mindre universiteter i periferien å skåre høyt på denne indikatoren og vil uansett kreve betydelig innsats og resurser avsatt til merkevarebygging.  Spørsmålet er om dette er vel anvendte penger for norske universiteter og om det gir faglig uttelling.

THE-rangeringen er trolig best på sin beskrivelse av forskning. Omfang av forskning, siteringer og internasjonalt samarbeid er alle forhold som er av interesse når forskning skal evalueres og som inngår i THE-rangeringen. Omfang er lett å måle; kvalitet verre. Siteringer er imidlertid det nærmeste vi kommer da det forteller om forskningens internasjonale gjennomslag og interessen resultatene vekker i det vitenskapelige miljøet. Derfor er det gledelig at UiB er rangert som nummer 117 i verden målt etter siteringer av vår forskning, marginalt bedre enn Universitetet i Oslo (UiO) og solid foran Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Målt etter internasjonalt forskningssamarbeid rangerer vi også blant de 200 fremste universitetene.  Siteringer forteller hvor interessant vår forskning er for det internasjonale vitenskapelige miljø, hvilket gjennomslag forskningen vår har og er det nærmeste vi kommer en kvalitetsindikator for forskning. Årets plassering er også en klar fremgang siden i fjor da vi var rangert som nummer 138 målt etter siteringer.

Siteringer er vel og bra, men har liten interesse og betydning ut over en snever vitenskapelig krets. Det er en yndet innvending mot sitering som mål på forskningskvalitet, særlig blant de som mener at industrisamarbeid, oppdragsforskning, og næringsutvikling tillegges for liten vekt av norske universiteter.  Da kan det være nyttig å låne øre til Produktivitetskommisjonen som i sin andre rapport viser til en klar sammenheng mellom vitenskapelig kvalitet, målt som siteringer, og nasjonens innovasjonsevne. Derfor er kommisjonen opptatt av kvalitet og utdyper: «Tildelingene fra Forskningsrådet må i større grad vektlegge vitenskapelig kvalitet framfor andre hensyn». Produktivitetskommisjonen er ikke alene om å understreke betydningen av høy vitenskapelig kvalitet. Det samme gjør en rekke rapporter og analyser i regi av Norges forskningsråd de siste årene.

I sommer satte kunnskapsministeren ned en ekspertgruppe som skal se på hvordan Norges forskningsråd tildeler forskningsmidler. I en pressemelding uttalte statsråd Torbjørn Røe Isaksen at: «Regjeringen har satset mye på forskning. Jeg er opptatt av at samfunnet skal få mest mulig forskning av høy kvalitet». UiB støtter opp under en slik ambisjon.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiB

 

27. september 2016

Brasil – et land med muligheter

Dag_Rune_Olsen_smlAnne_Christine_Johannessen_smlDenne uken deltar vi, sammen med en rekke andre sentrale aktører i UH-sektoren, på en delegasjonsreise til Brasil i regi av Kunnskapsdepartementet. Her møter vi forskningsinstitusjoner, universiteter og brasilianske myndigheter. Den faglige delen av programmet er utarbeidet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd (NFR), etter innspill fra norske universiteter og høgskoler. I Brasilia møtte kunnskapsministerens delegasjon, hvor også rektorene inngår, de føderale utdannings- og forskningsmyndighetene. Statssekretær Alvaro Prata uttrykte stor tilfredshet med hvordan UiB hadde tatt imot nær et hundretall studenter gjennom “Science without borders”-programmet. Programmet ble etablert i 2013 i den hensikt å skaffe flere brasilianske unge høyere utdanning samt internasjonal erfaring. Tidligere president Dilma Rousseff var personlig engasjert i etableringen av programmet.

I Saõ Paulo og Rio de Janeiro står møter med universiteter og fagseminar på programmet. UiB har allerede samarbeid med brasilianske forskere og institusjoner. Blant annet innen geovitenskap har UiB tett samarbeid med Universitetet i Saõ Paulo (USP), og SIU og Brazilian Federal Agency for Support and Evaluation of Graduate Education (CAPES) finansierer i felleskap prosjektet Integrated orogen-sedimentary basin studies.

Brasil er en viktig del av regjeringens strategi for forskning og utdanning med BRICS-landene samt Japan (PANORAMA-strategien). Derfor var det viktig at NFR og FAPESP (Brasils forskningsråd) inngikk en samarbeidsavtale under besøket. Også for UiB har internasjonalisering, både innen utdanning og forskning, høy prioritet. I vår nye Handlingsplan for internasjonalisering heter det blant annet at: «(…) og i tillegg legges det vekt på å styrke relasjoner og samarbeid med partnere i USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika i tråd med nasjonale prioriteringer (…)».

For å lykkes med å nå våre mål innenfor internasjonalisering er det viktig for oss å delta på slike reiser som kan bidra til å videreutvikle nåværende samarbeid, men også åpne dører og bygge strukturer for nye fremtidige samarbeid.

I en verden med stadig skjerpet konkurranse må vår utdanning og forskning holde et høyt nivå. Da er det viktig å huske på at Bergen er en liten by, i et lite land og at det er viktig at våre studenter og ansatte drar ut for å få impulser og bygger nettverk som kan bidra til å heve kvaliteten vår.

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Anne Christine Johannesen
Viserektor for internasjonalisering, UiB

 

 

 

22. september 2016

Universitetet i Bergen
Rektors kontor
E-post: rektor@uib.no